En avtale er en avtale, eller er det greit å avlyse?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på en avtale om å gjøre noe sosialt med venner eller familie. På dag eller kveld, med eller uten barn.

 

Er en avtale en avtale, eller er det litt slingringsmonn, eller greit å avlyse når det nærmer seg?

 

Er det greit å avlyse fordi det dukker opp noe annet du heller vil, eller fordi du bare ikke gidder/vil likevel, eller fordi du bare vil være hjemme og slappe av?

Hva er "godkjent" avlysningsgrunn for deg?

 

Liker du å gjøre konkrete avtaler litt på forhånd (gjerne opptil 1-2 uker før), eller foretrekker du at "vi snakkes når det nærmer seg"? Hvis det siste: Betyr det at du egentlig ikke er så interessert - og vil holde tidspunktet åpent for andre ting, eller bare ha åpning for at det ikke blir noe?

 

Har du noen personer/venner/familie du lettere avlyser avtaler med enn andre? Hvorfor?

 

Bare nysgjerrig, for her virker det som det er mange meninger ute og går!

Og også inspirert av et annet innlegg her i kveld.

Anonymous poster hash: 89a0d...f1d

[Bustetroll]

Hos meg er det slik at en KLAR avtale er en avtale uansett.
Det kan være mange godkjente avlysningsgrunnen, men de skal skje i god tid i forveien  i forhold til hva det gjelder. En sydentur skal ikke bli avlyst èn dag før avreise f.eks, men det er greit om det gjelder et besøk.

 

Jeg hater halveis avtaler.. Jeg må ha ting 100%. Klokkeslett og sted, og må forsikre meg flere ganger om det er en AVTALE.

Endret 3. januar 2014 av Bustetroll

[Anonym bruker]

En avtale er en avtale. Bare sykdom som er gyldig avlysningsgrunn synes jeg. Har noen venner som alltid avlyser dagen før eller samme dag, sinnsykt irriterende. De har tydeligvis ikke respekt for avtaler. Vi avlyser aldri avtaler!!

Anonymous poster hash: 0685f...bef

[Mikkemafian]

Jeg synes det er respektløst å avlyse fordi "et bedre tilbud dukker opp".

[Anonym bruker]

En avtale er en avtale. Avlyser kun om en av oss er veldig syk. Hvis noen sier "skal vi finne på noe i helga" uten at det blir konkretisert der og da, mener jeg absolutt at vi har en avtale.

 

Anonymous poster hash: 6c043...b49

[Gjest MammaTilKidsa]

Holder avtaler, men liker IKKE å avtale lang tid i forveien fordi jeg ikke vet om viktigere ting kommer opp (lege, jobbmøter osv).

[Anonym bruker]

Sykdom hos meg eller barnet mitt er gyldig grunn. I tillegg viktige ting som ikke kan / bør avlyses ( tannlege, lege, viktig møte jobb eller skole osv )

 

Anonymous poster hash: e03d3...037

[valkyrien]

Det er to grunner til at jeg kan avlyse en avtale, det ene er sykdom, det andre er hvis jeg har en så dårlig dag at jeg vet at det vil ende med katastrofe (angst).

 

Jeg liker ikke å lage avtaler lang tid i forveien, fordi jeg ikke vet hvordan formen vil være.

[Anonym bruker]

Det kommer ann på hvor mye bedre det andre tilbudet er. Om jeg for eksempel har avtalt å løpe med en venninne en kveld, noe vi gjør hver uke, og jeg så får tilbud om en gratis ferietur så er det ikke noe problem å bryte den avtalen.

Sykdom, både egen og andres, dødsfall i familien og kriser på jobb går forran de fleste avtaler.

 

Anonymous poster hash: e4f66...085

[Honningmelon]

En avtale er en avtale. Kun sykdom hos meg eller barn jeg lunne avlyst en avtale for.

[MrsMilla]

Kommer også an på om det er forberedelser og innkjøp av mat etc inn i bildet. Respektløst å avlyse uten veldig god grunn på arrangement, middager etc. Kafebesøk er mindre alvorlig. Enn om vertskapet kunne ha hatt andre over, men det blir for sent å invitere andre...... Enn om de har ordnet og fikset, handlet og kokkelert - og så uteblir du.... Dæven det er frekt!

[JØBEN]

En avtale er en avtale.

 

Har man en avtale om besøk en dag, men noen andre, som du egentlig har ber lyst å besøke, inviterer deg, stiller du likevel til den første avtalen. Det er respektløst for den som har invitert å avlyse for et "bedre" tilbud.

 

Man avlyser ikke et besøk om man får time hos legen, tannlegen, møte på skolen, da utsetter man bare besøket til en annen dag.

[Mandala]

Jeg har i grunn ganske sjeldent avtaler. Da gjelder det gjerne helgebesøk, bursdager og sånne større ting som jeg selvsagt ikke avlyser uten en veldig god grunn (sykdom). Kafebesøk og andre besøk avtales sjeldent på forhånd, jeg hater å måtte avtale et vanlig besøk en uke eller to i forveien. Så jeg er mest glad i "vi ser det an", og da står i grunn begge parter fritt til å avlyse hvis man er for sliten etc. 

[Anonym bruker]

Det spørs på hvem avtalen er med, hvor lenge det er til, hva slags avtale det er og hva som kommer "i veien". 

 

Hvis avtalen er med noen jeg treffer ofte, er min terskel for å avlyse lavere enn hvis den er med noen jeg ser sjeldent. Folk jeg ser ofte er nære venner, som kjenner meg godt nok til å vite at avlysningen ikke er en avvisning.

 

Hvis avtalen er noe som må forberedes av den andre blir terskelen for å avlyse høyere.

Hvis det har blitt kjøpt inn konsertbilletter eller avtalen innebærer annen utgift som man ikke får igjen er terskelen for å avlyse svært høy, særlig hvis vi bare er to. Er vi en gjeng som skal på konsert er det jo bare jeg som taper på å ikke være med, men jeg liker likevel ikke å avlyse sånt.

 

Ferieturer avlyses kun ved egen sykdom eller alvorlig sykdom i nærmeste familie/aller nærmeste venner.

 

Hvis avtalen gjelder at jeg skal hjelpe noen med noe er terskelen for å utsette veldig høy (dette er ikke noe jeg vil avlyse, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å utsette).

Hvis avtalen gjelder at noen skal hjelpe meg med noe spørs det på hvor viktig dette noe er å få gjort, om den som skal hjelpe meg har måttet forberede noe på forhånd, om vedkommende har mulighet på et annet tidspunkt eler om jeg har mulighet til å få ordnet det på annen måte.

 

Hvis avtalen er konkret, med dato og klokkeslett, er terskelen for å avlyse mye høyere enn hvis for en løs avtale, f,eks. om å finne på noe i helgen.

 

Viktigheten av det som kommer i veien spiller også inn.

 

Nå prøver jeg så sant det er mulig å holde avtaler, men jeg kjenner likevel at jeg får litt noia for å gjøre avtaler når jeg leser denne tråden. Kjenner jeg blir litt klaustrofobisk hvis egen eller barns sykdom er eneste "gyldige" grunn til å avlyse noe som helst!

Anonymous poster hash: dd3ce...a57

[mamma_til_verdens_beste]

Ehm... Jeg synes i utgangspunktet at avtaler skal holdes. Men det skjer jo at folk blir syke, barnet blir sykt, mannen må jobbe overtid, dyrlegen med bikkja, bilen streiker osv, som man ikke får gjort så mye med.
Har lettere for å avlyse en lunsjavtale enn et bryllup f.eks.

Uansett er jeg ærlig om hvorfor jeg eventuelt må avlyse, og lager i tilfelle ny avtale med vedkommende.

Også synes jeg det er mer greit om man avlyser i god tid, enn like før avtalen.

 

[Anonym bruker]

Ehm... Jeg synes i utgangspunktet at avtaler skal holdes. Men det skjer jo at folk blir syke, barnet blir sykt, mannen må jobbe overtid, dyrlegen med bikkja, bilen streiker osv, som man ikke får gjort så mye med.

Har lettere for å avlyse en lunsjavtale enn et bryllup f.eks.

 

Uansett er jeg ærlig om hvorfor jeg eventuelt må avlyse, og lager i tilfelle ny avtale med vedkommende.

 

Også synes jeg det er mer greit om man avlyser i god tid, enn like før avtalen.

 

 

Det er likevel annerledes enn at det dukket opp et mer fristende tilbud... Det er litt det samme som å spørre hvem som kommer på festen før man takker ja.. Også litt respektløst mot den som har festen synes jeg...

 

Anonymous poster hash: 35dbe...75a

[Vinterlilje]

En avtale er en avtale og jeg avlyser kun ved overtid på jobb, sykdom eller død.

 

Når det er sagt så liker jeg ikke å legge planer langt frem i tid. Føler meg så bundet da og liker best å ta ting på sparket så jeg avtaler sjelden ting mer enn noen dager i forveien.

[Virginia.]

 

Det spørs på hvem avtalen er med, hvor lenge det er til, hva slags avtale det er og hva som kommer "i veien". 

 

Hvis avtalen er med noen jeg treffer ofte, er min terskel for å avlyse lavere enn hvis den er med noen jeg ser sjeldent. Folk jeg ser ofte er nære venner, som kjenner meg godt nok til å vite at avlysningen ikke er en avvisning.

 

Hvis avtalen er noe som må forberedes av den andre blir terskelen for å avlyse høyere.

Hvis det har blitt kjøpt inn konsertbilletter eller avtalen innebærer annen utgift som man ikke får igjen er terskelen for å avlyse svært høy, særlig hvis vi bare er to. Er vi en gjeng som skal på konsert er det jo bare jeg som taper på å ikke være med, men jeg liker likevel ikke å avlyse sånt.

 

Ferieturer avlyses kun ved egen sykdom eller alvorlig sykdom i nærmeste familie/aller nærmeste venner.

 

Hvis avtalen gjelder at jeg skal hjelpe noen med noe er terskelen for å utsette veldig høy (dette er ikke noe jeg vil avlyse, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å utsette).

Hvis avtalen gjelder at noen skal hjelpe meg med noe spørs det på hvor viktig dette noe er å få gjort, om den som skal hjelpe meg har måttet forberede noe på forhånd, om vedkommende har mulighet på et annet tidspunkt eler om jeg har mulighet til å få ordnet det på annen måte.

 

Hvis avtalen er konkret, med dato og klokkeslett, er terskelen for å avlyse mye høyere enn hvis for en løs avtale, f,eks. om å finne på noe i helgen.

 

Viktigheten av det som kommer i veien spiller også inn.

 

Nå prøver jeg så sant det er mulig å holde avtaler, men jeg kjenner likevel at jeg får litt noia for å gjøre avtaler når jeg leser denne tråden. Kjenner jeg blir litt klaustrofobisk hvis egen eller barns sykdom er eneste "gyldige" grunn til å avlyse noe som helst!

 

Anonymous poster hash: dd3ce...a57

 

 

Jøss...Akkurat det samme som deg tenker jeg. Og jeg blir også rimelig overrasket over at så mange her er så lite fleksible som det ser ut til her  .

 

Har ekstremt sjelden opplevd at noen har avlyst uten god grunn, men det plager meg heller ikke om det en sjelden gang kommer en melding tidligere på dagen om at den jeg skal møte må utsette det. Kan gjøre det selv en sjelden gang hvis jeg er trett eller noe uforutsett har oppstått, og trodde ikke det ble sett på som helt utålelig, men nå må jeg kanskje revurdere det... .

 

Men avlyser aldri med noen, fordi et bedre alternativ dukker opp.

Endret 4. januar 2014 av Ibsenfrue

[HeltLykkelig ♥♥]

Hvis ei god venninne ringer og sier at "vet du, jeg orker ikke idag alikevel, kan vi ha det tilgode"? .. Så er det helt greit for meg. Spørs såklart litt viktigheten av avtalen, men avlyses det i god tid trenger jeg ingen grunn.

 

Men jeg ser jeg er en av de få som synes slikt er greit

[mamma_til_verdens_beste]

Hvis ei god venninne ringer og sier at "vet du, jeg orker ikke idag alikevel, kan vi ha det tilgode"? .. Så er det helt greit for meg. Spørs såklart litt viktigheten av avtalen, men avlyses det i god tid trenger jeg ingen grunn.

 

Men jeg ser jeg er en av de få som synes slikt er greit

Men da er i alle fall vedkommende ærlig da, og sier ar h*n ikke orker.

 

Men jeg synes mange lyver om hvorfor det plutselig ikke passet likevel, og da blir jeg litt sur.

Det samme hvis det er samme personen som gjentatte ganger avlyser en time før avtalen.

 

 

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

Det spørs på hvem avtalen er med, hvor lenge det er til, hva slags avtale det er og hva som kommer "i veien".

 

Hvis avtalen er med noen jeg treffer ofte, er min terskel for å avlyse lavere enn hvis den er med noen jeg ser sjeldent. Folk jeg ser ofte er nære venner, som kjenner meg godt nok til å vite at avlysningen ikke er en avvisning.

 

Hvis avtalen er noe som må forberedes av den andre blir terskelen for å avlyse høyere.

Hvis det har blitt kjøpt inn konsertbilletter eller avtalen innebærer annen utgift som man ikke får igjen er terskelen for å avlyse svært høy, særlig hvis vi bare er to. Er vi en gjeng som skal på konsert er det jo bare jeg som taper på å ikke være med, men jeg liker likevel ikke å avlyse sånt.

 

Ferieturer avlyses kun ved egen sykdom eller alvorlig sykdom i nærmeste familie/aller nærmeste venner.

 

Hvis avtalen gjelder at jeg skal hjelpe noen med noe er terskelen for å utsette veldig høy (dette er ikke noe jeg vil avlyse, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å utsette).

Hvis avtalen gjelder at noen skal hjelpe meg med noe spørs det på hvor viktig dette noe er å få gjort, om den som skal hjelpe meg har måttet forberede noe på forhånd, om vedkommende har mulighet på et annet tidspunkt eler om jeg har mulighet til å få ordnet det på annen måte.

 

Hvis avtalen er konkret, med dato og klokkeslett, er terskelen for å avlyse mye høyere enn hvis for en løs avtale, f,eks. om å finne på noe i helgen.

 

Viktigheten av det som kommer i veien spiller også inn.

 

Nå prøver jeg så sant det er mulig å holde avtaler, men jeg kjenner likevel at jeg får litt noia for å gjøre avtaler når jeg leser denne tråden. Kjenner jeg blir litt klaustrofobisk hvis egen eller barns sykdom er eneste "gyldige" grunn til å avlyse noe som helst!

 

Anonymous poster hash: dd3ce...a57

 

Jøss...Akkurat det samme som deg tenker jeg. Og jeg blir også rimelig overrasket over at så mange her er så lite fleksible som det ser ut til her .

 

Har ekstremt sjelden opplevd at noen har avlyst uten god grunn, men det plager meg heller ikke om det en sjelden gang kommer en melding tidligere på dagen om at den jeg skal møte må utsette det. Kan gjøre det selv en sjelden gang hvis jeg er trett eller noe uforutsett har oppstått, og trodde ikke det ble sett på som helt utålelig, men nå må jeg kanskje revurdere det... .

 

Men avlyser aldri med noen, fordi et bedre alternativ dukker opp.

 

Jeg er veldig enig i disse to innleggene.

Det er noe jeg tenker veldig lite på faktisk. Siden jeg er kronisk syk tar nok mine venner også litt ekstra takhøyde for at jeg kan avlyse besøk pga at jeg er dårlig. Heldigvis skjer det så og si aldri.

[HeltLykkelig ♥♥]

 

 

Hvis ei god venninne ringer og sier at "vet du, jeg orker ikke idag alikevel, kan vi ha det tilgode"? .. Så er det helt greit for meg. Spørs såklart litt viktigheten av avtalen, men avlyses det i god tid trenger jeg ingen grunn.

 

Men jeg ser jeg er en av de få som synes slikt er greit

Men da er i alle fall vedkommende ærlig da, og sier ar h*n ikke orker.

 

Men jeg synes mange lyver om hvorfor det plutselig ikke passet likevel, og da blir jeg litt sur.

Det samme hvis det er samme personen som gjentatte ganger avlyser en time før avtalen.

 

Ja, akkurat derfor jeg synes det er greit. Hi nevnte det som eksempel i spørsmålet sitt.

 

Men såklart, er det tydelig at noen lyver for å "slippe unna", kan jeg vel føle meg litt fornærmet. Og liker heller ikke å legge hele dagen tilrette (barnevakt, typen dropper overtid pga avtalen min osv) og så kommer noen en time før og avlyser. Det synes jeg er frekt.

 

Men å avlyse og ha en åpen tone om hvorfor anser jeg som helt legitimt.. Selv om de rett og slett bare ikke gidder