Tenker du av og til livet ditt kunne vært enklere uten mannen?

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp blitt mer og mer bevisst over hvor mye jeg steller og stuller for min mann.... Selv om jeg egentlig er sykt sliten, så gjør jeg så mye for å glede han. Blandt annet har jeg sex selv om jeg er så sliten jeg ikke orker hente meg et glass vann. Han kan også kommentere hvor sliten jeg ser ut, men likevel føler han for å fyre over meg. Føles faktisk som en voldtekt jeg utsetter meg selv for...

 

 

Jeg gir så mye av meg selv, spess til min mann, men også mine barn - jeg føler jeg aldri får tid til meg selv. Jeg får ikke være meg. Bare det å kunne sitte på do uten at noen klager over lukta etterpå. Er så lei, føler meg invadert! 

 

Tenker i mine svake stunder kanskje det kunne vært litt godt å være alenemor... Da kunne jeg hatt fri av og til (har aldri ungefri, ALDRIIII), og jeg kunne lagt meg i FRED uten noen som jukker på meg, jeg kunner lagt meg til å sove når jeg var sliten og hadde behov for det av og til.... 

 

 

Eller er det bare slik det skal være, et forhold. Aldri livet om jeg sier ja til giftemål! No way!

Anonymous poster hash: 52725...af9

[Aliniane]

Det er ikke sånn det skal være! Jeg hadde aldri klart meg uten mannen min! Altså, jeg hadde vel det om jeg måtte, men jeg kunne aldri tenke meg å være han foruten. Men han respekterer når jeg er sliten, og vi stuller og steller for hverandre. Det er balanse, ingenting går kun en vei.

[Anonym bruker]

Nei, slik tenker jeg aldri. Heller motsatt, får angst av å tenke på et liv uten mannen min.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9cf3a...3db

[Anonym bruker]

Nei.. DEt tenker jeg heldigvis aldri!

Jeg tenker ofte at livet blir vanskelig og trist uten han..

(Skulle nok alltids ha klart meg.. Både praktisk og økonomisk..)

 

Anonymous poster hash: 58c10...dcc

[Anonym bruker]

Ja, tror jeg hadde vært lykkeligere.

 

Tenker dessverre at han er den eneste som står i veien for at jeg skal bli ordentlig lykkelig.

 

Men får meg ikke til å gå. Barnas beste går foran min lykke.

 

Anonymous poster hash: 83f87...125

[Anonym bruker]

Nå elsker jeg mannen min og han er verdens beste på alt, men jeg har absolutt hatt sånne tanker når jeg har vært så sliten som du beskriver. Drømmer da om å være for meg selv annenhver uke, å ikke ha noen som krever noe av meg, å ikke rydde eller stelle for noen som helst andre, å ikke ha styr på noens ukeplan utenom min egen osv osv.

 

Men jeg mener det ikke i virkeligheten da.. Hadde nok nesten gått til grunne uten mannen min, han er min klippe og livsledsager på alle måter.

*går for å kysse litt på ham, siden jeg ikke er så sliten akkurat nå*

 

Anonymous poster hash: 4c5f4...7ac

[Anonym bruker]

Ja, tror jeg hadde vært lykkeligere.

 

Tenker dessverre at han er den eneste som står i veien for at jeg skal bli ordentlig lykkelig.

 

Men får meg ikke til å gå. Barnas beste går foran min lykke.

 

Anonymous poster hash: 83f87...125

 

Akkurat på samme måte her...

 

Anonymous poster hash: df6c4...069