jeg er litt lei av livet

[Anonym bruker]

Jeg er litt lei av livet jeg. Det er ikke noen i familien som er gla i meg. Alle andre. Ekte venner,kjærestens familie, og barnets andre familie skriker om hvor gla de er i meg å setter pris på meg.

 

Min egen familie er flau over meg og vil en gang aldri besøke meg..

 

men likevel besøker jeg dem,bryr meg når de er syke, og gjør alt de ønsker å ber om.

 

Nå sliter jeg med å stole på meg selv, hva vil jeg og hvem vil jeg ha. Kjæresten som er relativt ny er en ok fyr han. Litt barnslig, men.. nja jeg aner ikke hva jeg ser i han? hva ser man i en da.. jeg er helt tom. Hva er poenget.

 

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Snakk med psykolog

 

Anonymous poster hash: 10e91...7d4

[Anonym bruker]

Det koster så mye

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Det koster så mye

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Ta en prat med fastlegen din. Høres ut som du burde vært henvist til psykolog. Du betaler kun opp til fribeløp, er ikke helt sikker på taket der .... Men vi snakker under 2000 i året.

Er nok verdt pengene for å få et bedre liv.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: fab5b...427

[Anonym bruker]

Nå har har jeg sluttet å ruse meg, vert rusfri i ett år. Tungt. Bare de aller nærmeste vet om de. Et par stykker.

 

Jeg har vel også mye annet på hjertet.. blitt banket å hatt utrolig stor krets av falske venner rundt meg. føler meg så alene... frikort? Hvordan får jeg det?

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[skjotta]

Frikort får du automatisk når du har brukt rundt 2000 kr på helsetjenester innen ett kalenderår (bruker du 2000 i januar har du frikort ut året. Passerer du 2000 i november har du frikort ut året.)

[Anonym bruker]

Gjør det beste ut av livet ditt , start med å bestille en time hos fastlegen din

 

Anonymous poster hash: fab5b...427

[Anonym bruker]

Ta deg en lang løpetur og gjør noe hyggelig for noen, i smug. Det hjelper ofte og er billigere enn en psykolog.

 

Anonymous poster hash: 17b24...98e

[Anonym bruker]

Du er hva du eier. Eier du lite skjønner jeg godt du synes livet er meningsløst. Eier man mange verdifulle ting er livet også verdifullt. Kjøp deg lykkelig!

Anonymous poster hash: cbeef...29a

[Anonym bruker]

Hvis en er så langt nede som HI beskriver så er det ikke løping som er det første som står på lista.

 

Hun beskriver rusproblematikk , vold og depresjon. Da oppsøker man profesjonell hjelp, så kan nå løpingen komme senere om hun liker slikt.

 

Synes egentlig slike kommentarer viser at en ikke forstår alvoret i andres problemer.

 

Selv er jeg Bipolar og har hatt selvmordstanker, sterk angst, rus og vold i livet mitt. Hadde da noen sagt jeg skulle starte med løping, hadde jeg kaldkvelt dem. Useriøst og dumt

 

Anonymous poster hash: fab5b...427

[Gjest lillehi]

 

 

 

Du er hva du eier. Eier du lite skjønner jeg godt du synes livet er meningsløst. Eier man mange verdifulle ting er livet også verdifullt. Kjøp deg lykkelig!

 

Anonymous poster hash: cbeef...29a

Jøss! Virkelig et saklig og reflektert svar!

[Anonym bruker]

Jeg har også slitt med selvmordstanker i mange år. Hadd voldelige forhold. Jeg har mye men likevel lite til å måle seg med andre jeg har ikke råd til regningene mine. Jeg vasser i bekjymringer. Jeg har sosial angst, og er deprimert.jeg later somat det ikk er noe der men det ulmer under hjernebarken at jeg ikke takler livet. Å noen ganger eksploderer det å jeg trenger barnefri og ligger bare hjemme å gråter.

 

Når alt er bra er det ikke godt nok og jeg har ikke overskudd lengre .

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, Hi. Føler det litt sånn selv noen ganger.

Ble oppvokst med psykisk syk mor som aldri var tilstede for oss og en voldelig far som ga oss juling omtrent hver dag. Seksuelt misbrukt som 5 åring ble også, flere ganger.

 

Idag har jeg ikke kontankt med min far, men har litt kontakt med min mor da jeg syns syns på denne. Selv om hun aldri stilte opp for oss.

 

Har "ingen" familie som bryr seg, den dagen jeg dør er det nok bare mannen og barna som kommer til å gråte.

 

Er vanskelig til tider, men begynner å bli vant til det. Men jeg er sikker på at ting blir bedre både for meg og for deg. Bare hold motet oppe.

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 01b47...d47

[Anonym bruker]

Ser ikke poenget med å jobbe mot meg selv resten av livet egentlig. Er sliten nå

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Klem til alle dere som sliter. Håper det nye året kan føre med seg glede for dere !

 

 

Anonymous poster hash: fab5b...427

[Anonym bruker]

Takk for støtten. Jeg sku ønske at mamma å pappa iallefall så kampen jeg har slitt.. men.. det gjør de ikke..

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Håper du har andre gode støttespillere rundt deg. Høres fryktelig vondt ut å ikke ha familie som stiller opp.

 

Men håper du tar rådet mitt om å bestille time hos fastlegen din. Fortell alt der. Ting kan vel ikke bli stort værre for deg.jeg tror med god hjelp og verktøy en psykolog kan gi deg, at du kan få et bedre liv.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: fab5b...427

[Anonym bruker]

Hvis en er så langt nede som HI beskriver så er det ikke løping som er det første som står på lista.

Hun beskriver rusproblematikk , vold og depresjon. Da oppsøker man profesjonell hjelp, så kan nå løpingen komme senere om hun liker slikt.

Synes egentlig slike kommentarer viser at en ikke forstår alvoret i andres problemer.

Selv er jeg Bipolar og har hatt selvmordstanker, sterk angst, rus og vold i livet mitt. Hadde da noen sagt jeg skulle starte med løping, hadde jeg kaldkvelt dem. Useriøst og dumt Anonymous poster hash: fab5b...427

Å løpe, tvinge seg til å smile til sitt eget speilbilde ol er gratis og hjelper faktisk ofte. Jeg påstår ikke at det løser alle problemer, men det hjelper. En tur til legen er sikkert også lurt, men det alene løser Sansynligvis heller ikke alle problemer.

Jeg oppfattet det heller ikke som om hi var så voldsomt langt nede. Hul er litt lei av livet og skulle ønske familien hennes stilte opp mer. Hvem er ikke der innimellom? Du trenger ikke ha hatt rusproblemer for å ha slike tanker innimellom. Det tror jeg mer eller mindre alle har av og til.

 

Anonymous poster hash: 17b24...98e

[Anonym bruker]

 

Du er hva du eier. Eier du lite skjønner jeg godt du synes livet er meningsløst. Eier man mange verdifulle ting er livet også verdifullt. Kjøp deg lykkelig! Anonymous poster hash: cbeef...29a

Jøss! Virkelig et saklig og reflektert svar!

Som kortsiktig løsning kan det faktisk virke, men det er litt som med alkohol. På sikt blir de negative virkningene såpass store at det ikke er verdt det.

 

Anonymous poster hash: 17b24...98e

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så langt nede nå nei.. det er ett år siden jeg var ødelagt av rus,voldelig kjæreste (nå eks), vond abbort, sykehusinnleggelser, mye syk. Veide 40 kg. Gikk ned 25 kg på 4-5 månder.og spiste ikke mat. Barnevernet ville ta fra meg barnet og oppretta rettsak.

 

Da var jeg langt nede da..

 

men jeg tok fatt i det. Anmeldte kjæresten, fikk besøksforbud, fikk fred. Kastet alt av rus ut av hus. (Rusen vet ingen om) klarte og komme igjennom skolen. Vgs. Flyttet til et nytt sted der barnet har kjente å nære og fikk barnevernet ut av bildet. Nå har jeg det bra.

 

jeg har gått opp til 50 kg og har alt jeg trenger. Har en kjæreste som støtter og forstår. Familien hans stiller opp

 

Men familien min savner jeg. Jeg prøver å forklare dem hva jeg har vært igjennom og det såklart har gjort at jeg ikke har vert bra nok for dem. Men de mener at jeg aldri vil bli god nok. Å jeg er så sliten nå bare.. det har vert så mye.

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4

[Anonym bruker]

Men kjære deg,HI! Det er hjelp å få! " man er sin egen lykkes smed" er det noe som heter. Ikke bruk mer krefter på å forstå dine foreldre eller andre som ikke forstår hva du har å slite med, hvis det er slik det er. Fokuser på deg selv og stol på deg selv! Ta fatt i de tingene du vet gjør DEG glad og lykkelig og forsøk å "starte over" i den grad det er mulig. Skaff deg hjelp for de problemene og opplevelsene du har og har gått igjennom, ikke "motarbeid" løsninger ved å si at psykolog er for dyrt. Ja, jeg forstår at det kan være dyrt og at det kan være vanskelig for deg, men det finnes hjelp og støtte for dette også. Tenk heller på det som en investering for fremtiden. Ta kontakt med fastlegen din som første steg. Ønsker deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 308e0...3c5

[Anonym bruker]

Jeg får prøve . Takk for svar.. vet det er et sytende innlegg. Jeg bare er virkelig forvirret. Og har mange følelser som ulmer.

 

Anonymous poster hash: bc86f...bd4