Skal ha noen timer barnefri i morgen og har dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Jeg er 100% alene med et barn på snart 5.

I dag kom pappa og lurte på om pjokken ville være sammen med han noen timer i morgen. Noe som guttungen gleder seg veldig til. Han synes det er så stas med morfar. Og jeg  kjente selv at det kunne bli godt med noen timer alenetid.

Men så gnager samvittigheten meg for at jeg har det slik. 

Hadde bestemt meg for å nyte hver time med guttungen i jula, da jeg var så heldig å få fri hele julen.

Jobber selv 100% og føler at i hverdagen har vi for lite tid sammen.

Har sjelden barnefri. Ikke fordi jeg ikke får barnevakt, men fordi jeg ikke ønsker det selv.

Også kommer denne dumme samvittigheten da. Uff

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0

[Nullstress;)]

Sett deg ned med beina på bordet. Lar en deilig kopp te, hør på litt musikk og NYYYYT det

 

Gutten din koser seg. Morfar koser seg. Og du bør kose deg

[BareMas]

Så herlig!! Tenk så mye lettere det vil være å nyte de siste dagene med guttungen når du er uthvilt og fått kjent litt på egentid. Og tenk så gøy de timene vil være for ungen og morfaren, dette blir stas for alle tre!! Blir det for kjedelig for deg, så kan du jo alltids bygge et stort slott av legoen hans til han kommer hjem, gjett hvem som blir barnehagens kuleste mor da

[Camillok]

Kos deg husk at det er sunt og bra for gutten å være litt uten mamma også på fritiden, kanskje spesielt med din pappa som er mann og ergo gjør ring på litt annen måte. Synes du burde benytte deg av dette mye oftere

[Anonym bruker]

 

Jeg er 100% alene med et barn på snart 5.

I dag kom pappa og lurte på om pjokken ville være sammen med han noen timer i morgen. Noe som guttungen gleder seg veldig til. Han synes det er så stas med morfar. Og jeg kjente selv at det kunne bli godt med noen timer alenetid.

Men så gnager samvittigheten meg for at jeg har det slik.

Hadde bestemt meg for å nyte hver time med guttungen i jula, da jeg var så heldig å få fri hele julen.

Jobber selv 100% og føler at i hverdagen har vi for lite tid sammen.

Har sjelden barnefri. Ikke fordi jeg ikke får barnevakt, men fordi jeg ikke ønsker det selv.

Også kommer denne dumme samvittigheten da. Uff

 

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0

.

 

Er alene 100% selv med barn på 6 år og kjenner meg veldig igjen. Vært alene hele tiden og hadde svært lite barnevakt før barnet kom i 5-årsalderen. Og det var vanskelig da- slet med utrolig dårlig samvittighet. Viste barnet hadde det topp med besteforeldre, men følte jeg gjorde noe "feil" på en måte. Blir sånn når en hele tiden har gjort alt selv.

 

Enda har jeg kun barnevakt når jeg skal jobbe eller når barnet spør om å overnatte. Aldri fordi jeg selv føler for det. Har rett og slett ikke behovet, og jeg tror det er derfor jeg ( og kanskje du) kjenner på samvittigheten? Vet ikke- høres kanskje dumt ut:/ Hverdagen er travel og jeg syns liksom helger og ferier er hellige? Og det er kanskje det du kjenner på?

 

Uansett- prøv å kos deg. For barna er det bra med flere voksenpersoner rundt seg, og han blir nok å storkose seg;-)

 

Anonymous poster hash: c103c...49c

[Anonym bruker]

Takk alle sammen

Vet at jeg ikke burde ha dårlig samvittighet og heller nyte det.

Og vet også at han storkoser seg sammen med morfar.

 

Bare dumme meg som lar meg selv få dårlig samvittighet når jeg egentlig ikke burde det.

Og vet vel også innerst inne at både han og jeg har godt av  være fra hverandre litt.

 

Ha en god natt alle sammen

 

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0

[Gjest Sekretøsa]

Morfar vil tilbringe tid med han, og du får dårlig samvittighet? Tullejente! Hadde du bedt om barnefri for å digge deg sjæl kunne jeg skjønt det ;-) la de kose seg, så kan du kose deg alene

[Anonym bruker]

 

Jeg er 100% alene med et barn på snart 5.

I dag kom pappa og lurte på om pjokken ville være sammen med han noen timer i morgen. Noe som guttungen gleder seg veldig til. Han synes det er så stas med morfar. Og jeg kjente selv at det kunne bli godt med noen timer alenetid.

Men så gnager samvittigheten meg for at jeg har det slik.

Hadde bestemt meg for å nyte hver time med guttungen i jula, da jeg var så heldig å få fri hele julen.

Jobber selv 100% og føler at i hverdagen har vi for lite tid sammen.

Har sjelden barnefri. Ikke fordi jeg ikke får barnevakt, men fordi jeg ikke ønsker det selv.

Også kommer denne dumme samvittigheten da. Uff

 

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0

.

 

Er alene 100% selv med barn på 6 år og kjenner meg veldig igjen. Vært alene hele tiden og hadde svært lite barnevakt før barnet kom i 5-årsalderen. Og det var vanskelig da- slet med utrolig dårlig samvittighet. Viste barnet hadde det topp med besteforeldre, men følte jeg gjorde noe "feil" på en måte. Blir sånn når en hele tiden har gjort alt selv.

 

Enda har jeg kun barnevakt når jeg skal jobbe eller når barnet spør om å overnatte. Aldri fordi jeg selv føler for det. Har rett og slett ikke behovet, og jeg tror det er derfor jeg ( og kanskje du) kjenner på samvittigheten? Vet ikke- høres kanskje dumt ut:/ Hverdagen er travel og jeg syns liksom helger og ferier er hellige? Og det er kanskje det du kjenner på?

 

Uansett- prøv å kos deg. For barna er det bra med flere voksenpersoner rundt seg, og han blir nok å storkose seg;-)

 

Anonymous poster hash: c103c...49c

 

"Enda har jeg kun barnevakt når jeg skal jobbe eller når barnet spør om å overnatte. Aldri fordi jeg selv føler for det. Har rett og slett ikke behovet, og jeg tror det er derfor jeg ( og kanskje du) kjenner på samvittigheten? Vet ikke- høres kanskje dumt ut:/ Hverdagen er travel og jeg syns liksom helger og ferier er hellige? Og det er kanskje det du kjenner på? "

 

Det du skrev her er akkurat slik jeg føler/har det. Har vært alene fra dag 1 med han og  føler at jeg skal være litt "klare selv" person. Selv om jeg vet at vi begge har godt av noen timer fra hverandre. Synes også den tiden vi har sammen er litt som du beskriver det, hellig. 

 

 

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0

[Anonym bruker]

Jeg synes heller du skal ha god samvittighet for at du har oppnådd gode relasjoner mellom gutten og morfaren. Utrolig gode minner for dem begge to. Husk at det er viktig for et barn med gode relasjoner utenom foreldre og barnehage. Vær glad for hvert minutt guttungen ønsker å tilbringe med morfar, det kommer nok en periode hvor han ikke er så higen på dette. Men om du nå klarer å legge grunnlaget for at de får mange gode opplevelser sammen, så kommer nok guttungen til å besøke morfar igjen med glede når de ville ungdomsårene er over

 

Anonymous poster hash: b8a3a...5b7

[Anonym bruker]

Jeg syns du er egoistisk som aldri lar barnet ditt få være alene med andre. Barn trenger å trene på selvstendighet og knyte bånd til andre. Det er viktig å ha andre barnet er trygg på. Tenk om det skjer deg noe og du havner på sykehuset?

Anonymous poster hash: c337c...b73

[Anonym bruker]

 

Jeg syns du er egoistisk som aldri lar barnet ditt få være alene med andre. Barn trenger å trene på selvstendighet og knyte bånd til andre. Det er viktig å ha andre barnet er trygg på. Tenk om det skjer deg noe og du havner på sykehuset?

 

Anonymous poster hash: c337c...b73

 

Joda, barnet er alene med andre. Men som regel kun når det er nødvendig. Hvis jeg må jobbe ekstra, planleggingsdag i bhg. o.l. Har uheldigvis vært innlagt på sykehus hvor han har vært hos morfar og mormor.

Så det er ikke noe problem. Så vil ikke si jeg er ego.

 

 

Anonymous poster hash: 2bdde...0a0