Trenger råd, hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

For snart to år siden møtte jeg en mann. Vi datet, men så trakk han seg ut av dette. Det var en pangforelske fra begge, men han fikk panikk pga han hadde gått ut av et forhold for ikke lenge siden. Jeg var helt knust. Etter noen mndr tok han kontakt igjen, og vi har vært venner siden. Mine følelser har ikke vært mer enn vennskapelige, og ikke hans heller.

 

I sommer begynte vi å ha sex med hverandre, med klare grenser. Løfte om ærlighet om følelser skulle bli mer enn vennskapelige, og hvis en av oss møter en annen.Nå kjenner jeg at jeg ikke kan dette mer. Han snakker ofte om hvor lykkelig jeg kommer til å bli, og spør hele tiden om jeg har noen date på gang. I neste øyeblikk sier han at han får masse oppmerksomhet fra jenter, men ikke vil date noen nå. Så snakker han om hvor fint det er å være alene og alt han snakker om ifht fremtid er tydelig at han legger planer alene.  

 

Han er også helt eksemplarisk med datteren min. Vi gjør ikke noe foran henne, og bowler, leker, osv på lik linje som det mine andre venner gjør, men hun er nok litt ekstra glad i han. 

 

Jeg kjenner nå at jeg vil ha alt eller ingenting. Både for datteren min og meg. Jeg kan ikke si jeg er stormende forelsket i mannen, han har noen sære egenskaper, men på mange områder er vi utrolig like. Vi har svært like verdier og holdninger til mange ting, og jeg tror vi ville fått det fint sammen, og jeg er veldig glad i han. Hvis jeg fortsetter dette vet jeg også med meg selv at jeg ikke vil klare å møte en annen, fordi jeg da vil gi opp tanken på oss to.

 

Ville dere sagt det som det var og evt miste et godt vennskap, eller bare fortsatt vennskapet og avsluttet sexen uten å si noe om å prøve å date litt og se hva som kan skje? Jeg er 35 og han 40.

Anonymous poster hash: 7bcbb...5df

[Iiiiik]

Det virker jo nokså åpenbart at du vil noe annet enn ham. Dere har jo imidlertid inngått en avtale om at dere skal være ærlige med hverandre og det er ikke du nå, så noe må du si/gjøre. For meg ville det nok vært riktig å si omtrent det du sier her - at du kjenner at det å ha et såpass nært forhold til ham uten at det innebærer noen forpliktelser er for vanskelig for deg. Hold fast på at du ønsker ham i livet uansett hvis det er det du gjør, men at dette midt-imellom-forholdet er vanskelig for deg.

[Anonym bruker]

Dette er dessverre veldig klassisk

Man starter et spill med klare regler. Etterhvert forandrer ting seg, og da må også reglene forandre seg.

Avtalen var, etter det jeg forsto, at dere bare skulle være venner, men så begynte dere å ha sex?

Sånn jeg ser det da er dere nå mer enn venner. Og siden dere hadde klare regler på dette "vennskapet" så må dere vel egentlig redefinere rammene rundt...?

 

Hvis jeg var deg ville jeg gamblet og heller vært ærlig om følelsene dine.. Forklar at du har nådd er punkt hvor dere enten må bryte eller satse. Du er forelsket i vennen din, og som du selv sier så vil dette bare hindre deg i å møte noen andre om ikke noe forandrer seg mellom dere.

 

Jeg skal krysse fingre og tær for at han føler og ønsker det samme og at dere får et godt liv sammen

 

Anonymous poster hash: e8476...8bc

[Anonym bruker]

Hvorfor skal det være så vanskelig?

 

Anonymous poster hash: ea358...177

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Har tenkt mye på dette i dag. Han er vil ikke binde seg for å unngå å bli såret. Jeg kommer til å si at jeg kommer til å slite med å møte noen så lenge jeg føler meg forpliktet til han, enda dette liksom skal være en uforpliktende greie. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han hele tiden "maser" og tuller om at jeg skal på date, noe jeg ikke skal. Tror jeg må ta en prat med han. Jeg er ikke forelsket i han som jeg var, men det er vel sånn det er? At det går fra sommerfuglforelskelse til å være veldig veldig glad i noen. Jeg trenger en som kan være glad i meg tilbake også, og vet han er det i meg også, bare kanskje ikke på den riktige måten. HI

Anonymous poster hash: 7bcbb...5df

[Elsker livet]

_{^{Jeg tror det beste er å avslutte dette forholdet om han ikke ønsker forpliktelse. Det er få mennesker som klarer å ha et slikt forhold uten at en blir såret etter hvert. Finner en av dere dere en ny partner som ønsker å forplikte seg bør dere uansett kutte "vennskapet" for å ta hensyn.}}

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med ham - som de over her sier.

 

Jeg har vært i en lignende situasjon. Møttes, sterke følelser, kjempebra sammen... så fikk han panikk av samme grunn som din oppga. Vi fortsatte å ha kontakt som venner, også sex igjen etter hvert. Men for meg ble det for vanskelig etter hvert. Vil jo ha ham i livet mitt på ordentlig, ikke bare halvveis.

Ironisk nok tør han ikke forplikte seg, er livredd for både forpliktelsen og for å såre meg igjen, mener det ikke er rettferdig i tilfelle han en gang til i fremtiden skulle komme til å såre meg.

Så nå har vi ikke kontakt, og det tror jeg i lengden er bedre. Jeg kan ikke bruke tid på en som ikke tør forplikte seg...

 

Men snakk med ham, du, høres ut som om han fisker om du treffer andre, så kan jo hende han egentlig vil noe mer han også nå.

Anonymous poster hash: 1937c...c4d