Gå til innhold

Hvorfor skal jeg liste meg på tå??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå har jeg etter mange års prøving med diagnosen Endometriose endelig fått barn nummer to i magen. Og fra en såkalt "sliter" sitt perspektiv må jeg rett og slett få blåse ut litt i feil retning. For i min tid som sliter har jeg ikke fått meg til å IKKE glede meg på andres bekostning, jeg har ikke fått meg til å IKKE gratulere eller vise at dette er fantastisk! Nå har jeg operert ut en cyste på størrelse med en golfball og fikk spire i magen allerede en mnd etterpå, og jeg er nå over halvveis, har hatt guffen kvalme, halsbrann siden tidlig i svangerskapet, bekkenløsning har vi også pådratt oss. Og jeg har delt mine dårlige mariakjeks og sure epler på facebook, jeg har lagt i sengen i hele første trimester med sterke symptomer på at kroppen min ikke bare er min lenger. To statuser har jeg delt ,en om kvalme og en om refluks, noe som har vært i ironisk og humoristisk form. men det er da tydeligvis AAALT for drøyt å legge ut slike statuser for det sitter folk som blir så såret og så lei seg over at jeg er "frekk nok til å klage" når jeg er så velsignet..her er en liten feedback til den kommentaren, det er meg en sann GLEDE å klage over gravidsymptomer, det er min rett å få snakke om magen min. Jeg er verdens stolteste som endelig venter min lille prins, og jeg har ikke tenkt å liste meg på tå fordi folk gjerne ikke får det til. Jeg syns at min facebookside er forbeholdt meg og mine tanker og mitt liv, og mitt liv akkurat nå er den lille gutten min, mirakelgutten som spreller og er så frisk og fin. Etter årevis av forsøk på nummer to er han snart ute, og jeg er STOLT av kroppen min og vil ikke løpe rundt og gjemme meg fordi noen ikke kan. Jeg trodde ikke jeg kunne selv men jeg gledet meg på andres vis. Og jeg syns babyer er fantastiske (enten det er mine eller andres) selv om det å gå gravid kan være slitsomt og ganske utrivelig også. Selvfølgelig er det utrolig dumt at ikke alle klarer det, men det er lov å glede seg på andres vis og ikke bli sinte og bitter fordi noen andre kan og ikke en selv.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

er helt enig med deg :)

Gratulerer så mye med graviditeten <3 venter en liten prins i juni jeg :)

Skrevet

Så kjekt :-) gratulerer så mye. Her kommer lillegutt i april! :-)

Skrevet

har en kusine som har en gubbe med dårlig sperm kvalitet, om hun en dag blir smelt på tjukka så blir jeg glad på hennes vegne.. men bare fordi at hun sliter betyr ikke at jeg ikke kan få sutre over at jeg ikke får sove på magen lenger eller at jeg føler meg som ei ku :P
vi gravide kan syte litt... lov det :) de som ikke liker d kan jo bare slutte å abonnere på oss på face :)

bestemt navn da?

Skrevet

Ja jeg syns egentlig det er frekt å ikke en gang gratulere når man forteller en så stor nyhet. Å bli unngått fordi man er fruktbar, jeg har ikke klaget i den forstand heller, jeg har kun skrevet statuser som "det positive med refluks er at pinnekjøttet varer enda lengre" osv. Jeg har aldri kunnet fått meg til å være bitter eller unngått vennene mine fordi de fikk baby når ikke vi fikk det til!

Her blir det en liten Isak,det har storesøster bestemt :-) noe som passer fint for det betyr "gledens sønn" :-)

Skrevet

Vet du hva det blir nå eller?

Skrevet

her hakke svigermor gidda å ringt for å gratulere meg ennå........ hun fikk vite om graviditeten i oktober... møkka kjerring.. 

jeg husker (fordi jeg og gubben sleit litt) at jeg ble litt trist når jeg følte at "alle" ble gravide men ikke jeg, men jeg klarte å gratulere, smile, gi klemmer og ja være glad på deres vegne.. men når jeg var alene, kunne jeg bli litt trist, fordi dette var jo noe jeg også ønsket ganske sterkt.
 

Skrevet

Ja selvsagt er det lov å kjenne på det å ikke klare det, det er trist å tenke at man ikke får det man ønsker mest. Men folk er flink å gjøre ting veldig utrivelig for andre, og det provoserer meg at de som har det så fint skal få gleden ødelagt av sure og bitre folk. Ikke ok!

 

Her virker ikke svigers overengasjert heller, de favoriserer jenten min foran de andre barnebarna, men denne lille gutten blir nok bare "enda et utlegg". Men de får bare ha det så godt, for det blir like fantastisk uten deres samtykke og glede. Det er de som taper på det skal du tenke :-)

Skrevet

huff, ja, men kjenner at det er litt sårt da, hun har jo drevet å snakket om hvor godt det skal bli å få barnebarn fra sin sønn (hun har 5 jenter og 2 sønner.. alle jentene er gift.. mens broren til mannen min er evig ungkar) men kjerringa virker helt uinterresert...jaja

huff.. sånn der favorisering er noen ekle greier synes jeg, har en tante som helt klart favoriserer minstemann og er sky for å vise d overfor de 3 andre eller andre i familien.. synes d er trist når foreldre og besteforeldre favoriserer.. svært sårt for de barna som ikke blir favorisert..

Skrevet

Ja det er veldig dumt med favorisering. Sålangt er barna for unge til å se det, men vi er redd det er jentungen det går utover i lengden... Vi har prøvd å si ifra om det men det er ikke lett å få det inn dessverre. Hva din svigermor angår kan det jo være det ikke helt har sunket inn enda, kanskje hun må se han før det skjer en reaksjon. Ikke vet jeg. Men hos meg er ihvertfall lillegutt mer enn velkommen og det skal bli så deilig å få gullet mitt it så alle kan få hilse på <3

Skrevet

Du skal få lov til å være stolt av magen, mirakelet ditt og hva kroppen din presterer om dagen!

 

Jeg var selv vært sliter med min eks, og var gjennom flere runder med prøverør uten hell. Dette var pga hans dårlige kvalitet. Jeg gjorde som deg underveis og gledet meg på andres vegne når de etter tur kom med store mager. Sårheten og savnet etter egne barn holdt jeg for meg selv og innenfor husets fire vegger.

 

Jeg er nå gravid med min nye mann, og vi brukte et år på det. Vi fikk til på egenhånd og jeg er superstolt av at jeg også snart skal gå som en vaggende gås ;) det er ikke alle dager i svangerskapet som er like rosenrøde, og man burde kunne lufte tankene sine rundt svangerskap uten at andre tar seg nær av det. Det er en real jobb å ruge frem et lite menneske! Og kroppen er ikke bare vår egen om dagen... Så gled deg over prinsen du har i magen! :) og gratulerer!!!

Skrevet

Du skal få lov til å være stolt av magen, mirakelet ditt og hva kroppen din presterer om dagen!

Jeg var selv vært sliter med min eks, og var gjennom flere runder med prøverør uten hell. Dette var pga hans dårlige kvalitet. Jeg gjorde som deg underveis og gledet meg på andres vegne når de etter tur kom med store mager. Sårheten og savnet etter egne barn holdt jeg for meg selv og innenfor husets fire vegger.

Jeg er nå gravid med min nye mann, og vi brukte et år på det. Vi fikk til på egenhånd og jeg er superstolt av at jeg også snart skal gå som en vaggende gås ;) det er ikke alle dager i svangerskapet som er like rosenrøde, og man burde kunne lufte tankene sine rundt svangerskap uten at andre tar seg nær av det. Det er en real jobb å ruge frem et lite menneske! Og kroppen er ikke bare vår egen om dagen... Så gled deg over prinsen du har i magen! :) og gratulerer!!!

 

Gratulerer til deg og! Enda bedre er det når man har måtte jobbe litt for det :-) jeg belaget meg psykisk på å ikke få flere men det gikk til slutt <3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...