Hvordan vil du beskrive fødsemssmerter ved 8-9 cm åpning?

[Anonym bruker]

kan liksom ikke huske fra forrige gang, for jeg føøte at jeg virkelig ikke var tilstede pga så ekstreme igangsatte/stimulerte rier..

Er det i det hele tatt mulig å ikke syns det er sååå forferdelig ille med de stormriene? ER det mye redsel som skaper smertene, eller er det ingenting i hele verden som gjør så vondt?

Anonymous poster hash: c3268...a9c

[Anonym bruker]

Tror det er mye redsel. Jeg var livredd for det som skulle skje, og ante ikke hva jeg gikk til. Men såklart er det smertefullt..

 

Anonymous poster hash: 520ce...5ba

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er få ting som gjør så vondt

Men min erfaring er at redselen/overraskelsen man føler som førstegangs gjør det hele mye verre. Ved fødsel nummer to ble det verre og verre, og jeg kjente panikken komme sigende, men denne gangen klarte jeg å holde fokus og jeg visste hva som skjedde og hva som skulle skje. Så det var mye mer "dette går bra, det vet jeg jo, nå vil jeg bare at det skal komme så jeg blir FERDIG!".

Mer kampvilje med andre ord og en mye bedre fødsel!

[*Miss Marple*]

Det er vondt, vondt, VONDT. Faktisk så vondt at man ikke tror man klarer mer. Men så gjør man jo det og plutselig er det over ❤️

 

Har aldri vært redd for smertene og tror kanskje jeg har fått det litt 'lettere' pga det.

 

Men det er jo innigampehaugen knallvondt da, og det eneste som er verd sånne smerter er en nydelig liten baby

[spiresnart]

1 på skalaen.. For da hadde jeg god dose epidural!

[Major HotLips Houlihan]

Med nr 1 og 2 - fryktelig vondt og veldig klar for å bli ferdig. God kontroll.

Med nr 3 var jeg klar til å hoppe ut gjennom vinduet. Lille ble tatt med sugekopp like etterpå

[Nodisc]

For meg var redselen verst:p syns det var så utrolig ubehagelig og var liiivredd for å revne eller klippes..

[mamma_til_gutt]

Jeg hadde stormrier. Det var ille rundt 5 cm, men etterhvert lærte jeg å håndtere det bedre. På 8-9 cm var smertene greie. Pressingen var grusom, men da er det så snart over at det går på et vis det og..

[*Smiley*]

Det var grusomt vondt! Har heldigvis korte fødsler så var fort ferdig.

[Anonym bruker]

De centimeterne sov jeg meg gjennom med hjelp av epidural. Bråvåknet da pressriene startet.

Anonymous poster hash: c574d...5e2

[Anonym bruker]

Jeg synes denne fasen var veldig fin. var fremdeles hjemme og faktisk i tvil om jeg skulle føde eller om det kun var kynnere. Hadde 10 cm åpning ved ankomst sykehuset.

Anonymous poster hash: d5fd1...098

[Anonym bruker]

Hadde også igangsatt fødsel med stormrier med nr 1.

 

Med nr 2, var det lengre fødsel og mye mer overkommelige rier.

 

Med nr 3 gikk der veldig fort og synes riene var som med nr 1 igjen.

 

Så forskjellige for hver gang.

 

Anonymous poster hash: 22b12...902

[MrsMilla]

Synes det var den verste delen helt klart. En lettelse når man endelig kan presse på 10!

[Bustetroll]

Jeg var heller ikke "tilstede". Får helt fnatt når jeg ser fødene som sitter på mobilen , leser avisen, snakker med folk osv, det hadde jeg aldri klart. Jeg var i en stor boble og husker ingenting omtrent. Ved 8 cm hadde jeg så vondt at jeg spurte pent om epidural. 1 liten time var jeg i himmelen <3

[Brennheite Badeand]

Faktisk helt grei. Da er det liksom "nummeret før" selv om det ville være å overdrive å si at det er digg.

[Madolyn]

Veldig, veldig, veldig vondt. Har åpnet meg veldig raskt til begge fødsler, fra 5-10 cm i løpet av 30 minutter. Første fødsel mistet jeg fullstendig kontroll pga null smertelindring og stormrier, ved fødsel nr 2 klarte jeg akkurat å bevare kontrollen til smertelindringen kom  Fikk spinalbedøvelse ved 9 cm, og hadde verdens deiligste smertefrie og forventningsfulle kvarter før jeg presset ut babyen på 11 minutter

[Anonym bruker]

Smertene var like milde under hele fødselsforløpet her. Hadde aldri trodd jeg hadde 8 cm åpning når jeg ankom sykehuset, forventet at smertene skulle være på det verste da. Hadde ingen stormrier, bare gode pauser mellom riene.

 

Anonymous poster hash: 54890...ea5

[Anonym bruker]

Jeg leste et sted om måling av smerte. Og at fødsel på sitt mest aktive kunne sammenlignes med amputasjon uten bedøvelse og det mest smertefulle en kropp kan oppleve.

 

Jeg har født uten bedøvelse alle gangene. Og blitt fortalt at de er som en lett drømmefødsel.

Og da lurer jeg på hva en hard fødsel er?

Jeg får i slutten av åpningsfasen en ut av kroppen- opplevelse. Jeg har så sterke smerter at jeg glir inn i en egen verden.

 

Anonymous poster hash: 0f036...177

[Anonym bruker]

Det var ikke akkurat redsel (les:innbildning!)som fikk meg til å vri meg i smerte!

Det var satans inni natta vondt,alle tre gangene

Anonymous poster hash: 127f7...6f9

[Kanutten83]

Den verste delen fordi jeg da hadde kraftige pressrier, men fikk ikke lov å presse... Så fort jeg fikk jeg fikk klarsignal at jeg fikk presse det kroppen ville så var det ikke så vondt lengere Hos meg begynner jeg rett på svake pressrier, før de er ganske sterke allerede ved 7-8 cm og kroppen presser uten at jeg klarer å holde igjen...

[Anonym bruker]

Nr var det så vondt at jeg var helt borte

Nr 2: å dette gjorde jeg frivillig?

Nr 3: trodde det var kynnere, så det ble hjemmefødsel.

 

 

Anonymous poster hash: 9ed8c...ffa

[Anonym bruker]

Gikk fra 2- 7 på en halv time, så roet det seg, reiste meg opp å stod og gikk fra 7 - 10 på et kvarter. Begge deler kjentes likt ut, bare mer redsel mot slutten pga hadde fått epidural i mellom som hjalp godt og plutselig ble alt like vondt igjen.

 

Anonymous poster hash: 10ebb...65d

[L-8]

Nå gikk jeg fra 7-10 på en halvtime da, så jeg slapp å bruke så mye tid på det, men jeg fantes ikke redd, jobbet med kroppen og syntes overhodet ikke det var skrekkelig vondt. Så jeg tror jo at redsel gjør at man motarbeider kroppen og således opplever mer smerter enn om man prøver å slappe av/jobbe med.

[Anonym bruker]

Hadde ingen smerter, bare ubehag, ferm til ca 9 cm åpning, da da ble det plutselig intenst, men jeg var veldig forberedt på smertene, da jeg hadde fokusert på dette over en tid, men fortsatt kom det litt som en overraskelse at de var så intense. Føltes nesten ut som om noen prøvde å dra ryggraden ut nedenfra.

I tillegg hadde jeg inneffektive pressrier men smerten var der jo. å det å presse og presse i nesten to timer, uten fremgang,I mellom pressene koblet jeg helt ut og var absolutt ikke tilstede, da er man relativt utmattet. Min første kom med vakum til slutt, da hodet var ute stoppet pressriene og resten ble presset ut på ren vilje.

 

Jeg sitter nå gravid på ny og faktisk gleder meg til fødsel, kanskje jeg får med meg mer av denne enn forrige.

Anonymous poster hash: a14a9...4f5

[Balumpalump]

Jeg gikk fra 6 til 10 på ca 1 time, så husker ikke spesifikt 8-9 cm biten, men det var VONDT. '

Jeg fokuserte ikke så veldig på smerten, bare på den *** lystgassmaska som ikke ga noe lindring! Pusta og pusta, gjorde det helt riktig, men null virkning. Husker jeg var fly forbanna på den maska