Er det mange her som har blitt forelsket i en annen enn mannen?

[Anonym bruker]

Hva gjorde dere? Lot dere flørten gå eller tok dere avstand?

 

I mitt tilfelle er det en god venn som jeg er veldig glad i og ikke vil miste, men som det er vanskelig å holde kontakten med etter at vennskapsfølelsene gikk over i noe annet..

 

Anonymous poster hash: 6231b...f74

[Anonym bruker]

Bare så det er sagt. Jeg er 100% trofast mot min familie, og kommer ikke til å gjøre noe dumt med denne mannen.

 

Men det er fælt hvordan følelsene river og sliter i meg og hvordan jeg håper på livstegn samtidig som jeg vil ha avstand. Deg er som et tap av en av dem som har betydd mest for meg som venn i ungdomstiden - fordi følelsene har stokket seg..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6231b...f74

[Anonym bruker]

Kjærlighet er en vakker og verdifull opplevelse. Synd du lar den fly til fordel for å være slik du blir fortalt du skal være.

Anonymous poster hash: 1c2e4...fed

[Anonym bruker]

Jeg er litt småforelsket i en på jobben, jeg merker at han liker meg også. Vi småflørter litt, og har det kjekt sammen. Er gift på hver vår kant, med barn og det som hører med. Jeg er lykkelig i mitt ekteskap, og kommer ikke til å gjøre noe mer ut av denne "forelskelsen", men det er deilig å ha noe å glede seg til på jobb, samtidig som det er deilig å ha noe å glede seg til å komme hjem.

 

I dag var første dag på jobb etter juleferien og jeg merker at han klemmer meg mye lenger og mer intenst enn han gjør med våre andre kolleger, når han ønsker oss godt nytt år.

 

"Man ser på menyen, men man spiser hjemme"

 

Anonymous poster hash: 112a2...289

[Anonym bruker]

Jeg er der selv.... Men i motsetning til deg har jeg latt meg rive med.

Det er nok ikke riktig sånn rent moralsk. Men allikevel er det vakkert, det er deilig, det er fryd og lykke, det er rått, det er brutalt, det er himmel og helvete på en gang og jeg ville ikke vært det foruten. Min utkårede er også gift og vi vet begge at det kun vil være for en stjålet, kort periode. Noe som igjen gjør det ennå heftigere....

 

Jeg ønsker heller ikke å bryte opp familien. Og nå er det slik at jeg nesten tenker at jeg håper min mann får oppleve noe like intenst en gang....

 

Anonymous poster hash: c7877...8be

[Anonym bruker]

Kjærlighet er en vakker og verdifull opplevelse. Synd du lar den fly til fordel for å være slik du blir fortalt du skal være. Anonymous poster hash: 1c2e4...fed

Denne skjønte jeg ikke helt.

 

Anonymous poster hash: 112a2...289

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har hatt noen problemer i forholdet ( som visst er normalt i de første årene av barnets liv etter hva jeg så på dokumentaren " Barn er rot til alt ondt")

 

Tiltrekningen er borte fra begge parter, så når min gamle venn plutselig dekkamerte sin årelange forelskelse i meg ble jeg tatt helt uten garden nede. Det at noen, som jeg attpåtil har respektert og vært glad i i så mange år hadde slike tanker om lille meg - det satte i gang en prosess i meg og til mitt store sjokk så jeg helt annerledes på ham neste gang vi møttes. Da kriblet det i magen og hele pakka.

 

Jeg er overbevist om at jeg og mannen min vil finne tilbake til det vi hadde, men merker nå at tankene mine flyr til den andre med en gang vi er uenige eller sure på hverandre.

 

Det er ikke aktuelt å bryte opp noe familie, blant annet fordi jeg vet at jeg og denne kompisen min aldri i livet ville ha fungert som par forbi den første forelskelsen

 

Æsj

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6231b...f74