Burde jeg bekymre meg? Min sønns venn

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på åtte år som ikke har lett for å få venner. Dette har delvis med hans væremåte å gjøre, delvis med en fysisk tilstand han sliter med og som har blir noe mobbet for. Han blir aldri invitert i bursdag bortsett fra til barn som er familievenner av oss. Nå har det seg slik at han blitt venn med en gutt i klassen. Dette er en gutt som ingen andre går sammen med. Han kommer fra et ustabilt, splittet hjem og er i fosterhjem annehver uke samt i en del høytider. Han bor hos moren og er hos faren av og til. Faren er gift på ny med ei dame som visstnok er ganske bråsint og begge to skriker og krangler foran barna. Jeg har truffet moren hans noen ganger, for hun henter ham når han er hos oss. Hun er skikkelig sliten, ser skikkelig vrak ut, og stinker så innbarka røyk at jeg må lufte når hun har hentet ham (gutten stinker nesten like ille).

 

Jeg var først glad for at gutten min har klart å skaffe seg en venn på egenhånd, men mannen min vil ikke at han skal ha for mye med denne gutten å gjøre og at vi ikke skal oppmuntre til å være sammen med ham. Jeg er veldig i tvil. Jeg tror det er flott for begge to at de har funnet en venn i hverandre, men jeg har jo ikke lyst til å "overføre" denne guttens problemer til oss (noe min mann mener kommer til å skje). Gutten er noe vilter og virker litt "kort" i hodet for alderen, men han oppfører seg bra, er høflig og grei og gjør som vi ber ham om. 

 

Hva ville dere ha gjort? Bare for ordens skyld, gutten min har et par-tre veldig gode venner som han er ofte sammen med, så han er ikke helt venneløs.

Anonymous poster hash: ebfa6...401

[Anonym bruker]

Nok en gang for ordens skyld... mannen min er politi og argumenterer sterkt mot dette vennskapet fordi han ser resultatet av slike forhold då å si hver eneste dag i jobben. Dette er altså ikke mitt argument, men hans.

HI

Anonymous poster hash: ebfa6...401

[Anonym bruker]

Synes det er trist å lese om holdningen til mannen din - politi eller ei. Kanskje denne gutten trenger et vennskap like mye som ditt barn. Kanskje det er nok til at gutten faktisk blir et nydelig menneske. Kanskje dere kommer til å bli "den ene" for denne gutten - de som hjalp ham igjennom det vanskelige livet han faktisk har, og kommer til å ha -  han er kun 8 år. Uten stimuli kan slike barn virke "kort" som du beskriver, men det betyr ikke at de er det. Hva med å bry seg om sine medmennesker, og ikke ha en "Kaptein Vom"-innstilling som din mann?!

Anonymous poster hash: 057c9...05c

[Anonym bruker]

Jeg mener at dere skal la disse barna få være sammen. Det er ikke vennens feil at foreldrene sliter.  Om han skal miste kontakt med deres sønn i tillegg blir det nok en ekstra påkjenning for han. Gutten er grei å ha på besøk, derfor ser jeg ikke problemet.  

Anonymous poster hash: e08d1...c9d

[PrinsesseHengepupp]

First of all: paapa er politi, og iallefall han har et noe forvrengt syn på andre mennesker. Lett for å putte folk i bås, og dømme utfra både førsteinntrykk og ting som hudfarge, hjemmeforhold eller bosted. Forsvarer han ikke, men i jobben hans så han jo ikke et tverrsnitt av befolkningen, men et tverrsnitt av de som var falt utenfor. Ikke sikkert mannen din er like farget av faget, men kan nesten virke som om han er noe forutintatt eller fordomsfull. 

 

Når det er sagt: For all del: legg til rette for dette vennskapet! Dere kan være den trygge havna denne gutten trenger for å klare seg i livet. Vær gjerne tilbakeholden med å la deres gutt dra til han, men ha døra vid åpen for at gutten kan komme til dere å være. Slik vil dere både kunne gi gutten trygghet og noe (kanskje nå manglende) omsorg, gutten deres vil beholde vennen sin, og dere vil kunne holde et øye med hva de foretar seg. Slik vil dere kunne ivareta både deres gutt og vennen, samtidig som dere til en viss grad kan følge med på hva de gjør. Men altså, nesten viktigst: dere åpner hjemmet for en gutt som garantert trenger dere i sitt liv. 

[Mamma`n til Will& Ailo]

La de være venner. Kanskje denne gutten har en eneste venn og det er din gutt?

Det er utrolig viktig for denne gutten å ha noen som bryr seg og noen som ser forbi hans foreldre og behandler han som et barn.

 

Jeg hadde aldri hatt samvittighet til utestenge ett lite barn pga foreldrene.

[Nullstress;)]

Vi var i samme situasjon som dere. Men vi tvilte aldri på hvordan det skulle utvikle seg med alderen.

Resultatet er at kompisen til sønnen vær har "blomstret" skikkelig. Vår sønn har gjennom lek og hverdag "lært" kompisen sin hvordan man skal være, leke, rett og galt osv.

Snakk litt med sønnen deres om dere er bekymret. Si til han at om kompisen gjør ting som ikke er greit, så skal gutten deres si ifra til han.

 

Man trenger ikke lage problemer før de kommer. Kompisen til sønnen deres han nok veldig godt av å få en venn

Det er en grunn til at han bor litt i fosterhjem. Det er nok ikke så nettmøte være han vær heller en hjem hvor han kan føle trygghet og tillit

[Gjest elisa bt]

Dere har mulighet til å være en positiv motvekt i livet til en liten gutt som har det vanskelig. En liten gutt som ikke kan noe for at forholdene hjemme er vanskelige. En liten gutt som ikke selv velger å lukte røyk. En liten gutt som ikke har så mange venner. En liten gut som, til tross for det tøffe livet han lever, oppfører seg og er høflig og grei mot dere. Jeg mener at denne muligheten burde være mer enn nok til å sette både stue- og hjertedøra på vidt gap! Men hvis du trenger flere argumenter: Hvis dere nå "velger bort" denne gutten som venn for sønnen deres, hva tror du sønnen deres lærer av det? Han lærer vertfall ikke å være raus og inkluderende...  

 

Det kan nok lønne seg å være restriktiv i forhold til å la sønnen være med denne gutten hjem, vertfall når han er hos nevnte mor, men jeg kan ikke se noen grunn til å ikke ta ham imot hjemme hos dere.

[Gjest ronja røverdatter]

Enig med de andre her.  Mannen din ser nok eksempler på at slike vennskap har gått galt, selvfølgelig.  Men han ser ikke de enda flere eksemplene på at slike forhold gjør at han ikke treffer nettopp dette barnet i jobben sin om 15-20 år.  

[Anonym bruker]

 

Jeg har en gutt på åtte år som ikke har lett for å få venner. Dette har delvis med hans væremåte å gjøre, delvis med en fysisk tilstand han sliter med og som har blir noe mobbet for. Han blir aldri invitert i bursdag bortsett fra til barn som er familievenner av oss. Nå har det seg slik at han blitt venn med en gutt i klassen. Dette er en gutt som ingen andre går sammen med. Han kommer fra et ustabilt, splittet hjem og er i fosterhjem annehver uke samt i en del høytider. Han bor hos moren og er hos faren av og til. Faren er gift på ny med ei dame som visstnok er ganske bråsint og begge to skriker og krangler foran barna. Jeg har truffet moren hans noen ganger, for hun henter ham når han er hos oss. Hun er skikkelig sliten, ser skikkelig vrak ut, og stinker så innbarka røyk at jeg må lufte når hun har hentet ham (gutten stinker nesten like ille).

 

Jeg var først glad for at gutten min har klart å skaffe seg en venn på egenhånd, men mannen min vil ikke at han skal ha for mye med denne gutten å gjøre og at vi ikke skal oppmuntre til å være sammen med ham. Jeg er veldig i tvil. Jeg tror det er flott for begge to at de har funnet en venn i hverandre, men jeg har jo ikke lyst til å "overføre" denne guttens problemer til oss (noe min mann mener kommer til å skje). Gutten er noe vilter og virker litt "kort" i hodet for alderen, men han oppfører seg bra, er høflig og grei og gjør som vi ber ham om. 

 

Hva ville dere ha gjort? Bare for ordens skyld, gutten min har et par-tre veldig gode venner som han er ofte sammen med, så han er ikke helt venneløs.

 

Anonymous poster hash: ebfa6...401

 

Beklager, men mannen din er en dust, er nok flere foreldre som ikke tenker lenger enn han og derfor har ikke dette barnet så mange venner.

 

Dette barnet kommer fra et ustabilt hjem og har det sannsynligvis ganske tøft. I tillegg vil din mann straffe dette barnet med å ta fra han en venn. Hva med å heller være en god og trygg havn for dette barnet, kanskje det er dere som gjør den lille forskjellen for dette barnet.

 

Jeg blir dårlig av å tenke på at din mann er politi og ikke evner å forbi sine egne følelser når det gjelder dette barnet. Han som sannsynligvis ser mye rart, burde ha mer forståelse for dette barnet.

 

Han oppfører seg bram er høflig og greiog gjør som dere ber han om. Hva er egentlig problemet?

 

Dette er en gutt som ingen andre går sammen med. Han kommer fra et ustabilt, splittet hjem og er i fosterhjem annehver uke samt i en del høytider. Han bor hos moren og er hos faren av og til. Faren er gift på ny med ei dame som visstnok er ganske bråsint og begge to skriker og krangler foran barna. Jeg har truffet moren hans noen ganger, for hun henter ham når han er hos oss. Hun er skikkelig sliten, ser skikkelig vrak ut, og stinker så innbarka røyk at jeg må lufte når hun har hentet ham (gutten stinker nesten like ille).

 

Anonymous poster hash: 26bab...eb1

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk litt usikker på hvilken gutt dere bør være redd for at tar skade av vennskapet. Den som er høflig og grei og gjør som de voksne ber ham om eller han som har en oppførsel som gjør at andre ikke ønsker å være sammen med ham?

 

Anonymous poster hash: 4cd08...9d3

[Anonym bruker]

Hva er egentlig alternativet? Å si til gutten deres at han ikke får være sammen med denne gutten som ikke har gjort noe galt pga hva han KAN komme til å gjøre i fremtiden, eller pga hvordan foreldrene hans er?

Anonymous poster hash: 5341d...681

[Anonym bruker]

Skriver dette som anonym. Søstera til mannen har en sønn. Hun har vært en dårlig mor gjennom hele oppveksten hans. Omsorsgssvikt rett og slett. Barnevernet har vært inne i bildet og han har vært på avlastning hos en annen familie med jevne mellomrom. Men, det var pga at gutten skulle få opplevelsen av familie, at han trengte voksne som virkelig var voksne. Ikke pga at han var umulig.

 

For å si det sånn. Det har sett ut som ei søppeldynge hjemme hos mor og man kan nok få et dårlig inntrykk. MEN, gutten har vært verdens mest ordentlige og snilleste unge hele veien. Det har aldri vært noe problem med han. Det er mor som har sviktet. Ettersom han ble eldre fikk han gode venner som virkelig har betydd alt. Han blir nå 17 år og bor ikke hos mor, men takket være annen familie og vennene så er han virkelig blitt en ordentlig og oppegående gutt som det aldri er noe tull med.

 

Så, støtt opp om vennskapet. Det kan være at din gutt vil ha mye å si for kameraten.

 

Anonymous poster hash: 33de3...cd3

[Anonym bruker]

Skriver dette som anonym. Søstera til mannen har en sønn. Hun har vært en dårlig mor gjennom hele oppveksten hans. Omsorsgssvikt rett og slett. Barnevernet har vært inne i bildet og han har vært på avlastning hos en annen familie med jevne mellomrom. Men, det var pga at gutten skulle få opplevelsen av familie, at han trengte voksne som virkelig var voksne. Ikke pga at han var umulig.

 

For å si det sånn. Det har sett ut som ei søppeldynge hjemme hos mor og man kan nok få et dårlig inntrykk. MEN, gutten har vært verdens mest ordentlige og snilleste unge hele veien. Det har aldri vært noe problem med han. Det er mor som har sviktet. Ettersom han ble eldre fikk han gode venner som virkelig har betydd alt. Han blir nå 17 år og bor ikke hos mor, men takket være annen familie og vennene så er han virkelig blitt en ordentlig og oppegående gutt som det aldri er noe tull med.

 

Så, støtt opp om vennskapet. Det kan være at din gutt vil ha mye å si for kameraten.

 

Anonymous poster hash: 33de3...cd3

Hvorfor kunne han ikke vokse opp hos sin utvidede familie? Dere?

 

Anonymous poster hash: 78df6...786

[Anonym bruker]

Enig i det som blir skrevet om den andre gutten, dere kan hjelpe han og være en trygg havn for han!

 

Men tenk på deres egen gutt! Han har klart å finne seg en venn. Du sier han ikke har så mange venner og blir ikke invitert til andre. Tenk så bra for gutten din å havørn venn han kan gjøre ting med, som man kan ringe til og som kommer på døra og vil leke. Dersom de går i klasse vil de ha hverandre til å velge når man skal være "to og to"

 

Min 10 åring har nettopp fått en ny venn. Gutten bor i beredskapshjem, vi vet ikke hvor lenge. Snakket med beredskapsmor og hun kunne fortelle at gutten gråt her en kveld. Han var sååå glad, for første gang hadde han fått to venner (min og en Annen gutt). Han har gått på 6 skoler, bodd hos ulike familier og aldri klart å få en venn.

 

Gutten er høflig og hyggelig. Men kommer fra dårlige kår og får nok ikke flytte hjem igjen. Vi kan gi denne gutten troen på seg selv, at han er verdt noe, at noen vil ha han som venn! :-)

 

Gutten min har mange venner, er en populær fyr og har mange besøk av kompiser iløpet av uka. Vi kommer til å gjøre litt ekstra innsats med gutten i beredskapshjem.

 

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!

 

Anonymous poster hash: 5f585...980

[Anonym bruker]

Jeg blir uendelig trist på denne 8-åringens vegne!!!

Her har du en 8-åring - en liten gutt - som tross at han har vokst opp med ustabile og utrygge forhold greier å lese sosiale koder, greier å oppføre seg hos andre og få seg venner..... og så skal han utestenges fra både venner og venners familie bare fordi han ikke har "riktig" bakgrunn?!?!!

 

Unnskyld at jeg sier det.... men hvordan i h..... forventer din mann at et lite barn skal greie å komme seg på riktig side ettersom det vokser opp, hvis det uansett hvor godt det oppfører seg likevel ikke skal inkluderes "i det gode selskap"?????????

Nøyaktig hva mener mannen din at et lite barn skal gjøre? Hva mer kan et lite barn i slike situasjoner gjøre, annet enn å prøve å oppføre seg, være høflig og grei????

Det er nøyaktig slike holdninger som din mann har som gjør at slike barn risikerer å havne på feil spor - fordi de aldri fikk sjansen da de faktisk var på riktig spor, tross omstendigheter de selv ikke rår over.

 

 

Jeg kjenner jeg blir enormt provosert over din manns holdning!!!!!

At han er politi med en slik holdning, det finner jeg skremmende. Hadde det her vært snakk om en svært vanskelig 14-15-åring som allerede viste småkrimminelle tendenser, som droppet ut av skole, var uhøflig og ikke oppførte seg - helt greit med en slik holdning. En 8-åring som ikke forholdt seg til noen regler, som var uhøflig, skadet andre, mobbet andre osv..... også "greit nok" å være skeptisk.

Men en 8-åring som oppfører seg og er grei og høflig??????????????????????????

 

Jeg trodde at man for å bli politi gikk gjennom ganske grundige intervjuer osv ift holdninger. At man kan ha kommet gjennom nåløyet og bestått utdanningen og fått arbeidserfaring...... og mener at man skal gi opp en 8-åring som tross alt han har gått gjennom fremdeles oppfører seg og er grei og høflig.......

det gjør meg rett og slett kvalm på denne guttens vegne!

 

Du skriver at han er litt vilter. Har dere tenkt på at han kanskje er det fordi han føler seg trygg hos dere. I en 8-årings øyne så er politiet som regel fremdelse en trygg havn, noen å se opp til. Og der har han fått en god venn i politimannens sønn, han får være med inn og leke. Det må være fantastisk for denne gutten.

Han skulle bare visst at politimannen allerede har stemplet ham som håpløs og som en som kommer til å være samfunnet til byrde resten av livet.....

 

Fy f.... så provosert jeg blir over mannen din sin holdning!!!

 

Og så uendelig trist jeg blir på denne 8-åringen vegne!

Anonymous poster hash: b71bd...f8c

[3 i april]

Her har dere mulighet til og være en ressurs for en stakkars gutt som ikke har det så lett hjemme.

Tenk 10 år frem i tid, kanskje dere reddet denne gutten fra å havne i feil miljø med narkotika, vold osv. Det burde politi mannen din tenke på.

[Anonym bruker]

 

Skriver dette som anonym. Søstera til mannen har en sønn. Hun har vært en dårlig mor gjennom hele oppveksten hans. Omsorsgssvikt rett og slett. Barnevernet har vært inne i bildet og han har vært på avlastning hos en annen familie med jevne mellomrom. Men, det var pga at gutten skulle få opplevelsen av familie, at han trengte voksne som virkelig var voksne. Ikke pga at han var umulig.

For å si det sånn. Det har sett ut som ei søppeldynge hjemme hos mor og man kan nok få et dårlig inntrykk. MEN, gutten har vært verdens mest ordentlige og snilleste unge hele veien. Det har aldri vært noe problem med han. Det er mor som har sviktet. Ettersom han ble eldre fikk han gode venner som virkelig har betydd alt. Han blir nå 17 år og bor ikke hos mor, men takket være annen familie og vennene så er han virkelig blitt en ordentlig og oppegående gutt som det aldri er noe tull med.

Så, støtt opp om vennskapet. Det kan være at din gutt vil ha mye å si for kameraten.Anonymous poster hash: 33de3...cd3

Hvorfor kunne han ikke vokse opp hos sin utvidede familie? Dere? Anonymous poster hash: 78df6...786

For det første så kan ikke familiemedlemmer bare komme å ta gutten fra mor. Dette er det barnevernet som bestemmer. Barnevernet bestemte at barnet skulle bo hos mor med hjelp, veiledning og oppfølging. Også så du vel også at jeg skrev atbarnet nå ikke bor hos mor?

 

Anonymous poster hash: 33de3...cd3

[Anonym bruker]

Uff trist historie for begge guttene! Jeg ville latt de være sammen, men kanskje oppmuntret de til å være hos dere om du er bekymret for hans hjem. Skjønner at mannen din kan være skeptisk, politiet ser jo mer og kjenner til flere historier, men tror allikevel det er riktig å gi guttungen en mulighet.

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: d08ce...113

[Anonym bruker]

 

Jeg blir uendelig trist på denne 8-åringens vegne!!!

Her har du en 8-åring - en liten gutt - som tross at han har vokst opp med ustabile og utrygge forhold greier å lese sosiale koder, greier å oppføre seg hos andre og få seg venner..... og så skal han utestenges fra både venner og venners familie bare fordi han ikke har "riktig" bakgrunn?!?!!

 

Unnskyld at jeg sier det.... men hvordan i h..... forventer din mann at et lite barn skal greie å komme seg på riktig side ettersom det vokser opp, hvis det uansett hvor godt det oppfører seg likevel ikke skal inkluderes "i det gode selskap"?????????

Nøyaktig hva mener mannen din at et lite barn skal gjøre? Hva mer kan et lite barn i slike situasjoner gjøre, annet enn å prøve å oppføre seg, være høflig og grei????

Det er nøyaktig slike holdninger som din mann har som gjør at slike barn risikerer å havne på feil spor - fordi de aldri fikk sjansen da de faktisk var på riktig spor, tross omstendigheter de selv ikke rår over.

 

 

Jeg kjenner jeg blir enormt provosert over din manns holdning!!!!!

At han er politi med en slik holdning, det finner jeg skremmende. Hadde det her vært snakk om en svært vanskelig 14-15-åring som allerede viste småkrimminelle tendenser, som droppet ut av skole, var uhøflig og ikke oppførte seg - helt greit med en slik holdning. En 8-åring som ikke forholdt seg til noen regler, som var uhøflig, skadet andre, mobbet andre osv..... også "greit nok" å være skeptisk.

Men en 8-åring som oppfører seg og er grei og høflig??????????????????????????

 

Jeg trodde at man for å bli politi gikk gjennom ganske grundige intervjuer osv ift holdninger. At man kan ha kommet gjennom nåløyet og bestått utdanningen og fått arbeidserfaring...... og mener at man skal gi opp en 8-åring som tross alt han har gått gjennom fremdeles oppfører seg og er grei og høflig.......

det gjør meg rett og slett kvalm på denne guttens vegne!

 

Du skriver at han er litt vilter. Har dere tenkt på at han kanskje er det fordi han føler seg trygg hos dere. I en 8-årings øyne så er politiet som regel fremdelse en trygg havn, noen å se opp til. Og der har han fått en god venn i politimannens sønn, han får være med inn og leke. Det må være fantastisk for denne gutten.

Han skulle bare visst at politimannen allerede har stemplet ham som håpløs og som en som kommer til å være samfunnet til byrde resten av livet.....

 

Fy f.... så provosert jeg blir over mannen din sin holdning!!!

 

Og så uendelig trist jeg blir på denne 8-åringen vegne!

 

Anonymous poster hash: b71bd...f8c

Det hun sa!!!

 

Hi, vis denne tråden til din mann og gi ham et tupp i ræva fra meg! For en fjott av en mann!!

Som mor til en 7 år gammel gutt og tante til en "annerledes-gutt" på 8 år så knyter det seg i magen på vegne av den stakkars lille gutten

 

Anonymous poster hash: bbe76...152

[Iiiiik]

Jeg skjønner på et vis mannen din. Den andre gutten har selvfølgelig en forhøyet risiko for negativ utvikling og deres sønn har en forhøyet risiko for å la seg trekke med på negative handlinger. Hadde de vært 15, kunne jeg nok vært enig med ham. Men så er det altså snakk om barn på 8 år, det er fortsatt veldig godt mulig at de begge får en positiv utvikling. Det får de lettest gjennom å ha sterke og positive vennskap og voksne som følger med på dem, det siste har de jo i dere. Jeg ville sørget for at de var mest hos meg og ville nok også fulgt litt ekstra med når de er ute eller hos hans familie. 

[Mamma`n til turbo]

Du sier at ditt barn ikke blir inkludert på ting pga hvordan han er/fysisk fremstår og jeg er sikker på at du syntes det er vondt at han blir ekskludert pga dette! Hvordan skal man da begynne å rettferdiggjøre ekskludering av en liten gutt som overhodet ikke har noen skyld i hvem han er barn av. Vær voksne og ta dere ekstra av denne lille gutten og lær han det han ikke kan/vet!

[Anonym bruker]

Da foreslår jeg at dere ofte inviterer hjem til dere slik at guttene kan være sammen men at du kan ha et øye på dem hvis du er bekymret.

 

Som andre skriver, det er ikke guttens skyld. Og er det bedre at din gutt ikke har venner enn å skap en relasjon med en annen gutt?

 

Barn må få velge sine venner selv, og så får man heller holde øyene åpne:-)

Anonymous poster hash: 97de5...2fd

[BareMas]

Hvorfor ikke snu på flisa? Istedefor å tenke at deres gutt vil havne på skråplanet ved å være venner med denne gutten, kanskje vil denne gutten bli en oppegående og ressurssterk voksen fordi han fikk være deres gutts venn? Påvirkning går begge veier. I tillegg tenker jeg at om gutten virker litt "kort" kan det jo komme av manglende stimuli, hva med å tilby den til gutten? Still litt krav til ham, oppmuntre han når han gjør noe bra, hjelp han litt smått i dagliglivet når han er på besøk. Det trenger ikke å være verre enn at han må hjelpe til å rydde opp etter en middag han har spist hos dere, belønn ham med ros og go'ord om han gjør det, det kan være at slikt aldri har vært forventet av ham. La sønnen din bidra til at han har gode minner å ta med seg fra barndommen, det vil gjøre ham til en bedre voksen!

[Anonym bruker]

Ok tror muligens jeg er den eneste som forstår tankegangen til mannen din her. Han tenker kun på deres egen sønns beste. Vil ikke utsette deres sønn for en som potensielt kan føre dere sønn på feil vei.

 

Men jeg støtter han ikke. Jeg hadde tatt den sjansen og gitt denne kompisen til sønnen deres en mulighet til å komme godt ut av en elendig barndom, det er et stort med medmenneskelig ansvar på deres skuldre nå og det ENESTE rette er å støtte dette vennskapet!

 

Anonymous poster hash: eb382...18d