Hva tenker dere ang barnefar og sydentur... Uten barn?

[Anonym bruker]

Ja, barnefar stiller ikke opp for barnet, men reiser til syden med kjæresten?

Barnefar har ikke sett barnet på 3.år i morgen....

Er dette ok?

Han stiller opp for kjæresten sin med gir faen i barnet vårt?

Hvem er det noe "galt" med? Meg, barnefar eller hans kjæreste? 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

[Anonym bruker]

Du gjør deg selv en stor tjeneste ved å slutte og tenke på dette. Det er barnefaren som er den store taperen til syvende og sist. Når den dagen kommer at han finner ut at han skal være far, så er det for sent. Barnet kjenner han ikke, kanskje ønsker ikke barnet og ha noe med han og gjøre heller.

Anonymous poster hash: 299dd...dcc

[Kliko]

Her har barnet kontakt (ca to døgn i mnd), men han og damene hans drar til syden tre til fire ganger i året for det (3uker hver gang). Jeg bare smimer og sier god tur.

 

Gidder ikke bruke tid på det, koser meg heller meg gutten hjemme (som bf aldri har tatt med på ferie, 6år nå).

 

Syns du virker bitter hl. Og jeg kan på en måte dkjønne det. Han lever livet, imens du er hjemme med barnet. Syns du skal prøve å leve det livet du har nå, og ikke det livet du misunner bf. Det er tross alt du som kjenner og har et forhold med barnet deres :-)

[Anonym bruker]

hvis han ikke har kontakt med barn kan han vel reise til syden så ofte han vil? eller flytte dit? synd han ikke vil ha kontakt med barnet da

Anonymous poster hash: 53cca...331

[Anonym bruker]

Ikke bruk energi på å tenke på dette, det er uansett barnefar sitt valg.

(Men er selvfølgelig enig i at det er dårlig av han å ikke ha sett barnet sitt på flere år, uavhengig av sydentur...)

 

Anonymous poster hash: 2cc7f...9af

[Anonym bruker]

Jeg skjønte rett og slett ikke helt greia med sydenturen her. Hva har det med saken å gjøre?

Kjempesynd at han ikke har sett barnet sitt på 3 år, men en sydentur fra eller til gjør vel ikke noen forskjell??

 

Anonymous poster hash: 1b774...7e8

[Anonym bruker]

Så klart det ikke er ok at han ikke har sett barnet sitt på så lang tid, men stiller meg bak de andre her som sier at du ikke må bruke energi på dette.

Ellers så kan du nok ikke sammenligne dine og hans følelser for barnet, du har et helt annet bånd til barnet enn faren har. For faren blir det nok det samme som om du skulle passet et fremmed barn.

Anonymous poster hash: 93593...4ea

[Anonym bruker]

Takk for at dere svarte. Greiene med den turen var at jeg synes det var litt dårlig gjort, når han sier at han skal stille opp for barnet på julaften, komme innom med gaver, sier han skal komme i bursdag, men kommer ikke i bursdag?? 

Hva skal jeg si til barnet da? Når jeg har fortalt at pappa kommer i bursdag og at pappa har med gave?? men han kommer ikke, og gaven har barnet vårt heller ikke fått... Men gir ting til dama si? Reiser til syden? Når han har lovet å stille opp for barnet. Var derfor jeg synes det er litt dårlig gjort. Jeg er ikke en sjalu type, men når han lover gang på gang og stille opp, men viser det stikk motsatte blir jeg litt irritert, pga det skuffer barnet vårt. "pappa har ikke tid til deg, men tid til seg selv og dama". Ikke at jeg har sagt det, men er jo slik det er da. 

 

Ønsket ikke barnet en god jul en gang, så ja, derfor reagerte jeg litt på den turen der. 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

[Anonym bruker]

Først av alt: Du må slutte å fortelle barnet om at far skal komme og at far skal ha med gave. Det skaper forventninger og skuffelse hos barnet.

 

Datteren min har en far som ikke stiller opp. Han har ikke sett henne på 3 år. Han har en samboer, men at han velger å bruke tid og penger på henne er ikke min sak.

Jeg skjermer barnet mitt og ja, jeg lyver for å dekke over for far slik at datteren min ikke skal få dårlig selvfølelse for at far har valgt henne bort. "Pappa bor så langt unna og derfor kan han ikke besøke oss". Når hun blir større kan jeg si mer, men jeg kommer ALDRI til å sverte far eller samboeren hans (selv om jeg personlig mener at han er en dritt. hva jeg mener spiller ingen rolle).

 

Ikke lag forventninger ang. far. La far og kjæresten leve sitt liv. Du kan ikke gjøre annet og du frigjør MYE energi dersom du slutter å irritere deg over far.

Tar han kontakt så kan du sette krav for å skjerme barnet. Feks. at dere skal møtes til samtale på familievernkontoret før far får treffe barnet. Der kan du fortelle far hvordan vinglingne påvirker barnet og dere kan snakke om dette.

Anonymous poster hash: 20edf...955

[Anonym bruker]

At han reiser til syden har da ingenting med saken å gjøre? Han er idiot nok til ikke å se barnet sitt, da spiller det ingen rolle hva han bruker tida på?

 

Anonymous poster hash: 5d639...0b8

[Anonym bruker]

 

Først av alt: Du må slutte å fortelle barnet om at far skal komme og at far skal ha med gave. Det skaper forventninger og skuffelse hos barnet.

 

Datteren min har en far som ikke stiller opp. Han har ikke sett henne på 3 år. Han har en samboer, men at han velger å bruke tid og penger på henne er ikke min sak.

Jeg skjermer barnet mitt og ja, jeg lyver for å dekke over for far slik at datteren min ikke skal få dårlig selvfølelse for at far har valgt henne bort. "Pappa bor så langt unna og derfor kan han ikke besøke oss". Når hun blir større kan jeg si mer, men jeg kommer ALDRI til å sverte far eller samboeren hans (selv om jeg personlig mener at han er en dritt. hva jeg mener spiller ingen rolle).

 

Ikke lag forventninger ang. far. La far og kjæresten leve sitt liv. Du kan ikke gjøre annet og du frigjør MYE energi dersom du slutter å irritere deg over far.

Tar han kontakt så kan du sette krav for å skjerme barnet. Feks. at dere skal møtes til samtale på familievernkontoret før far får treffe barnet. Der kan du fortelle far hvordan vinglingne påvirker barnet og dere kan snakke om dette.

 

Anonymous poster hash: 20edf...955

 

Ja, han sa det jo selv, til barnet og meg, resten av familien? Hva skal vi si da? 

 

 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

[Anonym bruker]

 

 

Først av alt: Du må slutte å fortelle barnet om at far skal komme og at far skal ha med gave. Det skaper forventninger og skuffelse hos barnet.

 

Datteren min har en far som ikke stiller opp. Han har ikke sett henne på 3 år. Han har en samboer, men at han velger å bruke tid og penger på henne er ikke min sak.

Jeg skjermer barnet mitt og ja, jeg lyver for å dekke over for far slik at datteren min ikke skal få dårlig selvfølelse for at far har valgt henne bort. "Pappa bor så langt unna og derfor kan han ikke besøke oss". Når hun blir større kan jeg si mer, men jeg kommer ALDRI til å sverte far eller samboeren hans (selv om jeg personlig mener at han er en dritt. hva jeg mener spiller ingen rolle).

 

Ikke lag forventninger ang. far. La far og kjæresten leve sitt liv. Du kan ikke gjøre annet og du frigjør MYE energi dersom du slutter å irritere deg over far.

Tar han kontakt så kan du sette krav for å skjerme barnet. Feks. at dere skal møtes til samtale på familievernkontoret før far får treffe barnet. Der kan du fortelle far hvordan vinglingne påvirker barnet og dere kan snakke om dette.

 

Anonymous poster hash: 20edf...955

 

Ja, han sa det jo selv, til barnet og meg, resten av familien? Hva skal vi si da? 

 

 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

 

 

Du kan dempe forventningene til barnet ved å si feks. "jeg vet at pappa sa at han skulle komme, men noen ganger sier pappa ting som ikke stemmer og det kan være at pappa ikke kan komme".

Ja, da sier du på en måte at pappa lyver (noe han også gjør), men du demper i det minste forventningene og barnet kan bli forberedt på at pappa ikke kommer.

Om far sier slike ting over telefon så kan du begrense telefonprat med far. Kanskje dårlig gjort, men når far ikke klarer å være voksen og lyver til barnet så kan du legge noen begrensninger slik at barnet blir skjermet og slipper så mange skuffelser.

 

Anonymous poster hash: 20edf...955

[smiia]

 

Takk for at dere svarte. Greiene med den turen var at jeg synes det var litt dårlig gjort, når han sier at han skal stille opp for barnet på julaften, komme innom med gaver, sier han skal komme i bursdag, men kommer ikke i bursdag??

Hva skal jeg si til barnet da? Når jeg har fortalt at pappa kommer i bursdag og at pappa har med gave?? men han kommer ikke, og gaven har barnet vårt heller ikke fått... Men gir ting til dama si? Reiser til syden? Når han har lovet å stille opp for barnet. Var derfor jeg synes det er litt dårlig gjort. Jeg er ikke en sjalu type, men når han lover gang på gang og stille opp, men viser det stikk motsatte blir jeg litt irritert, pga det skuffer barnet vårt. "pappa har ikke tid til deg, men tid til seg selv og dama". Ikke at jeg har sagt det, men er jo slik det er da.

 

Ønsket ikke barnet en god jul en gang, så ja, derfor reagerte jeg litt på den turen der.

 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

Har hatt folk i livet til mine barn som kommer med tomme løfter gang på gang som de sjelden holder.

Et godt råd, for å verne barnet ditt, er å ikke fortelle barnet om disse løftene fra BF. På den måten kan det komme som en hyggelig overraskelse på barnet hvis han dukker opp med gaver, men skuffelsen begrenses hvis han ikke dukker opp og ikke er lovet noe på forhånd.

Det er selvfølgelig hevet over enhver tvil at dette er dårlig gjort av BF, men prøv å fokusere på at din jobb er å beskytte barnet fra å bli skuffet gang på gang, ikke å vise han hvor kjip pappa er. Gutten kommer uansett til å ta det til seg som at det er han som er lite verdt, siden faren bryr seg så lite. Prøv å beskytte han fra det, selv om det er urettferdig at du må dekke over farens omprioriteringer. Fokuser på at du gjør det for gutten din sin skyld.

[Anonym bruker]

 

Først av alt: Du må slutte å fortelle barnet om at far skal komme og at far skal ha med gave. Det skaper forventninger og skuffelse hos barnet.

 

Datteren min har en far som ikke stiller opp. Han har ikke sett henne på 3 år. Han har en samboer, men at han velger å bruke tid og penger på henne er ikke min sak.

Jeg skjermer barnet mitt og ja, jeg lyver for å dekke over for far slik at datteren min ikke skal få dårlig selvfølelse for at far har valgt henne bort. "Pappa bor så langt unna og derfor kan han ikke besøke oss". Når hun blir større kan jeg si mer, men jeg kommer ALDRI til å sverte far eller samboeren hans (selv om jeg personlig mener at han er en dritt. hva jeg mener spiller ingen rolle).

 

Ikke lag forventninger ang. far. La far og kjæresten leve sitt liv. Du kan ikke gjøre annet og du frigjør MYE energi dersom du slutter å irritere deg over far.

Tar han kontakt så kan du sette krav for å skjerme barnet. Feks. at dere skal møtes til samtale på familievernkontoret før far får treffe barnet. Der kan du fortelle far hvordan vinglingne påvirker barnet og dere kan snakke om dette.

 

Anonymous poster hash: 20edf...955

 

Har vært på familievernkontoret, men han møtte ikke opp. De fortalte at jeg da skulle ta vare på alt av dokumentasjon, da han ikke stiller opp for barnet, men stiller opp og gjør alt mulig annet. De kunne ikke gjøre noe annet fordi han ikke møtte oppe sa de. 

 

Anonymous poster hash: fab88...3f6

[Anonym bruker]

Her er noe jeg ikke skjønner: Han har ikke sett barnet på 3 år, men har selv sagt til barnet at han skal komme i bursdag? Når da? For 3 år siden?

Dropp å ha kontakt med han. Slutt å mase på at han skal stille opp, la han seile sin egen sjø, ja det er synd han ikke vil ha kontakt, men det vil ikke hjelpe om du forsøker å tvinge det på han.

Anonymous poster hash: 93593...4ea

[Anonym bruker]

Du spør hvem det er noe galt med, deg, bf eller hans kjæreste? Hva har hans kjæreste med saken å gjøre? Synes du virker veldig bitter! Og du er også veldig dårlig på å verne barnet ditt. Har bf ikke sett barnet på 3 år, så ville jeg aldri latt ham snakke med barnet heller? Hva tjener ungen på det? Han er jo ikke veldig interessert!!! Nei, kom over bitterheten, innse at barnefar aldri kommer til å bry seg, og vern om din egen unge!!!

 

Anonymous poster hash: 8f8df...35a