Jeg er snart 34 år og jeg er bare trist...

[Anonym bruker]

Jeg er alene med et barn på 8 år, leier bolig og studerer. 

 

Jeg savner en kjæreste og mer trygghet i hverdagen og jeg ønsker sterkt et barn eller to til, men føler tiden begynner å renne ut

 

Jeg vet jo at det fremdeles kan skje, men jeg har liksom mistet litt troen..Når jeg er ferdig utdannet vil jeg selvsagt ha en bedre økonomi og da vil jo mye bli lettere, men jeg kan liksom ikke kjøpe meg mann og barn. Jeg har absolutt ikke lyst til at barnet mitt skal være "alene"..

 

Andre som føler på de samme tingene, eller kanskje har noen solskinnshistorier?

Anonymous poster hash: 3bfa0...305

[Anonym bruker]

Prøvd nett dateing?

 

Anonymous poster hash: 73e60...f29

[Anonym bruker]

Søsteren min var på din alder da hun fant en mann med to barn fra før, yngste hans var da 2 år gammel. 

De flyttet sammen og de har hans barn 40% og søsteren min har 60%, så de har både hennes og hans barn ganske mye. De har blitt en fin liten familie.

Anonymous poster hash: 2a152...5d1

[Anonym bruker]

Ja, jeg har såvidt prøvd det, men det er ikke min "greie"..

 

Jeg vet ikke en gang hva jeg egentlig vil med dette innlegget, jeg tror jeg bare måtte lufte litt tanker..

Anonymous poster hash: 3bfa0...305

[Anonym bruker]

En bekjent traff mannen i sitt liv som 35 åring. Ett år senere var tvillinger på vei. Tre år etter der igjen fikk de på nytt et barn. Så ting har en tendens til å ordne seg, ikke mist håpet. Gå ut av komfort-sonen din og sjansene dine blir betraktelig høyere.

 

Anonymous poster hash: 7c727...8f5