Har barnet ditt en venn som du egentlig ikke liker? Er skeptisk til?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: cb143...9d6

[Anonym bruker]

Ja. Liker henne virkelig ikke. Forsøker å tenke at det ikke er barnets feil, men foreldrene, men det er jammen ikke lett..

 

Anonymous poster hash: 69fdb...3fd

[#Ariadne#]

Ja, sønnen har en kamerat jeg har skikkelig i vrangstrupen

[Anonym bruker]

Ja! Men jeg forstår hvorfor barnet er blitt slik som det er, foreldrenes måte å snakke til egne barn på er forferdelig! En oppdragelse og holdning jeg på ingen måte kan støtte:(

 

Anonymous poster hash: 54020...f98

[Anonym bruker]

Venn og venn.. En nabogutt som også går i samme barnehage som eldste min, er ofte innom. De er venner, men jeg tror egentlig ikke sønnen min liker ham så godt. De er veldig forskjellige.

Jeg er ikke begeistra for denne gutten selv. Han kommer ofte med trusler om "hvis vi ikke gjør det eller det, så vil jeg ikke leke med deg". Gutten min svarer med "ja, men da kan du gå hjem"  Nabogutten er også veldig urolig, klossete (ødelegger ting) og rett og slett frekk mot oss voksne.

Når gutten er innom slapper jeg ikke av, er på vakt på hva som blir sagt, og er ikke sein med å bryte inn. Noe av det han sier opplever jeg som direkte slemt, og da er det like greit at de ikke leker sammen mer den dagen.

 

Anonymous poster hash: da16c...491