Klarer ikke slå meg til ro uten en datter!!:(

[Anonym bruker]

Huff, jeg har to vakre, perfekte og nydelige sønner som jeg elsker og forguder over alt!! De er mine øyenstener! Men jeg savner datteren! Mannen har sagt nei til flere, og jeg må respektere det. Dessuten ville jeg jo da fått et barn til kun grunnet ønske om kjønn, og det blir feil sant? Jeg trenger oppmuntrende ord, og håper noen har det? Er det noen som har følt lignende, men som har klart å bare innfinne seg selv til slutt? Hater meg selv pga denne tankegangen!!

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

Alle guttemammar her inne kommer til å bli jævla provesert av deg nå.

 

Anonymous poster hash: bbb40...8d0

[Anonym bruker]

Jeg forstår veldig godt hva du føler. Jeg hadde det helt likt, bare at jeg hadde tre sønner. Det mange ikke forstår, er at man ønsker jo ikke å bytte ut barna man har, man bare savner det man ikke har. Så, jeg satt altså der med mine tre skjønne gutter og følte det akkurat som deg, men her var både mannen min og jeg enige om at vi ikke skulle ha flere barn. Jeg brukte mye tid å tenke på dette og jobbe med det. Spesielt slet jeg med misunnelse når venninner og bekjente fikk døtre, men det gikk faktisk nesten helt over.

 

Nå var skjebnen lunefull med oss, og noen år senere sviktet spiralen og vips fikk vi et barn til likevel. En jente. Og den følelsen når hun ble født var helt eksepsjonell. Jeg har aldri elsket henne mer enn guttene, men først da føltes familien komplett og jeg fikk ro i sjelen. Nå har det gått noen år, og det er slett ikke jenta jeg har tettest bånd med, vi er så ulike, men nå har jeg ikke den "uroen" i meg av å føle at noe mangler som jeg hadde før.

Anonymous poster hash: 85f3b...251

[☆☆☆]

Prøv å sjå logisk på det:

 

1. Ungar blir sjeldan slik foreldra fantaserar om.

2. Det er ikkje gitt at du og ei evt datter får eit nært forhold.

3. Det er på ingen måte sikkert du blir mormor sjølv om du får ei datter.

[Anonym bruker]

Hva med å heller bli en skikkelig "guttemamma" og fokuser på de godene du har av å ha to friske og flotte gutter? Istedenfor shoppingtur til London kan dere dra på fotballkamp til Liverpool eller en annen storby. Jeg har alltid HATET fotball, men etter å ha vært på en ordentlig fotballkamp ble jeg jaggu ta meg hekta. Jeg er ikke slik som setter meg ned å ser fotball på TV, men live er det magisk. 

Du kan også bli litt "tøffere" av deg, og det er jo kult. Dra barna med på fjellturer, dra på fisketurer, overnattingsturer i skog og mark, ta med deg barna i alpintbakken eller dra på go cart. Det finnes så mange morsomme aktiviteter som gutter liker, men som jenter ikke setter like stor pris på. Selv har jeg 3 jenter og skulle gjerne ønsket jeg hadde en gutt, men slik bli det desverre ikke. 
MEN en ting jeg kan si er at det er absolutt ikke gitt at man får ei jente som er jentejente og vil være prinsesse. Ene jenta vår hater alt som har med jente å gjøre. Istedenfor å ønske seg dukker og sminke til jul, ønsket hun seg en stor traktor som hun kunne leke med ute
Hun hater skjørt, kjoler og alt rosa. Slitte arvede joggeklær fra søskenbarnet som er gutt er det kuleste som finnes. Her er det ikke snakk om å være noe feminin, her brøyter hun på, klatrer, leker med biler, har mange flere guttevenner enn jentevenner og liker det litt mere tøfft enn de to jente-jentene vi har.

Og uansett er det ikke gitt at du får en jente om du skulle få flere barn.
Men du kan jo bli en fantastisk svigermor når den tid kommer, og for alt du vet kan det hende svigerdøtrene dine blir som den jenta du aldri fikk  
Selv har jeg et fantastisk godt forhold til svigermor- faktisk bedre enn til min egen mor. Jeg fortalte henne at jeg var gravid før mamma fikk vite det. Hun var den jeg pratet med om graviditeten og spurte om råd når jeg var usikker. HUn var med meg på babyshopping og fulgte meg opp. Mamma bor i samme by, men hun har ikke vært like engasjert i det hele og store. 

Jeg vet ikke hvordan du føler det, men prøv å fokuser på det positive. Si til deg selv hver dag hvor heldig du er som har to friske gutter, og sett noen mål til deg selv om hva du har lyst til å finne på med dem iløpet av året- som også kan være morsomt for deg. 

Og husk at jenter kan være 10 ganger verre enn gutter, så tror nok du vil ha en mye mer rolig tid når puberteten inntrer hos deg, enn hos oss som får 3 tenåringer iløpet av 1,5 år

Anonymous poster hash: 7d493...69e

[Havhesten]

Har du en niese du kan være litt sammen med? Kan du gi litt mer av de såkalt "feminine"verdiene til gutta dine? Her i huset er det gutten som lager mat og som er supernøye på hva han skal ha på seg. Jeg tror det er mange kjønnsstereotyper vi kan ta et oppgjør med nå, i 2014.

 

Jeg forstår deg likevel, jeg har en av hver og er fullkomment lykkelig over begge. Godta følelsene dine, men tenk deg om hva du synes du mangler, og gjør noe med det uten å tenke kjønn!

[Anonym bruker]

Jeg merker at jeg blir litt trist av utrykk som 'mini-me' og av at så manger her har store forventninger til hvordan barna deres skal bli utifra kjønnet. 

 

Som en skrev lenger opp så er det ikke noe godt utgangspunkt å føle at mamma har forventninger til deg hele ditt liv, og at disse ikke vil kunne innfris. Jeg tror menge her burde gå litt i seg selv seg og tenke litt på hvorfor man egentlig vil ha barn.

Anonymous poster hash: 8ad41...b24

[Hjertefru]

Skjønner godt hvordan du har det. Etter 17 år og tre jenter fikk jeg plutselig en gutt. 2 og 3 er tvillinger, og jeg som hater å ordne hår. Det virker som det er litt skjebnens ironi dette. At de som liker rosa og jentegreier ofte får gutter, og omvendt.

Ser du sier du jobber i helsesektoren, og at det er døtrene som er flinkest å følge opp. Det er godt mulig, det ligger vel også forventninger i kvinnerollen om dette.

Men en ting: legg merke til de som har det varmeste og næreste forholdene, det er veldig ofte mødre og sønner er min erfaring etter mange år som sykepleier på sykehjem.

Klem

[Anonym bruker]

Jeg hadde følt det nøyaktig som deg HI hvis jeg hadde fått 2 gutter. Fikk jenta på første forsøk, og hadde trodd at hun skulle bli en liten mini-me siden jeg er så kjempelik min mor. Men hun er helt lik faren sin :-)

 

Hun er tøffere enn toget, elsker å være skitten og alt det der... Men hun er jenta mi, og vi har et helt spesielt forhold som ikke er noe bedre, men annerledes enn det jeg har til sønnen min. Syntes jeg er verdens heldigste som fikk en av hver.

 

Merket på faren at han ble skikkelig happy for gutten når han kom seilende. Hjemmet vært er helt likestilt kjønnsmessig- arbeidsoppgavene fordeles etter evne og ikke kjønn så det er ikke sånne ting det går på.

 

Sikkert følelser vi til en viss grad er født med- at vi vil se oss selv i barna våre eller noe i den dur.

 

Egentlig skikkelig rævva trøsting det her da.. men jeg skjønner i allefall åssen du tenker, ikke noe unormalt det i det hele tatt. Lykke til! Du kan jo alltids adoptere 3.mann- da kan man jo velge kjønn...

Anonymous poster hash: 7514c...e44

[Anonym bruker]

 

hva er det du savner med å ha en datter da?

kanskje du kan få tilfredsstilt det behovet et annet sted.

 

Anonymous poster hash: c8c72...eac

jeg kommer ikke til å bli mormor. Jeg vet at man kan bli en minst like bra farmor en gang, min svigermor er helt super, men likevel er det min mor som jeg henvender meg mest til og bruker mest. Jeg vil ha en liten jente jeg kan bruke mine egne livserfaringer til å gi råd og tips til. Jeg vil kunne kle opp i skjørt og ordne håret deres, kunne dra på jente-shoppetur.. Det er så mye..

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

 

Jeg er mamma til tre gutter, og forstår hvordan du føler deg. Vi fikk attpåtil vite på ordinær ul at yngste var jente, men på 3d-ul noen uker etterpå var hun plutselig blitt en gutt ;-)

Jeg hadde faktisk en liten sorgprosess, hormonell som jeg var.... IKKE fordi jeg skulle ha en gutt til, men fordi jeg liksom "mistet" jenta mi. Fikk forferdelig dårlig samvittighet overfor babyen i magen; det var jo i alle fall ikke hans feil!

Nå er "hun" snart 4, og er verdens beste lillebror som vi ikke ville byttet bort mot alt i verden! Tre gutter er toppen, og ferdig med det!

Siden jeg har bare brødre selv, og mannen også er en av tre brødre, blir det unektelig mange hankjønn i familien... Dagen kommer nok da de tar med seg kjærester hjem, og når jeg en gang blir farmor blir det sikkert mye opp til meg hvilket forhold jeg får til barnebarna. Jeg vet nemlig av erfaring at det er VELDIG lett å falle i fella å involvere sin egen mor mye mer enn svigermor.... Og så må selvfølgelig guttene våre se gleden og nytten av å involvere sin egen mor - som igjen har med oppdragelsen vi gir dem å gjøre!

Allikevel - hvis du ikke klarer å slippe tanken har du muligens gravd deg for mye ned i den....

Mitt råd er å kose deg med gutta dine, du har ingen garanti for at neste blir jente heller, så da kan det jo bli noen barn ;-)

 

 

Anonymous poster hash: d8c72...843

[Anonym bruker]

 

 

 

hva er det du savner med å ha en datter da?

kanskje du kan få tilfredsstilt det behovet et annet sted.

 

Anonymous poster hash: c8c72...eac

jeg kommer ikke til å bli mormor. Jeg vet at man kan bli en minst like bra farmor en gang, min svigermor er helt super, men likevel er det min mor som jeg henvender meg mest til og bruker mest. Jeg vil ha en liten jente jeg kan bruke mine egne livserfaringer til å gi råd og tips til. Jeg vil kunne kle opp i skjørt og ordne håret deres, kunne dra på jente-shoppetur.. Det er så mye..

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

Jeg er mamma til tre gutter, og forstår hvordan du føler deg. Vi fikk attpåtil vite på ordinær ul at yngste var jente, men på 3d-ul noen uker etterpå var hun plutselig blitt en gutt ;-)

Jeg hadde faktisk en liten sorgprosess, hormonell som jeg var.... IKKE fordi jeg skulle ha en gutt til, men fordi jeg liksom "mistet" jenta mi. Fikk forferdelig dårlig samvittighet overfor babyen i magen; det var jo i alle fall ikke hans feil!

Nå er "hun" snart 4, og er verdens beste lillebror som vi ikke ville byttet bort mot alt i verden! Tre gutter er toppen, og ferdig med det!

Siden jeg har bare brødre selv, og mannen også er en av tre brødre, blir det unektelig mange hankjønn i familien... Dagen kommer nok da de tar med seg kjærester hjem, og når jeg en gang blir farmor blir det sikkert mye opp til meg hvilket forhold jeg får til barnebarna. Jeg vet nemlig av erfaring at det er VELDIG lett å falle i fella å involvere sin egen mor mye mer enn svigermor.... Og så må selvfølgelig guttene våre se gleden og nytten av å involvere sin egen mor - som igjen har med oppdragelsen vi gir dem å gjøre!

Allikevel - hvis du ikke klarer å slippe tanken har du muligens gravd deg for mye ned i den....

Mitt råd er å kose deg med gutta dine, du har ingen garanti for at neste blir jente heller, så da kan det jo bli noen barn ;-)

 

 

Anonymous poster hash: d8c72...843

Vel hvis du ser her inne, så er alle kvinner drittlei svigermødrene sine, de liker ikke at mannen har ett godt forhold til moren og hvertfall ikke at svigermor skal komme på besøk på samme måte som sin egen mor. Det er noe helt annet å være mormor enn farmor

 

Anonymous poster hash: 34f9e...34b

[Anonym bruker]

 

 

 

hva er det du savner med å ha en datter da?

kanskje du kan få tilfredsstilt det behovet et annet sted.

 

Anonymous poster hash: c8c72...eac

jeg kommer ikke til å bli mormor. Jeg vet at man kan bli en minst like bra farmor en gang, min svigermor er helt super, men likevel er det min mor som jeg henvender meg mest til og bruker mest. Jeg vil ha en liten jente jeg kan bruke mine egne livserfaringer til å gi råd og tips til. Jeg vil kunne kle opp i skjørt og ordne håret deres, kunne dra på jente-shoppetur.. Det er så mye..

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

Jeg er mamma til tre gutter, og forstår hvordan du føler deg. Vi fikk attpåtil vite på ordinær ul at yngste var jente, men på 3d-ul noen uker etterpå var hun plutselig blitt en gutt ;-)

Jeg hadde faktisk en liten sorgprosess, hormonell som jeg var.... IKKE fordi jeg skulle ha en gutt til, men fordi jeg liksom "mistet" jenta mi. Fikk forferdelig dårlig samvittighet overfor babyen i magen; det var jo i alle fall ikke hans feil!

Nå er "hun" snart 4, og er verdens beste lillebror som vi ikke ville byttet bort mot alt i verden! Tre gutter er toppen, og ferdig med det!

Siden jeg har bare brødre selv, og mannen også er en av tre brødre, blir det unektelig mange hankjønn i familien... Dagen kommer nok da de tar med seg kjærester hjem, og når jeg en gang blir farmor blir det sikkert mye opp til meg hvilket forhold jeg får til barnebarna. Jeg vet nemlig av erfaring at det er VELDIG lett å falle i fella å involvere sin egen mor mye mer enn svigermor.... Og så må selvfølgelig guttene våre se gleden og nytten av å involvere sin egen mor - som igjen har med oppdragelsen vi gir dem å gjøre!

Allikevel - hvis du ikke klarer å slippe tanken har du muligens gravd deg for mye ned i den....

Mitt råd er å kose deg med gutta dine, du har ingen garanti for at neste blir jente heller, så da kan det jo bli noen barn ;-)

 

 

Anonymous poster hash: d8c72...843

Vel hvis du ser her inne, så er alle kvinner drittlei svigermødrene sine, de liker ikke at mannen har ett godt forhold til moren og hvertfall ikke at svigermor skal komme på besøk på samme måte som sin egen mor. Det er noe helt annet å være mormor enn farmor

 

Anonymous poster hash: 34f9e...34b

 

Vel, fullt så enkelt er det vel ikke. Hvordan forholdet mellom svigermor og -datter blir kommer mye an på i hvilken grad svigermor innser at barnet hennes er en voksen mann som har sin egen familie nå. Om svigermor istedetfor blir sjalu, eiesyk og lite fleksibel så blir det ofte vanskelig å ha noe godt forhold til henne. 

 

Jeg tror dynamikken mellom mor og barn i voksen alder avhenger av mors evne til å sette sine egne behov til side iblant, og innse at gode forhold ofte er de som tåler endringer.

 

Anonymous poster hash: 8ad41...b24

[Anonym bruker]

 

 

 

 

hva er det du savner med å ha en datter da?

kanskje du kan få tilfredsstilt det behovet et annet sted.

 

Anonymous poster hash: c8c72...eac

jeg kommer ikke til å bli mormor. Jeg vet at man kan bli en minst like bra farmor en gang, min svigermor er helt super, men likevel er det min mor som jeg henvender meg mest til og bruker mest. Jeg vil ha en liten jente jeg kan bruke mine egne livserfaringer til å gi råd og tips til. Jeg vil kunne kle opp i skjørt og ordne håret deres, kunne dra på jente-shoppetur.. Det er så mye..

 

Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

Jeg er mamma til tre gutter, og forstår hvordan du føler deg. Vi fikk attpåtil vite på ordinær ul at yngste var jente, men på 3d-ul noen uker etterpå var hun plutselig blitt en gutt ;-)

Jeg hadde faktisk en liten sorgprosess, hormonell som jeg var.... IKKE fordi jeg skulle ha en gutt til, men fordi jeg liksom "mistet" jenta mi. Fikk forferdelig dårlig samvittighet overfor babyen i magen; det var jo i alle fall ikke hans feil!

Nå er "hun" snart 4, og er verdens beste lillebror som vi ikke ville byttet bort mot alt i verden! Tre gutter er toppen, og ferdig med det!

Siden jeg har bare brødre selv, og mannen også er en av tre brødre, blir det unektelig mange hankjønn i familien... Dagen kommer nok da de tar med seg kjærester hjem, og når jeg en gang blir farmor blir det sikkert mye opp til meg hvilket forhold jeg får til barnebarna. Jeg vet nemlig av erfaring at det er VELDIG lett å falle i fella å involvere sin egen mor mye mer enn svigermor.... Og så må selvfølgelig guttene våre se gleden og nytten av å involvere sin egen mor - som igjen har med oppdragelsen vi gir dem å gjøre!

Allikevel - hvis du ikke klarer å slippe tanken har du muligens gravd deg for mye ned i den....

Mitt råd er å kose deg med gutta dine, du har ingen garanti for at neste blir jente heller, så da kan det jo bli noen barn ;-)

 

 

Anonymous poster hash: d8c72...843

Vel hvis du ser her inne, så er alle kvinner drittlei svigermødrene sine, de liker ikke at mannen har ett godt forhold til moren og hvertfall ikke at svigermor skal komme på besøk på samme måte som sin egen mor. Det er noe helt annet å være mormor enn farmor

 

Anonymous poster hash: 34f9e...34b

 

Vel, fullt så enkelt er det vel ikke. Hvordan forholdet mellom svigermor og -datter blir kommer mye an på i hvilken grad svigermor innser at barnet hennes er en voksen mann som har sin egen familie nå. Om svigermor istedetfor blir sjalu, eiesyk og lite fleksibel så blir det ofte vanskelig å ha noe godt forhold til henne. 

 

Jeg tror dynamikken mellom mor og barn i voksen alder avhenger av mors evne til å sette sine egne behov til side iblant, og innse at gode forhold ofte er de som tåler endringer.

 

Anonymous poster hash: 8ad41...b24

 

843 her igjen...

Vil bare ha sagt at jeg har - og har alltid hatt - et veldig godt forhold til min svigermor! Hun er en fantastisk flott dame, som alltid har respektert mine/våre grenser og regler, og som alltid har spurt hva som var greit for oss/meg ift rutiner når de passer barna. ALLIKEVEL faller det mye mer naturlig å involvere min egen mamma! Spesielt i det som er rundt svangerskap og fødsel/barseltid! Det er henne jeg er 100% trygg på og som jeg har følt var riktig å slippe inn i intimsfæren de gangene det har vært behov!

Derfor tror jeg nok det er riktig som en over her skrev; det er nok lettere å være mormor enn farmor! Ting kommer mer naturlig og "gratis".

 

 

Anonymous poster hash: d8c72...843

[Anonym bruker]

Dersom svigermor hadde tatt i mot hånden jeg har strukket ut ørten ganger istedenfor å anta at jeg ikke mener det, og "ikke være til bry" og at "sønner er til låns" hadde hun i alle fall fått et tettere forhold til både meg og barnebarna enn hva min mor har. Jeg spør ikke min mor om råd, har et nærmere forhold til min far (og farmor) og passer ikke inn i noen stereotype. Det er dessuten min far som stiller opp for farmor - ikke søsteren hans. Og jada, dette er kun et tilfelle.

 

Jeg vokste opp med kjipe forventninger om hva jeg skulle være som jente. Men jeg er ingen typisk jente og det var slitsomt å aldri finne plassen min. Jeg hatet kjoler og glitter! Kommer aldri til å glemme hvor sint og irritert jeg var som liten jente når jeg ble påtvunget kjoler mens min bror kunne løpe rundt i bukser.

 

Jeg blir lei meg når jeg hører om alle forventningene damer har til døtrene... Det er slettes ikke sikkert at de liker shopping eller sminke. Det kan jo også være en sønn eller tre som er lei seg fordi de ikke får være med på shopping.

 

Anonymous poster hash: 5a3f8...377

[Anonym bruker]

HI, du setter ord på hvordan jeg selv har det. Jeg er også pessimist av natur, kanskje er vi litt like? Jeg har fra jeg var barn selv ønsket meg jente. Jeg har fått to gutter, og vi skal ikke ha flere barn. Jeg presiserer at jeg aldri ville byttet inn gutta mine i ei jente; hun måtte evt. ha kommet i tillegg. Jeg forguder dem. Sånn er det. Likevel har jeg et savn etter en datter, og tror jeg alltid kommer til å ha det. Svigermor har to sønner, og hun sier at hun alltid har hatt et lite savn etter en datter. Så jeg tror at vi "fæle" guttemødrene som ønsker oss jente, alltid kommer til å føle litt på at jenta aldri kom. Det er nok tabu, så det er ikke noe jeg snakker høyt om.

 

Men jeg vil gjerne fortelle deg noe jeg opplevde i jula. Minsten på to år ble sendt fra legevakta til akutten på sykehuset. Det viste seg å være ufarlig, men alternativet kunne vært noe annet. Det var forferdelig ubehagelig å kjenne på frykten på vei til sykehuset. Tankene svirret, og det kom noen tårer. Da vi satt på sykehuset kom tankene om at jeg har ønsket meg en datter, og jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet. Jeg skammet meg, og skjønte ikke hvordan jeg kunne tenke slik når jeg hadde en så fantastisk sønn! Tenkte at dette var straffen (fra Gud?) for at jeg hadde ønsket meg jente. Der satt jeg og var livredd for utfallet av undersøkelsene han gikk gjennom, og alt annet ble uvesentlig. Jeg skjønner nå hvordan folk klarer å sette ting i perspektiv når de opplever noe som preger dem. Jeg fikk meg hvert fall en skikkelig vekker!

 

Savnet etter en datter vil sikkert alltid være der, men jeg er nok ekstra glad for de barna jeg har etter opplevelsen jeg hadde i jula, uavhengig av kjønn.

 

Synd vi ikke undertegner med nick her. Kunne vært interessant å skrive med deg på pm:)

Anonymous poster hash: b4805...40f

[Anonym bruker]

 

hva er det du savner med å ha en datter da?

kanskje du kan få tilfredsstilt det behovet et annet sted.Anonymous poster hash: c8c72...eac

jeg kommer ikke til å bli mormor. Jeg vet at man kan bli en minst like bra farmor en gang, min svigermor er helt super, men likevel er det min mor som jeg henvender meg mest til og bruker mest. Jeg vil ha en liten jente jeg kan bruke mine egne livserfaringer til å gi råd og tips til. Jeg vil kunne kle opp i skjørt og ordne håret deres, kunne dra på jente-shoppetur.. Det er så mye..Anonymous poster hash: 9dfa2...07f

Jeg har en datter, men jeg kommer hellee aldri til å bli mormor..

 

Anonymous poster hash: 74dce...354

[Lima01]

Vel, jeg har ikke hatt akkurat slike følelser selv, men kjenner likevel at jeg er glad for at jeg fikk 2 jenter. Nå tror jeg at jeg ville vært nøyaktig like glad om det ikke ble jenter også. Og som mange skriver, det du tror du skal få med en jente som du tror du ikke får med en gutt kan godt vise seg å være helt feil. Ingen barn er like, mine 2 jenter er veldig ulike, en guttejente og en som liker å pynte seg.....

 

Men mitt råd til deg er uansett å ikke presse mannen din til noe han egt ikke vil i håp om å få en jente. Vet om så mange som har 3 gutter. Hva da? Tenk deg godt om og vent i så fall en del år og vær sikker på at dere ønsker dere 3 barn! Uavhengig av kjønn!