Hva skal jeg gjøre? Stebarn problematikk.

[Anonym bruker]

Jeg har en tenåring, mannen og tenåringen går overhode ikke sammen. Det har vært problemer i årevis, jeg prøver å glatte over, megle og gå i mellom. Mannen og jeg har også felles barn, så går jeg så går det ut over det også.

Nå orker jeg ikke mer, gråter og har vondt av tenåringen. H*n kan ikke flytte til far heller.

 

Hvorfor må ting være så vanskelig? Hvorfor kan ikke folk bli venner, respektere hverandre og være glad i hverandre?

Jeg gråter meg ofte i søvn pga dette. Ble uventet gravid, testet nå i romjulen og er helt totalt knekt over det også. Vurderer abort slik situasjonen er. Flytte fra mannen og vårt felles barn, bo alene med tenåringen og ha samværs helger, men vondt, elsker mannen min

 

Hvor skal jeg henvende meg for hjelp? Kan jeg tvinge dem til megling hos en familieterapaut?

 

Anonymous poster hash: 88c4c...f3c

[Anonym bruker]

Hva er problemet mellom tenåringen og stefar?

Anonymous poster hash: 20867...4b2

[Anonym bruker]

Si noe om hva som er problemet, da er det kanskje noen som kan hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: e701d...574

[Anonym bruker]

Dårlig kjemi, krangling, stefar har liten tålmodighet. Tenåringen blir su og tverr, jeg får sytinga så fort stefar ikke er i nærheten. Jeg ser jo at dette ikke er bra, det tærer på oss alle. De er svært forskjellige, sta begge to.

 

Anonymous poster hash: 88c4c...f3c

[Anonym bruker]

Mannen din er voksen.

Se om dere kan få litt hjelp fra fvk eller lignende.

 

Anonymous poster hash: f44b3...f86

[Anonym bruker]

Dårlig kjemi, krangling, stefar har liten tålmodighet. Tenåringen blir su og tverr, jeg får sytinga så fort stefar ikke er i nærheten. Jeg ser jo at dette ikke er bra, det tærer på oss alle. De er svært forskjellige, sta begge to.

 

Anonymous poster hash: 88c4c...f3c

 

Da bør virkelig den som er voksen se til å ta seg sammen. Stefar skal ikke måtte tåle all slags dritt fra jenta, men han kan snakke til henne på en skikkelig måte og gjøre et voksent forsøk på å ordne opp.

Voksen mann som krangler med en tenåringsjente er utrolig fjortis. Han er voksen og hun er "hormontroll".

 

Anonymous poster hash: 20867...4b2

[Anonym bruker]

Har det alltid vært slik?

Stefar er den voksne her så han må anstrenge seg mer. Og det ER vanskelig å være tenåring. Masse som skjer i kroppen og hormoner i ubalanse. Kanskje tenåringen rett og slett føler seg mindre elsket?

 

Anonymous poster hash: 4168e...288

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler med deg.

Som skilsmissebarn selv vet jeg godt hvordan det er å ikke komme overens med steforeldre. Det er vondt.

Spesielt fordi man selv ikke har valgt å bo sammen med vedkommende. 

Jeg fikk aldri halvsøsken slik at mine foreldre hadde/har ikke barn med mine steforeldre. Dette gjorde det nok enda vanskeligere for meg å forstå at de valgte partneren sin til fordel for meg. Det var slik jeg så det.

I dag har jeg ok kontakt med mor og stefar, men mistet all kontakt med far og stemor.

 

Tenker at dette er en lang prosess hvor det meste hviler på deg, dessverre.

 

Kommunikasjon er viktig her. Både med stefar og sønn. Hver for seg og sammen.

Anonymous poster hash: b94f0...2fb

[*Lissi*]

Da skaffer dere hjelp. Har to tenåringer fra et tidligere forhold. De er til tider hormonelle, men alle må snakke og behandle hverandre med respekt. Ikke lett hele tiden, men det er til syvende og sist mannen din som er den voksne.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du elske en mann som ikke behandler barnet ditt godt?

 

Jeg slutter aldri å undres over hvor egoistiske enkelte foreldre er. Det er DITT ansvar at barnet ditt har en god og trygg oppvekst, og ditt behov for å være sammen med en unnskyldning av en mann bør, skal og må komme i andre rekke.

 

Skjerp deg og a ditt ansvar som mor på alvor om du skal ha noen forhåpninger om å få et noenlunde ok forhold til barnet ditt når hn vokser til.

 

Anonymous poster hash: 921d3...fbb

[valkyrien]

I hvilken ende befinner tenåringen seg? Det er forskjell på en 13-åring og en 17-åring, og hvor mye hensyn som skal tas synes jeg.

 

Det å gå fra mann og felles barn høres ikke ut til å være noen god løsning.

[Superdolly]

Tenåringer er hormonbomber med en hjerne som er under ombygging. De er store og voksne samtidig som de er små barn. En voksen mann må kunne forventes å vise forståelse og aksept overfor et barn han bor sammen med.

 

Tenåringen opplever antagelig at stefar ikke liker ham, og blir derfor sur og tverr. Og det kan man jo forstå. Jeg hadde også blitt sur og tverr av å bo sammenm ed et menneske som absolutt ikke likte meg og somj eg ikke hadde noen mulighet til å velge bort.

 

Stefar må ta seg sammen, eller miste deg og tenåringen. Synes jeg.

[Anonym bruker]

Gikk de godt sammen i starten eller har det vært problemer hele veien?

Det hender jo ikke så sjeldent at tenåringer kommer på kant med foreldrene, også de biologiske. Hvis forholdet var godt tidligere blir det da gjerne bra igjen når tenåringen blir mer voksen. Om forholdet har vært dårlig hele veien tror jeg nok heller dere har et stort problem. Kanskje dere med hjelp av en utenforstående kan sette opp klare husregler for begge to som de må forholde seg til, samtidig som det inngås en våpenhvile der dere blir enige om at dere alle sammen skal dele hus, men at ingen av dem trenger å late som de liker hverandre, bare de oppføre seg høflig mot hverandre.

 

Anonymous poster hash: 2d141...53b