Vedr. ektepar/samboere som ikke har barn.

[Anonym bruker]

Spør dere hvorfor de ikke har barn eller om når de skal ha barn ?

Kjenner flere barnløse ektepar/ samboere som ikke har barn enten av egen vilje eller fordi de ikke kan.

Det er tydeligvis fritt villt å spør folk ang. barn, jeg har selv hørt hvordan folk spør og graver, men er ikke det en privatsak?

 

Vi har bare et barn, og vi får også mye spørsmål om hvorfor, men de helt barnløse får virkelig gjennomgå.

 

Hva mener dere, er dette ang barn en privatsak eller kan folk bare spør og grave som de vil?

 

Anonymous poster hash: d4edf...bf5

[Anonym bruker]

Privatsak

 

Anonymous poster hash: c7422...3fa

[Anonym bruker]

De fleste spør vel fordi de antar at et ektepar eller samboerpar i fertil alder, planlegger barn og dermed er det et tema det kanskje er narurlig å snakke om? Jeg er helt enig med deg, det er egentlig kanskje litt uhøflig, samtidig mener jeg vi må passe oss litt så vi ikke blir så redde for å tråkke folk på tærene at vi ikke tør å spørre om noe som helst. De fleste tema kan jo bli ømtåelige.

 

Om man har bestemt seg for å ikke få barn, eller bare å få ett barn, kan man jo også svare begrunnelsen for dette når noen spør tenker jeg, uten at det trenger å bli så mye dikkedarier rundt det?

 

 

Anonymous poster hash: 5cc11...c73

[Anonym bruker]

Jeg var ufrivillig barnløs i en del år, og syntes det var veldig ubehagelig når folk spurte. Hadde ikke lyst å utbrodere så mye, og visste ikke helt hvordan jeg skulle svare... Mannen derimot, la villig ut, så det er vel individuelt. Mulig det har en sammenheng med at problemet lå hos meg...

Anonymous poster hash: 5d004...3d0

[valkyrien]

Nei, det spør jeg ikke om. Vet selv hvordan det er å sitte der som ufrivillig barnløs, og hvis det er det som er tilfelle for dem, så skal ikke jeg være den som drar opp emnet.

[Anonym bruker]

 

De fleste spør vel fordi de antar at et ektepar eller samboerpar i fertil alder, planlegger barn og dermed er det et tema det kanskje er narurlig å snakke om? Jeg er helt enig med deg, det er egentlig kanskje litt uhøflig, samtidig mener jeg vi må passe oss litt så vi ikke blir så redde for å tråkke folk på tærene at vi ikke tør å spørre om noe som helst. De fleste tema kan jo bli ømtåelige.

 

Om man har bestemt seg for å ikke få barn, eller bare å få ett barn, kan man jo også svare begrunnelsen for dette når noen spør tenker jeg, uten at det trenger å bli så mye dikkedarier rundt det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5cc11...c73

 

Hvorfor er det naturlig å snakke om hvorvidt folk planlegger å få barn eller ikke, eller hvorfor folk ikke har barn? Det kan jeg ikke se i det hele tatt.

 

Skjønner heller ikke hvorfor man på død og liv må rettferdiggjøre og forklare hvorfor man evt frivillig velger å ikke få barn der hvor det er tilfelle? Kan aldri huske at noen må forklare eller rettferdiggjøre hvorfor de velger å få barn?

 

Og, bare sånn for ordens skyld:

Pga Leiden hos meg har vi slitt i noen år med å få barn og har gjennomgått 6 SA og 4 mislykkede IVF-forsøk. Nå er jeg en person som ikke har noe problem med å snakke om det selv, men det er såpass tøft at jeg veldig godt forstår de som ikke ønsker å måtte snakke om dette til enhver tid.

 

Hva er galt med å snakke om hytta, dagsaktuelle saker, sport, musikk eller annen kunst liksom?

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

[Soon to be mum]

Det er en privatsak synes jeg.

[klishe89]

Jeg spør ikke. Syns det er en privatsak.

Men får spm om det hele tiden og det er som et slag i magen hver gang i og med at vi sliter med å få barn. Da vi skulle gifte oss antok ALLE at det var fordi jeg var gravid og fikk så mange dumme spørsmål. Endte med at jeg var helt ærlig.

Fortsatt folk som spør. Verre er det med dem som ikke godtar det og spør om vi ikke skal adoptere eller bli fosterforeldre. Eller spør hvorfor vi ikke har barn.

[Anonym bruker]

Jeg blir stadig spurt. En ting er de som spør og som forstår hva jeg egentlig sier når jeg sier at jeg ønsker meg barn, men har ikke fått enda (det er kanskje for sent for meg aldersmessig nå).

 

En helt annen ting er de som da presterer å si "har du aaaldri ønsket deg barn? du må jo ha gjort det!!!"

....etter at jeg har sagt at jeg ønsker meg barn, men altså ikke har fått enda. Enhver burde da greier å koble to og to celler sammen og holde kjeft, eller i hvert fall spørre fint på en annen måte om de lurer på noe mer.

 

Jeg syntes ikke det var så problematisk tidligere, men nå når tiden renner fra meg, da blir disse stadige spørsmålene veldig såre å få....

Anonymous poster hash: 015e2...d81

[Anonym bruker]

Jeg har hintet til søsteren min om at jeg har lyst til å bli tante, men ikke spurt om hvorfor jeg ikke er det..

 

Har også spurt om hvorfor noen har bare et barn, men ikke som kritikk, men av nysgjerrighet og respekterer valget fullt ut:)

 

Anonymous poster hash: eb89b...97c

[Hønemor30]

Jeg syns det er en uting å spørre å grave i andres privatliv på den måten. Vet det er veldig vanlig, vanligere enn jeg trodde. Jeg tenker at venner og familie deler slikt pyntesom de selv vil det. Syns også det er ufint med både hint og kommentarer, du vet aldri hva som sårer!

[Anonym bruker]

Jeg har hintet til søsteren min om at jeg har lyst til å bli tante, men ikke spurt om hvorfor jeg ikke er det..

 

Har også spurt om hvorfor noen har bare et barn, men ikke som kritikk, men av nysgjerrighet og respekterer valget fullt ut:)

 

Anonymous poster hash: eb89b...97c

 

Hvis en som sliter først synes dette er veldig vanskelig, så er det IKKE noe bedre å hinte i stedet for å spørre om hvorfor. Bare for å si det.

 

Det er heller ingen (vil jeg tro) som tar spørsmål om dette temaet som kritikk. Men mange synes det er belastende at folk spør uansett motiv. Jeg synes du skal holde nysgjerrigheten din for deg selv faktisk. Hvis du har noen nære venner som sliter med dette vil de sikkert selv ta initiativ til å snakke med deg om det når de er klar for det. Og er de ikke nære venner av deg er de uansett ikke naturlig å snakke med deg om det for de aller fleste.

 

Og som nevnt før: jeg har vært i denne situasjonen før og har selv ingen problemer med å snakke om det, men skjønner at mange andre i samme situasjon har det.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.
Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.
 

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.

Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.

 

Du har kanskje ikke egen erfaring med ufrivillig barnløshet?

 

Anonymous poster hash: 79285...a71

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.

Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.

 

 

Det er nok veldig lett å si for en som ikke har vært der tror jeg. Du aner ikke hvilken ekstrem mangel på sosiale antenner som finnes 'der ute'. Det er sjokkerende mange som spør om helt vanvittige ting, ikke tar verken hint eller klar beskjed om at man ikke ønsker å snakke om det, synes de har rett på forklaring på det meste og ikke minst tror de har en masse 'bra' råd å komme med (ala 'har dere prøvd slik og slik stilling' eller 'har dere sex ofte nok' eller 'de er jo bare å ha dere dah!'... Ja, alt dette er direkte sitater av ting folk har sagt til meg...).

 

Folk kommer for øvrig med tåpelige kommentarer nå også, når jeg er gravid, sånn sett.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

[Anonym bruker]

 

Jeg har hintet til søsteren min om at jeg har lyst til å bli tante, men ikke spurt om hvorfor jeg ikke er det..

 

Har også spurt om hvorfor noen har bare et barn, men ikke som kritikk, men av nysgjerrighet og respekterer valget fullt ut:)

 

Anonymous poster hash: eb89b...97c

Hvis en som sliter først synes dette er veldig vanskelig, så er det IKKE noe bedre å hinte i stedet for å spørre om hvorfor. Bare for å si det.

 

Det er heller ingen (vil jeg tro) som tar spørsmål om dette temaet som kritikk. Men mange synes det er belastende at folk spør uansett motiv. Jeg synes du skal holde nysgjerrigheten din for deg selv faktisk. Hvis du har noen nære venner som sliter med dette vil de sikkert selv ta initiativ til å snakke med deg om det når de er klar for det. Og er de ikke nære venner av deg er de uansett ikke naturlig å snakke med deg om det for de aller fleste.

 

Og som nevnt før: jeg har vært i denne situasjonen før og har selv ingen problemer med å snakke om det, men skjønner at mange andre i samme situasjon har det.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

Har aldri spurt noen jeg ikke kjenner godt om hvorfor de ikke har flere barn enn et. Har stilt spørsmålet to ganger og den ene var det hun som sa at det holdt med et barn før jeg spurte.

 

Søsteren min er en god venn u tillegg til søster, og jeg kjenner henne og hvilke spørsmål jeg ikke bør stille.

 

Jeg går jo ikke rundt og spør om dette sånn helt tilfeldig til tilfeldige mennesker.... Trodde det sa seg selv..

 

Anonymous poster hash: eb89b...97c

[mamma_til_verdens_beste]

 

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.

Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.

Du har kanskje ikke egen erfaring med ufrivillig barnløshet?

 

Anonymous poster hash: 79285...a71

 

Nei, har ikke det.

Har hatt 2 spontanaborter da.

 

Vi har flere vennepar som er barnløse vi. Det ene venneparet vårt fikk barnevogn i bryllupsgave av en av foreldrene sine. Det derimot synes jeg er mer respektløst.

 

Men at man spør folk man kjenner godt ser jeg fortsatt ikke noe problem med.

 

 

 

[Anonym bruker]

 

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.

Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.

 

Det er nok veldig lett å si for en som ikke har vært der tror jeg. Du aner ikke hvilken ekstrem mangel på sosiale antenner som finnes 'der ute'. Det er sjokkerende mange som spør om helt vanvittige ting, ikke tar verken hint eller klar beskjed om at man ikke ønsker å snakke om det, synes de har rett på forklaring på det meste og ikke minst tror de har en masse 'bra' råd å komme med (ala 'har dere prøvd slik og slik stilling' eller 'har dere sex ofte nok' eller 'de er jo bare å ha dere dah!'... Ja, alt dette er direkte sitater av ting folk har sagt til meg...).

 

Folk kommer for øvrig med tåpelige kommentarer nå også, når jeg er gravid, sånn sett.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

 

 

Har hørt lignende saker, noen tror de er veldig morsomme når de spør om ikke mannen har skjønt hvordan det skal gjøres f.eks.

 

Også har du de som sier det "bare" er å slutte å tenke på det, så skjer det, for det har de hørt at har skjedd med noen en gang nemlig...

 

Anonymous poster hash: 5d004...3d0

[Anonym bruker]

Jeg hadde nettopp mistet i tredje mnd da jeg fikk spm om vi ikke skulle ha barn snart. Fryktelig sårt. Legger meg ikke borti det, og synes ikke folk skal spørre.

 

Anonymous poster hash: ae720...9a8

[Anonym bruker]

Synes det er en privatsak.

Men jeg snakker innimellom om temaet med ei barnløs venninne, hun og samboeren har levd sammen i langt over 10 år, hun har nevnt ønske om barn, men så passer det aldri pga ting jeg mener er piss og bagateller.

Nå er hun straks 38, så da hun snakket om å vente et år til nå før prøving pga flytting , sa at nå får de jaggu hive seg rundt hvis de vil rekke det og st fjotten hun hsr av en fyr må gi seg med å hele tiden utsette, jeg vet hun har ønsket det sterkt i årevis. Jeg sa til og med at var jeg henne hadde jeg reist til DK og fiksa det selv hvis ikke min mann hadde stilt opp på babylaging.

 

Jeg hadde vust im de hadde orøvd og ikke fått det til, veldig nær venninne og vi snakker om svært private ting oss imellom.

 

 

 

Anonymous poster hash: 670f1...5c7

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ser ikke problemet i å spørre om sånt jeg.

Hvis man da svarer at man ikke kan få barn, så er det nok mer ubehagelig for den som har spurt, enn den som får spørsmålet.

Det er nok veldig lett å si for en som ikke har vært der tror jeg. Du aner ikke hvilken ekstrem mangel på sosiale antenner som finnes 'der ute'. Det er sjokkerende mange som spør om helt vanvittige ting, ikke tar verken hint eller klar beskjed om at man ikke ønsker å snakke om det, synes de har rett på forklaring på det meste og ikke minst tror de har en masse 'bra' råd å komme med (ala 'har dere prøvd slik og slik stilling' eller 'har dere sex ofte nok' eller 'de er jo bare å ha dere dah!'... Ja, alt dette er direkte sitater av ting folk har sagt til meg...).

 

Folk kommer for øvrig med tåpelige kommentarer nå også, når jeg er gravid, sånn sett.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

Har hørt lignende saker, noen tror de er veldig morsomme når de spør om ikke mannen har skjønt hvordan det skal gjøres f.eks.

 

Også har du de som sier det "bare" er å slutte å tenke på det, så skjer det, for det har de hørt at har skjedd med noen en gang nemlig...

 

Anonymous poster hash: 5d004...3d0

 

Åja! Det er en klassiker. Har fått den servert ganske mange ganger også ja, i diverse varianter. Det er ikke måte på hva folk som ikke har opplevd dette vet om problemet faktisk. Akkurat det med 'at det er jo bare å slappe av/ikke stresse med det/ikke tenke på det, blir jeg faktisk litt fornærmet av, fordi jeg faktisk IKKE stresser med det. Akkurat det er det jo ingen som tror meg på da, bortsett fra de som kjenner meg godt og vet at jeg snakker sant. Og de 'beviser det' ved at jeg snakker mye og engasjert om det med dem. Men det er jo DE som spør, og siden jeg ikke har problemer med å snakke om det svarer jeg da, men tar det aldri opp selv.

 

Ellers kan folk spørre meg personlig om hva de vil (helst ikke idiotspørsmål om sexlivet mitt da) når det gjelder dette, og det bruker jeg å si til folk om det er naturlig.

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

[Anonym bruker]

Jeg spør aldri bekjente om dette. Det kan være et veldig sårt tema hvis det er sånn at de er ufrivillig barnløs. Har en nær venninne som er ufrivillig barnløs og gift på 9.ende året. Hun sier til "alle" at det ikke passer helt ennå, men sannheten er jo en helt annen. Men den er det bare de nærmeste som vet om.

Anonymous poster hash: 335ac...ade

[Anonym bruker]

Forstod ikke helt den siste setningen der?

 

Hvilken setning? Min siste setning?

(Vil bare være sikker før jeg evt utdyper.)

 

Anonymous poster hash: 686ac...703

[soleia]

Nei, det gjer eg ikkje.  Fekk nokon spørsmål sjølv, og det var ikkje spesiellt kjekt like etter 3. spontanaborten.

Kunne kanskje spurt på ein omtenksom måte om det var ei nær veninne eller nær familie, mest for å snakke om eventuelle problem og erfaringar.

[Anonym bruker]

Synes det er helt greit å spørre. Var ufrivillig barnløs i ti år før det endelig klaffet, og jeg ble så glad hver gang noen spurte direkte om vi ville ha barn noen gang. For da kunne jeg forklare hvordan det lå an. Følte aldri det passet å fortelle uoppfordret, selv om jeg ønsket at alle skulle vite. Var redd for å være påtrengende.

 

Anonymous poster hash: c1f20...3d4