Jeg vil bli mamma!

[monson]

 

Du trenger ikke å spørre andre om slike ting.. gjør hva du vil, du skal ikke tenke på økonomi eller det rundt deg. tenk på deg! det fikk jeg beskjed om når jeg fikk vite at jeg var gravid. 

 

 

Anonymous poster hash: b1afc...682

 

"Du skal ikke tenke på økonomi??" Fysørn hvordan råd er det å gi? Herrlighet.. Skjønner ikke hva det er som feiler folk jeg! 

 

Virker som om folk tenker igjennom det å få et dyr, (hund, hest eller katt) mye mere enn det å få barn! Hvordan fungerer det egentlig ?? 

 

Og ikke tenke på økonomi "eller det rundt deg" (hva nå enn den settningen betyr) ?… 

 

Det henger ikke på greip! huff.. 

[Fru.Frøken]

 

Du trenger ikke å spørre andre om slike ting.. gjør hva du vil, du skal ikke tenke på økonomi eller det rundt deg. tenk på deg! det fikk jeg beskjed om når jeg fikk vite at jeg var gravid. 

 

 

Anonymous poster hash: b1afc...682

 

Det er forskjell på uplanlagt gravid og å planlegge barn i så ung alder. Er man allerede gravid så står man ovenfor et litt annet valg, er man ikke gravid så kan man planlegge det bedre og vente noen år.

[Anonym bruker]

Vent!
Til og med når alt er på stell og med en god mann og barnefar, så er det utrolig krevende og selvutslettende å få barn. I en alder av 17/18 år, har du vel ikke egentlig funnet deg selv skikkelig enda, så det blir en personlig krise å få barn inn i livet nå. 

Lev livet, få et par år til på baken og se hva verden har å by på, før du får barn.  

Anonymous poster hash: d21df...83a

[AnTiLoPeSvIn]

 

 

 

Tullprat. Neste uke vil du bli astronaut eller baker.

Du burde ikke uttal deg om ting du ikke vet noe om.Mødre kan komme i alle aldre, det er du som vet best om du er klar eller ikke :-) En mor på 18 kan være like god som en mor på 27? Anonymous poster hash: 6a0fc...673

Nei.

Det kan det nettopp, veldig barnslig oppførsel på deg. Ser du har kommentert mye tull rundt på forskjellige tråder. Anonymous poster hash: 6a0fc...673

vel.. tross alt er det sug lut du skriver med hehe

[Anonym bruker]

Jeg hadde kjeeempelyst på baby når jeg var 19. Men var heldigvis fornuftig, og ventet til jeg var 29. VENT!

Anonymous poster hash: 70912...5ae

[Gjest Sekretøsa]

Jeg ble gravid når jeg var 18 og syntes det var helt fantastisk!! Var ikke planlagt, men en glipp. Fikk henne når jeg var 19. Hadde samboer, Eide eget hus, hadde jobb og bil...det var kjempeidyll de to første ukene, så kom kolikken som aldri ga seg, helsesøster som sa "det er sånn det er å ha barn"... Ungen grein og grein, legen gjorde ingenting. Jeg hadde såvidt Internett så det var ikke bare å google seg frem til svarene. I ettertid har hun påvist melkeallergi, ikke rart ungen hadde vondt! der gikk jeg! dag inn og dag ut, og bar på ingen som aldri var stille. Det gjorde noe med meg, jeg måtte bli voksen og det fort! samboeren min derimot så ikke til å henge med mentalt! han klagde på at jeg hadde endret meg, jeg var blitt så ansvarlig og voksen.... Men man har ikke noe valg, man bare må! det ER tøft å ha barn, og jeg elsker alle sammen like høyt, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg fikk barn altfor altfor tidlig! jeg burde ventet i hvertfall 5 år. Da hadde jeg forstått at jeg ikke kunne være sammen med barnefaren, at vi ikke passet sammen overhodet....

 

Nå er jeg gift med far til mine to yngste, han er endel år eldre enn meg og derfor passer vi mentalt mye bedre sammen. Men jeg har vært stuck i mammarollen i snart ti år og har gått glipp av så uendelig mye! jada! jeg har fått mye gleder i livet via mine barn,men jeg har aldri hatt sjansen til å bare være meg!

 

 

Tenk deg nøye om, det finnes ingen returmulighet....

[MammantilNurket]

Jeg forstår ikke helt hva du vil med innlegget ditt for det virker jo som du har bestemt deg. Erfaringsmessig er det tilnærmet umulig å få en sta tenåring til å ombestemme seg.

Jeg synes imidlertid at det er merkelig at du frivillig vil sette deg i en situasjon som de fleste unge jenter frykter mer enn noe annet. Lykke til!

Forøvrig 35 år med baby på 6 mnd+kjekk samboer. Har studert fem år på heltid og fire år på deltid. Levd livet i inn- og utland, reist, vært gift en gang før, hus på landet og god økonomi. Been there, done that, got the T-shirt

Endret 14. januar 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

En 18 åring kan aldri være en like god mor som en på 27. Aldri! Har med livserfaring å gjøre. Du kan bli en så god mor du kan utifra din unge alder men tro absolutt ikke at du blir en like god som ei på 30. Jeg var 31 år og aldri i livet om jeg som 18 åring ville blitt en god mor ( selv om jeg var en normal 18 åring med skole, ekstrajobb, fast kjæreste i halvannet år)

 

Anonymous poster hash: 13858...72b

[Anonym bruker]

Kan du forsørge deg selv? Betale strøm, telefon, husleie? Om du kan det,- kan du i TILLEGG legge til alle kostnader for et barn? Og hva med TID til og passe et barn? Du må jo enten studere eller jobbe når barnet fyller et år. Hvordan har du tenkt og ordne det? Man får ikke studietilbud og barnehageplass "kastet" etter seg, selv om man har barn..

 

Og jobber for en uten utdanning, som ikke er utenom barnehagens åpningstid er nesten umulig og få...... Og selv om du har "mannen i ditt liv" akkurat nå, er oddsen STOR for at han om noen år IKKE er mannen i ditt liv. Dere er så unge og sjansen for at dere utvikler dere i takt og/eller likt/i samme retning er veldig usannsynlig. Jo eldre man er,- jo mindre endrer man seg mtp interesser, etiske og moralske holdninger og samfunnsoppfatninger osv osv, og derfor er det større sjans for at "mannen i ens liv" er den rette også ut livet, da man vil finne en mann som "passer" disse samme idealene...

 

Har du vært aupair? Ta et år i utlandet, lær språk og kjenn på kroppen hvordan det er og ha ansvar for barn.. Man kan si at "men det er ikke ens egne";- og det er noe i det,- men mengde jobb og ansvar er ikke MINDRE med egne barn... Var en utrolig stor tankevekker for meg.. Man kan "ønske seg" til familier med småbarn,- så du har alle muligheter..

 

Jeg skjønner at du føler at med og "leve livet" så tenker man på drikking, festing og ubekymret farting. Men vi "eldre" tenker ikke på det. Vi tenker på alle feil og prøvelser man BØR og MÅ gjennom før man blir voksen, og hvor ille det kan gå om et barn må være med på dette. I stedet for at du kun har deg selv og tenke på. Som barnløs kan man prøve og feile på flere studier, man kan prøve og flytte og bo flere steder, alt uten at man ødelegger stabilitet og ro i et barns liv..... Man kan teste ut livet i et annet land, i en annen by. Man kan prøve ut ulike jobber og man kan "finne seg selv" uten og måtte bekymre seg for at et barn hele tiden skal ha trygge og stabile rammer....

 

Jeg er sjeleglad jeg ventet til etter jeg hadde utdannet meg, jobbe litt, bodd flere steder og funnet ut HVA jeg ville bli og hvor jeg ville bo,- før jeg fikk barn. Allikevel kjenner jeg at jeg skulle ha ventet LITT til. Jeg hadde ikke fast jobb, og brukte nesten hele permisjonen på jobbleting og ta opp fag for og få en godkjent utdanning. Det var slitsomt,- og tok fra meg mye kos, ro og glede i barseltiden...har tre venner som fikk sine første barn mellom 34 og 37. De har to og tre barn nå, er unge og spreke og livlige mødre. Du har god tid. Du blir bare yngre og yngre i kropp og sinn i årene fremover...Men mer og mer voksen og moden mtp holdninger, meninger og trygghet på deg selv.

Anonymous poster hash: 9cb17...5b6

[Anonym bruker]

Jeg ble selv mor som 20 åring, og må si jeg signerer alle som ber deg vente!

Heldigvis var bf mange år eldre enn meg så jeg fikk mye "gratis" iform av at han hadde eget hus, stabil inntekt, biler, var veldig voksen og fornuftig osv. Uten ham hadde det aldri gått så bra som det har gjort!

Jeg er i dag 34 år og har fått 3 barn etter jeg ble voksen. Selv om tenåringen er helt fantastisk og god på alle måter så har jeg ofte sagt at hvis jeg var garantert å få akkurat henne senere i livet så hadde jeg ventet til JEG hadde mer å tilby henne.

 

Etter bruddet med hennes far ble ting veldig vanskelig. Jeg hadde ingen god utdannelse, ingen god inntekt, og jeg hadde ikke fått rast fra meg. Det har vært en tøff kamp, og det unner jeg ingen.

 

Hi; du er fortsatt tenåring! Bare det i seg selv burde være grunn nok til å vente!

 

Anonymous poster hash: bc9be...e13

[Mamma_til_2]

Anbefaler deg og sjekke om det går og få låne en slik robotbaby på legekontoret eller en helsestasjon, ha den en helg eller en uke en mnd, så når det er over så kan du tenke baby på nytt! det er ikke en dans på roser.

[Anonym bruker]

 

 

"Det har tatt mye lengere tid for de og komme til 20årene enn det, det gjorde for oss, som levde uten spedbarn og små barn.. "

 

Øh, hæ?

Så man blir ikke gamlere av å få barn tidlig? Står tiden stille? ;-)

Det er rart.... Jeg nærmer med da snart 30...

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Ja, man kan nesten si at tiden står litt stille.. De, må jo trossalt være med barna sine, og ikke dra ut hver helg, reise, eller ha "mange" forhold, feste ha det gøy, og det som hører med i sent tennårene/tidlig 20årene..

 

Både jeg og de fleste av mine venner, har reist, de har bodd i utlandet i flere år og bodd i andre deler av Norge. De/vi har opplevd mye på de årene, de andre vennene mine var hjemme med barna sine..

 

Klart man henger etter sosialt, når man ikke får vært med på å utvikle seg selv helt.. Det er MYE de har gått glipp av, når det gjelder livserfaring..

Jaja, du kan si hva du vil, men som sagt, jeg nærmer meg tredve og mitt eldste barn er 11. Så tiden har ikke stått mye stille her du gitt ;-)

Jeg ser poenget ditt, men det kan ha noe med det jeg faktisk rakk å gjøre FØR jeg ble mamma.

Fra jeg var 14 til jeg var 18 var jeg på masse utvekslinger, både gjennom kommune og andre byråer. Mamma og pappa har også vært flink til å ta meg med ut i verden. Jeg bodde i to forskjellige byer (hjemmefra) på 1./2. året på videregående for å kunne bli det jeg ville. Rakk også å få med meg en fest (eller tjue).

Så jeg må si jeg aldri har følt at jeg henger etter sosialt. Har alltid hatt tid til å møte venner, enten de kom til meg, eller jeg kom til dem, med og uten baby....

 

Anonymous poster hash: 80205...356

[monson]

 

 

"Det har tatt mye lengere tid for de og komme til 20årene enn det, det gjorde for oss, som levde uten spedbarn og små barn.. "

 

Øh, hæ?

Så man blir ikke gamlere av å få barn tidlig? Står tiden stille? ;-)

Det er rart.... Jeg nærmer med da snart 30...

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Ja, man kan nesten si at tiden står litt stille.. De, må jo trossalt være med barna sine, og ikke dra ut hver helg, reise, eller ha "mange" forhold, feste ha det gøy, og det som hører med i sent tennårene/tidlig 20årene..

 

Både jeg og de fleste av mine venner, har reist, de har bodd i utlandet i flere år og bodd i andre deler av Norge. De/vi har opplevd mye på de årene, de andre vennene mine var hjemme med barna sine..

 

Klart man henger etter sosialt, når man ikke får vært med på å utvikle seg selv helt.. Det er MYE de har gått glipp av, når det gjelder livserfaring..

Jaja, du kan si hva du vil, men som sagt, jeg nærmer meg tredve og mitt eldste barn er 11. Så tiden har ikke stått mye stille her du gitt ;-)

Jeg ser poenget ditt, men det kan ha noe med det jeg faktisk rakk å gjøre FØR jeg ble mamma.

Fra jeg var 14 til jeg var 18 var jeg på masse utvekslinger, både gjennom kommune og andre byråer. Mamma og pappa har også vært flink til å ta meg med ut i verden. Jeg bodde i to forskjellige byer (hjemmefra) på 1./2. året på videregående for å kunne bli det jeg ville. Rakk også å få med meg en fest (eller tjue).

Så jeg må si jeg aldri har følt at jeg henger etter sosialt. Har alltid hatt tid til å møte venner, enten de kom til meg, eller jeg kom til dem, med og uten baby....

 

Anonymous poster hash: 80205...356

 

Klart du ikke føler at du henger igjen sosialt sett.. Men, jeg merker det på det lille du skriver i innleggene dine tillogmed! 

 

Og jeg kan love deg at vennene dine som får sine første barn nå. De merker det de også, men såklart sier de det ikke til deg.. 

 

(Om du har venner som venter til de er i 30åra før de får barn såklart..)

[Anonym bruker]

Ikke hør på Dib damer, de har ikke noe liv. Har du lyst på varm, go for it!

 

Anonymous poster hash: e7552...90d

[Anonym bruker]

Edit....Barn

 

Anonymous poster hash: e7552...90d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

"Det har tatt mye lengere tid for de og komme til 20årene enn det, det gjorde for oss, som levde uten spedbarn og små barn.. "

 

Øh, hæ?

Så man blir ikke gamlere av å få barn tidlig? Står tiden stille? ;-)

Det er rart.... Jeg nærmer med da snart 30...

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Ja, man kan nesten si at tiden står litt stille.. De, må jo trossalt være med barna sine, og ikke dra ut hver helg, reise, eller ha "mange" forhold, feste ha det gøy, og det som hører med i sent tennårene/tidlig 20årene..

 

Både jeg og de fleste av mine venner, har reist, de har bodd i utlandet i flere år og bodd i andre deler av Norge. De/vi har opplevd mye på de årene, de andre vennene mine var hjemme med barna sine..

 

Klart man henger etter sosialt, når man ikke får vært med på å utvikle seg selv helt.. Det er MYE de har gått glipp av, når det gjelder livserfaring..

Jaja, du kan si hva du vil, men som sagt, jeg nærmer meg tredve og mitt eldste barn er 11. Så tiden har ikke stått mye stille her du gitt ;-)

Jeg ser poenget ditt, men det kan ha noe med det jeg faktisk rakk å gjøre FØR jeg ble mamma.

Fra jeg var 14 til jeg var 18 var jeg på masse utvekslinger, både gjennom kommune og andre byråer. Mamma og pappa har også vært flink til å ta meg med ut i verden. Jeg bodde i to forskjellige byer (hjemmefra) på 1./2. året på videregående for å kunne bli det jeg ville. Rakk også å få med meg en fest (eller tjue).

Så jeg må si jeg aldri har følt at jeg henger etter sosialt. Har alltid hatt tid til å møte venner, enten de kom til meg, eller jeg kom til dem, med og uten baby....

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Klart du ikke føler at du henger igjen sosialt sett.. Men, jeg merker det på det lille du skriver i innleggene dine tillogmed!

 

Og jeg kan love deg at vennene dine som får sine første barn nå. De merker det de også, men såklart sier de det ikke til deg..

 

(Om du har venner som venter til de er i 30åra før de får barn såklart..)

Dette er en litt spesiell påstand. Det er ikke alle som reiser på backpacking, tar exphil på Bali (neppe en stor livserfaring) eller fester hver helg og det er strengt tatt ikke nødvendig for å utvikle seg sosialt. Jeg fikk barn i altfor ung alder, selvfølgelig ikke planlagt, men jeg sluttet ikke å være sosial av den grunn. Jeg kunne ikke dra ut på byen hver helg, men jeg hadde fortsatt mye besøk og gjorde fortsatt masse (alle drikker tross alt ikke hver helg). Hadde fortsatt kjærester, til tross for at det ikke gikk i Mickey Finns hver fredag og lørdag. Jeg har tatt høyere utdanning og reist mer enn de fleste, men det har mer med familieforhold enn andre ting å gjøre. Det er klart at mange vil du oppleve å miste venner ved å få barn tidlig, særlig i ung alder, men det sitter mange ensomme rundt i alle aldre. Argumenterer forresten ikke for at det er greit å få barn tidlig, for det er alt annet enn greit, men jeg måtte kommentere påstanden.

 

Anonymous poster hash: f5396...a13

[Anonym bruker]

^{Nå har ikke jeg lest igjennom alle kommentarene her inne. Men jeg regner med at du har fått deg noen karameller, og så klart så vet jo "de" best, ikke sant? Men her kommer min personlige mening om saken.}

^{Jeg er i dag 22 år, jeg ble mamma da jeg var 17 år gammel, det var ikke et planlagt svangerskap, jeg hadde ikke fast bosted, jeg hadde et komplisert forhold til barnefar som var knappe 3 år eldre en meg.}

^{Jeg visste ingenting om hvordan ta seg av en baby, jeg hadde ingen erfaring, kunnskap, økonomi eller fast bosted som kunne tilsi at jeg kunne gi et barn en god oppvekst. Men jeg kontaktet nav, fikk veiledning og info og jeg ble bedre på skolen og klarte å gjennomføre 1 året på Vgs, 1 mnd før sønnen min kom til verden.}

^{Jeg fikk meg egen leilighet, men hadde det ikke vært for engangssummen jeg fikk for å kjøpe utstyr til barnet mitt, så hadde jeg vært ille ute. Men det ordnet seg for meg, i dag har jeg 100% fast stilling, hus, sertifikatet, bil, en 4 åring som kan lese og skrive og som har utviklet seg til å bli en sterk og sunn gutt. Jeg er riktignok alene og har gjort dette helt alene, men leien hit var hard og lang.}

^{Jeg råder deg derfor til å vente til du er ferdig med å være ungdom, til du har en utdannelse, til du har en jobb og en solid mann i livet ditt som også ønsker å få barn sammen med deg Bruk tiden til å finne deg selv, du kan få barn senere, når du er bedre forberedt}

Anonymous poster hash: 99be0...865

[Anonym bruker]

Hei Hi.

 

Hør på ei jente på 24 år som ble mor for to år siden... Jeg elsker mitt barn, men kunne aldri forestilt meg hva som kunne skje fra å gå gravid til en nydelig gutt i dag.

 

Jeg var frisk og rask. Trente, hadde en jobb og var sosial med venner. Under graviditeten ble jeg syk. Lå sengeliggende i over 6 måneder.

 

Da mitt hjertebarn kom til verden ble jorden snudd på hodet. Han var syk han å. Han skriker seg gjennom natta pga smerter +++jeg lever fra hus til arbeid og så hjem igjen. Null sosial liv på to år. Sover han så sover jeg. Det livet jeg hadde finnes ikke lenger!

 

Du vil få din hjerteknuser, men vent jente. Ha en utdannelse, god jobb først før du tenker på å få barn.

 

Hadde ikke jeg hatt den økonomien som jeg har ville jeg havnet på nav for lenge siden. Å ha barn koster masse penger og + sykdom så er det MYE penger.

 

Du kan ikke tenke hvor fint det kan bli for verden din kan bli alt annet fra perfekt! Du kan ikke leve på nav eller dine foreldre. Du blir en mor som skal ta vare på et annet barn. Du må frem som et godt eksempel for alle rundt deg. Tenk fremtid og ikke bare nåtid.

 

Tar du allerede riktige valg for livet ditt? Gjør du alt riktig i forhold til skole, respekt for dine foreldre og de rundt deg, tar ansvar for egen utdanning. Har du jobb?

 

Sier bare vent Hi. Eldre du blir mer blir du klar for livet som vil komme. Mange har klart det før deg, men rosenrødt var det ikke selv om det kan høres fint ut.

 

1000 kr spørsmålet: trenger du mye søvn allerede nå? Prøv deg ei uke uten en times søvn og sleng på to år med enda mindre søvn.

Anonymous poster hash: 4a1b7...30d

[MrsMilla]

Jeg tror man kan være en god mor som syttenåring, vet om flere som har klart dert fint.

 

Meeen, tror du bør få med deg litt fakta før du setter igang. Typisk tenk på hvor hyggelig det er å trille barnevogn i snø og sørpe halv åtte om morgenen til skolen når barnet har skreket hele natten, og du må ha med i vogn. Du kan jo ikke kjøre... Og tungt siden du ikke har opparbeidet deg rettigheter, som gjør at du ikke kan være hjemme og dulle med barnet, men må opp hver dag med minimalt med søvn.

Mi venninne som var søtten hadde knapt sovet på to år........

 

Tenk på vennene dine som lover å bli med og trille og hjelpe til - som ikke kommer til å gjøre dette allikevel, fordi de skal på fest for å treffe en eller annen type, så sitter du plutselig alene....

 

Tenk på all jobben det er med et barn, og de er ikke like trivelige hele tiden... Dårlig råd har man også gjerne så tidlig, så mens de andre kjøper klær og sko eller søte barneklær, så må du arve noe slitt.

Plutselig gidder ikke typen fordi det ble mer enn han hadde tenkt, og han vil leve litt mer først. ....det er veldig vanlig!

 

Det er supertungt å få barn så tidlig! Tviler ikke på at du kan - men vil du virkelig det, når du heller kan planlegge litt framover og heller få det mye bedre som 20 åring og mor med mulighet til å faktisk være hjemme i permisjon med barnet? Det er fortsatt ikke spesielt sent, man kan gjerne være mor og student. Men da har du litt bedre utgangspunkt.....

[Elskerhøsten2014]

Jeg var 27 og aboslutt ikke klar før, ville aldri satt et barn til verden som 18 åringen,men føler du deg klar og har et fast forhold,sikker økonomi og leilighet,da kan du få deg et barn,men hvis ikke bør du vente noen år

[Anonym bruker]

Du har etablert deg tidlig, og føler deg kanskje klar. Men du er fremdeles umoden - no offence, men det er du av den enkle grunn at du er 17 år. Det ser man nok tydeligere i etterkant - jeg var en relativt moden 17-åring, som tok ansvar for meg selv og mitt, jobbet deltid, festet minimalt og reiste som utvekslingsstudent alene til utlandet i 12 mnd. MEN jeg ser jo at jeg nå, i en alder av 35, er et helt annet menneske enn den ungjenta jeg var den gangen. 

 

Vent noen år, bruk tid på å kose dere som par og å bekrefte at det faktisk er dere som skal være sammen resten av livet. Reis dit dere ønsker og skaff dere et mer solid økonomisk fundament. Så kommer mammarollen seilende før du aner det, årene går fort. 

Anonymous poster hash: be642...266

[♥Nemi♥]

En 18 åring kan aldri være en like god mor som en på 27. Aldri! Har med livserfaring å gjøre. Du kan bli en så god mor du kan utifra din unge alder men tro absolutt ikke at du blir en like god som ei på 30. Jeg var 31 år og aldri i livet om jeg som 18 åring ville blitt en god mor ( selv om jeg var en normal 18 åring med skole, ekstrajobb, fast kjæreste i halvannet år)

 

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 138588ffba4022831cae

 

Mest idiotiske svaret jeg har lest på lenge! :-)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

"Det har tatt mye lengere tid for de og komme til 20årene enn det, det gjorde for oss, som levde uten spedbarn og små barn.. "

 

Øh, hæ?

Så man blir ikke gamlere av å få barn tidlig? Står tiden stille? ;-)

Det er rart.... Jeg nærmer med da snart 30...

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Ja, man kan nesten si at tiden står litt stille.. De, må jo trossalt være med barna sine, og ikke dra ut hver helg, reise, eller ha "mange" forhold, feste ha det gøy, og det som hører med i sent tennårene/tidlig 20årene..

 

Både jeg og de fleste av mine venner, har reist, de har bodd i utlandet i flere år og bodd i andre deler av Norge. De/vi har opplevd mye på de årene, de andre vennene mine var hjemme med barna sine..

 

Klart man henger etter sosialt, når man ikke får vært med på å utvikle seg selv helt.. Det er MYE de har gått glipp av, når det gjelder livserfaring..

Jaja, du kan si hva du vil, men som sagt, jeg nærmer meg tredve og mitt eldste barn er 11. Så tiden har ikke stått mye stille her du gitt ;-)

Jeg ser poenget ditt, men det kan ha noe med det jeg faktisk rakk å gjøre FØR jeg ble mamma.

Fra jeg var 14 til jeg var 18 var jeg på masse utvekslinger, både gjennom kommune og andre byråer. Mamma og pappa har også vært flink til å ta meg med ut i verden. Jeg bodde i to forskjellige byer (hjemmefra) på 1./2. året på videregående for å kunne bli det jeg ville. Rakk også å få med meg en fest (eller tjue).

Så jeg må si jeg aldri har følt at jeg henger etter sosialt. Har alltid hatt tid til å møte venner, enten de kom til meg, eller jeg kom til dem, med og uten baby....

 

Anonymous poster hash: 80205...356

Klart du ikke føler at du henger igjen sosialt sett.. Men, jeg merker det på det lille du skriver i innleggene dine tillogmed!

 

Og jeg kan love deg at vennene dine som får sine første barn nå. De merker det de også, men såklart sier de det ikke til deg..

 

(Om du har venner som venter til de er i 30åra før de får barn såklart..)

Hehe, okei...

Jeg kan ikke skjønne hvordan du ser det gjennom innlegget mitt. Men det er nok fordi jeg er sosialt tilbakestående fordi jeg ble mor som nittenåring.

 

Anonymous poster hash: 80205...356

[Anonym bruker]

En 17-åring er ALDRI moden nok til å bli mamma.

 

Anonymous poster hash: 6aa85...bad

[Anonym bruker]

Har ei svigerinne som engang sa følgende til meg som 19-åring: Jeg skal iallefall ikke vente til jeg blir så gammel som deg når jeg får barn! Ironisk nok så ble hun det (26 år), muligens fordi typen hadde litt mer vett enn henne.

 

Nå skal det sies at dama var verpesjuk omtrent i det øyeblikket hun ble sammen med kjæresten sin

Anonymous poster hash: 8bd98...66b