Nattavvenning med mor tilstede. Hvordan?

[Anonym bruker]

Tenkte prøve nattavvenne. Lille er straks 1 år og vil enda ha pupp forferdelig mange ganger ila natta. Om ikke lenge skal jeg begynne å jobbe, og dette orker jeg ikke så mye mer. 

 

Vi tenker derfor å nattavvenne, prøve hvertfall. Men her er det uaktuelt at jeg ikke er der om natta, mannen jobber turnus og sover lite nok som det er, så jeg synes ikke det er riktig at han skal ta netter så lenge han jobber og jeg er hjemme. 

 

Så da lurer jeg på om noen har erfaring med nattavvenning der mor faktisk er tilstede? Vi sover også på samme rom, liten leilighet og kan derfor ikke legge ungen på eget rom, ikke vil jeg det heller. 

 

Har prøvd å kutte ned på antall amminger, la det gå minimum 3 timer mellom, for ungen får mer enn nok mat på dagtid, så det er nok egentlig ikke sult. Men tar ikke smokk, så det er nok gjerne sugebehov og behov for nærhet. H*n må gjerne ligge inntil meg, men amme en gang i timen på det verste går ikke stort mer. 

Men det blir mye skriking. Jeg ligger inntil, koser, synger gjerne, klapper på osv. Legger ungen ned når h*n reiser seg opp, pakker inn puppene i dyna osv. Sier at nå må h*n sove. Men h*n gir seg jo aldri. Inatt klaget h*n i 2 timer i strekk nesten. Sovner ikke før h*n har fått puppen og smatta litt. 

 

Så hva gjør jeg? Tips? Må jeg bare tåle skriking? Jeg liker ikke "skrikekurer", liker ikke at ungene skal gråte. Jeg er jo der, så h*n er ikke alene, men likevel..

Anonymous poster hash: 4a1e0...b11

[Brillefint - Jadda!]

Ja, men etter litt kos hadde jeg plasser ungen i sin seng. Har med begge mine deltatt på nattavvenningen. Med første gikk det som en drøm. Andre viste seg å ikke være noen soveunge uansett, så der tok det flere uker. Litt skriking blir det nok, men etter litt trøst og kos har det vært rett i seng om ungen ikke roet seg ned sammen med oss i senga.

Endret 10. januar 2014 av Brillefint - Jadda!

[Anonym bruker]

Ja, men etter litt kos hadde jeg plasser ungen i sin seng. Har med begge mine deltatt på nattavvenningen. Med første gikk det som en drøm. Andre viste seg å ikke være noen soveunge uansett, så der tok det flere uker. Litt skriking blir det nok, men etter litt trøst og kos har det vært rett i seng om ungen ikke roet seg ned sammen med oss i senga.

Men hvordan "koser" du da? Her sover ungen på vårt rom, i egen seng. Og når h*n da begynner på, egger jeg meg helt inntil og klapper, stryker, holder hånda osv. Ligger egentlig med en håndpå ungen hele natta, i praksis. 

Tar opp i vår seng ved den verste skrikinga, men h*n tar jo helt av når det ikke vanker pupp. Skjønner det liksom ikke, og begynner å vræle og reise seg opp. Legger ned igjen og sier det er natta, men h*n leter jo som en gal etter denna puppen da..

Skal jeg snøre meg inn, eller hva? "Gjemme" puppene?

Og er det best å gå cold turkey, ingen amming om natta, eller skal jeg la ungen få en gang eller to?

 

Vil gjerne amme litt, amme på kveld og morgen osv, men ikke så sinnsykt mye om natta. Ved sykdom er det jo noe annet da. 

 

Anonymous poster hash: 4a1e0...b11

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: 4a1e0...b11

[Anonym bruker]

Vi var i nøyaktig samme situasjon som deg. Her nyttet det absolutt ikke at jeg tok avvenningen, det måtte mannen pent gjøre, selv om han jobber turnus. Hvis ikke hadde vi aldri fått det til. Det tok 2 netter og ferdig med det. Vi samsover fortsatt, men jeg sovet alltid med singlet, for at det ikke skal friste.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 18e59...f9b

[Edie Britt]

Ta på trenings-bh (som sitter stramt), T-skjorte som ikke er vid i halsen, legg deg på magen med armen rundt barnet og si rolig og bestemt at "det er tomt." Gjenta rolig med litt mellomrom til barnet gir seg. Forhåpentlig vis vil barnet gjenkjenne disse ordene etter hvert og skjønne at det ikke funker å mase. 

 

Det kommer til å ta lengre tid enn hvis far skal gjøre det, men det er absolutt oppnåelig. Jeg gjorde dette på ca 1 og en halv uke med barnet i min seng. Var overhodet ikke ille.

 

Men nå sluttet jeg totalt å amme når jeg sa at det var tomt, også på dagtid. Jeg tror det er mye vanskeligere om du skal oppnå at barnet kan få klokka 05, men ikke klokka 03. Mitt råd er å bare kutte ut helt fullstendig om du skal gjøre det alene.

[Anonym bruker]

Takker for svar.  

 

Sover allerede med singlet og ligger på magen.

 

Men huff, jeg liker ikke at de skriker. Selv om jeg er der. Og så vil jeg gjerne amme litt en stund enda, iallefall til bhgstart ved ca 18 mnd, med mindre ungen avvenner seg selv før det da.

Anonymous poster hash: 4a1e0...b11

[Anonym bruker]

Her tror jeg nok at du rett og slett har tilvent barnet ditt altfor mye kos, nærhet og nattmat. Nå klarer ikke barnet ditt å sovne uten at du ligger inntil/oppå/med brystet ditt i munnen. Det fungerer neppe å bare gi barnet pupp hver tredje time, for en ett-åring kan ikke klokka og skjønner ikke hvorfor det kommer pupp der og der men ikke der. Jeg velger å si pupp og ikke mat, fordi barnet ditt er neppe sultent på natten om det spiser bra på dagtid. Det søker brystet fordi det har lært at det ikke kan sove uten. Jeg skjønner at du ikke liker at barnet ditt skriker, men det er nok her du har gått i fellen. Du har antakeligvis tatt opp babyen for hvert minste kny og nå er det fullstendig avhengig av deg. Jeg vet ikke helt hvor du skal starte, men jeg hadde definitivt lagt vekk ammingen for en lang periode, f eks en måned. Hvor du bare pumper for å opprettholde produksjonen, og gir babyen melken på flaske til den verste avhengigheten går over. Og jeg hadde latt far ta nattavvenningen. Det er mye enklere for far da han ikke har melk, og det er også langt enklere for barnet da han ikke forventer pupp fra faren og blir da mer åpen for andre regler og metoder. Her må du rett og slett ta et skritt tilbake og slippe far til...

Anonymous poster hash: 42593...0f2

[Anonym bruker]

Drikker barnet fra flaske?

Hva med og ha en flaske med vann, og gi det mens han ligger inntil deg når han ber om det. Evt når han våkner bysse han i søvn igjen og legge han i sin seg. Da får han hvertfall nærthet og evt vann og drikke. så etterhvert om han skjønner at puppen ikke kommer så bare gi han flaska når han våkner eller legge hånden oppi senga hans så han vet du er der.

Tar vel lenger tid men kanskje du slipper mye skriking

Anonymous poster hash: 78109...acc

[Anonym bruker]

Jeg tok nattavvenningen selv da hun var 10 mnd. Hadde henne i senga mi. Ga kos og snakket litt med henne mens hun krøp rundt i senga. Første natta skrek hun to timer i strekk, til slutt gikk hun med på å drikke litt saft før hun da sovnet. Andre natten var helt lik og jeg tenkte at dette kom til å ta lang tid. Tredje natten skrek hun 5 minutter, og siden har hun sovet natten igjennom. Ammet morgen og kveld i ca 1 mnd etter det.

 

Anonymous poster hash: f0fde...97f

[Anonym bruker]

 

Tenkte prøve nattavvenne. Lille er straks 1 år og vil enda ha pupp forferdelig mange ganger ila natta. Om ikke lenge skal jeg begynne å jobbe, og dette orker jeg ikke så mye mer.

 

Vi tenker derfor å nattavvenne, prøve hvertfall. Men her er det uaktuelt at jeg ikke er der om natta, mannen jobber turnus og sover lite nok som det er, så jeg synes ikke det er riktig at han skal ta netter så lenge han jobber og jeg er hjemme.

 

Så da lurer jeg på om noen har erfaring med nattavvenning der mor faktisk er tilstede? Vi sover også på samme rom, liten leilighet og kan derfor ikke legge ungen på eget rom, ikke vil jeg det heller.

 

Har prøvd å kutte ned på antall amminger, la det gå minimum 3 timer mellom, for ungen får mer enn nok mat på dagtid, så det er nok egentlig ikke sult. Men tar ikke smokk, så det er nok gjerne sugebehov og behov for nærhet. H*n må gjerne ligge inntil meg, men amme en gang i timen på det verste går ikke stort mer.

Men det blir mye skriking. Jeg ligger inntil, koser, synger gjerne, klapper på osv. Legger ungen ned når h*n reiser seg opp, pakker inn puppene i dyna osv. Sier at nå må h*n sove. Men h*n gir seg jo aldri. Inatt klaget h*n i 2 timer i strekk nesten. Sovner ikke før h*n har fått puppen og smatta litt.

 

Så hva gjør jeg? Tips? Må jeg bare tåle skriking? Jeg liker ikke "skrikekurer", liker ikke at ungene skal gråte. Jeg er jo der, så h*n er ikke alene, men likevel..

 

Anonymous poster hash: 4a1e0...b11

Jeg holder på med avvenning av tredjemann nå. Du må være bestemt. Jo eldre barnet er jo mer skriking. Dropp kosinga og dullinga. Ja, jeg veit skriking er fælt å høre på, men så lenge du er i rommet ser jeg ikke problemet. Kutt ut alt av"service" og vær sikker på at du vil gjennomføre dette. Ellers blir du fort gjennomskuet😜Er du konsekvent tipper jeg det tar tre fire netter.

 

Anonymous poster hash: 50901...40a

[Anonym bruker]

Min var bare 6 mnd da jeg avvente og det gikk veldig lett. Men hun hadde kun 1 mattmåltid da, og hadde hatt det slik et par mnd. La henne ved siden av meg, ga smokk og trøstet. Kun litt småsutring. Mannen lå og sov ved siden av meg og keg tror ikke han fikk det med seg en gang.

 

Anonymous poster hash: 2c651...b0b