Hva skal jeg gjøre - orker ikke mer :(

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, får aldri avlastning

 

Orker ikke å være mor mer :(

 

Noen råd???

 

Anonymous poster hash: 9d48b...42f

[Anonym bruker]

Føler det samme. Angrer som en hund på at vi fikk nr 2. Ser ti år eldre ut enn jeg gjorde for 3 år siden.

Anonymous poster hash: dadea...248

[Anonym bruker]

Slitsomt

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9d48b...42f

[Anonym bruker]

Vi har heller ingen som kan hjelpe oss med ungene. Og det er alltid 3-4 oppvåkninger hver natt og mye trass på dagtid. Drømmer daglig om livet før ungene kom. Er jo bare å bite tennene sammen da, hva kan man ellers gjøre. Evt be om hjelp på helsestasjonen, kanskje BV kan kople inn et avlastningshjem. V vurderer hvert fall det, slik at ungene ikke blir lidende for mye oppi det her.

Anonymous poster hash: dadea...248

[Anonym bruker]

Har du ingen familie, naboer eller venner som kan ha barna på overnatting en gang innimellom? Og barnas far, hva med ham?

 

Vet det finnes muligheter for avlastningshjem en helg i måneden osv.. Og vet om folk som har skaffet seg en "reservebestemor/-far" ved å henge opp lapper på fx den lokale matbutikken. Er mange ensomme eldre som gjerne kunne tenkt seg litt barnelatter rundt seg

Anonymous poster hash: c72b9...c1b

[Nyttårs barn]

Snakk med helsestasjonen.

Hvis du er alenemor uten familie så kan du muligens få et avlastningshjem.

[Anonym bruker]

Derfor vil jeg ikke ha flere enn 1 barn

 

Anonymous poster hash: f6a8d...04d

[Anonym bruker]

Jeg også stoppa ved et barn. Mer enn nok slit med hu ene jeg har. Drømmer om å sove hele natten, og drømmer om tiden hvor jeg kunne gjøre det jeg ville, og dra i butikken når det passer meg. Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg valgt å ikke ha barn i det hele tatt. Selvom jeg elsker henne høyere enn alt annet, så tenker jeg sånn etter nok en søvnløs natt.

 

Anonymous poster hash: 80ff3...06e

[Anonym bruker]

Bare ett barn her, og i stor grad fordi vi ikke har noen avlastning. Min mor har kreft og vil trolig ikke leve om 5 år, svigermor er nesten 80 og svoger og svigerinne har mer enn nok med sine respektive liv.

 

Det eneste jeg kan råde deg, dersom du ikke er alenemor, er å la barna være litt alene med faren slik at du kan hente deg igjen. Dere kan bytte litt på det. Mannen her er kjempe flink til å dra på dagstur eller helgetur med Junior, det gjør underverker.

 

Betalt barnepass er også en god måte å få seg et lite pustehull i hverdagen. Har vi noe viktig å snakke om, ringer vi en tenåring vi kjenner og spiser middag ute bare oss to.

 

Også ser jeg i min omgangskrets at man faktisk kan få hjelp av venner. Vi bor i utlandet og her er det mange expat som heller ikke har stort nettverk å støtte seg til, og man er flink til å hjelpe hverandre med litt barnepass innimellom. Vi er for lite flink til det synes jeg.

 

Lykke til, det er både slitsomt og ensomt når man ikke har hjelp av nærfamilien, særlig de første 3-4 årene.

 

Anonymous poster hash: ca674...cfd

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna da?

 

Nå er ikke jeg alene, men vi har heller ingen avlastning. Har ikke hatt barnevakt siden yngste ble født, og hun blir 5 år på nyåret.

 

Jeg tror mye går på innstilling, vi visste at vi ikke ville ha noen avlastning, men har likevel valgt å få 4 barn. Det er en stor jobb, og man blir sliten, men det er en fase av livet som er sånn også kommer nye faser med mer frihet til egne behov igjen.

 

Akkurat nå er mannen en tur på lekeplassen med 3 av barna, fjerde var sliten og orket ikke så hun er hjemme med meg. Vi er aldri helt barnefri selv om kanskje et eller to av barna er ute av huset

 

Men du kan gjøre mye selv for å skaffe deg litt avlastning, særlig når barna vokser til litt. Knytt til deg andre familier med barn i samme aldersgruppe, om du er flink til å invitere små venner hjem til dere vil også dine bli invitert med tilbake. Forrige helg var alle mine fire barn borte hele lørdag formiddag, 12-åringen var hos en venn, 9-åringen var hos en venn, 6-åringen var hos en venn, og 4-åringen var hos nabojenta. Søndagen hadde jeg ikke mindre enn 9 barn rundt bordet her til lunsj da, for da hadde alle fire en venn på besøk i tillegg til at sønnen til svogeren min var her, så det må jo gå litt begge veier, men det er greit.

 

Snakke med andre mammaer i barnehagen, dere kan låne hverandres barn en lørdags formiddag eller en ettermiddag i ny og ne. 

 

Du må også slutte å fokusere på hvor sliten du er, da ender du med en megadepresjon altså. Prøv å se de positive tingene i livet ditt. Dette er bare en fase, og den kan være slitsom, men det går i bølgedaler og det blir bedre. Minst et par ganger i uken må du legge deg samtidig som barna for å ta igjen søvn. Ja, det er kjipt å legge seg før ni om kvelden, man føler man mister dagens alenetid, men man må prioritere søvn for å overleve.

 

Det blir bedre! 

Anonymous poster hash: 60a22...597

[Anonym bruker]

What? Drømmer om tiden før barn... Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt!! De er jo det beste vi har!!!?? Vi har tre stykk, ingen familie i nærheten, men det er disse årene der alt står litt på hodet.... DET holder man ut! Smil, vær positiv, gi litt F - kids er dødskule - la dem smitte energien over på deg. #aldriværtmerbusyoglykkelig#

 

Anonymous poster hash: 73426...84c

[Anonym bruker]

Hvor er far, hvor gamle er barna og hva med familien din?

 

Vanskelig å komme med forslag når man ikke vet noe om situasjonen din. Hva gjør deg sliten?

 

Er du helt alene så se i barnehagen til ungene. Er det noen barna liker å leke med? Hva med å høre om du kan ta med noen venner sv barna hjem en ettermiddag eller lørdag, så tar de barna dine en annen dag?

 

Meld deg inn på treningssenter, lever ungene på barnepassen mens du får en god trening! Gir overskudd, du får litt "fri" fra barna og kan høre på musikk og bare tenke på deg!

 

Lever ungene til foreldrene dine en helg! Si hvordan det er, hvor sliten du er! Slapp av, sov og lad opp!

 

 

 

Anonymous poster hash: afbc0...487

[Anonym bruker]

Jeg følte akkurat det samme for noen år siden. Jeg gikk til barnevernet å ba om hjelp, beste avgjørelsen jeg har tatt, fikk mye hjelp og vet med meg selv at det var det som reddet meg fra å knekke fullstendig sammen som menneske og mor.

Anonymous poster hash: 3a863...af2

[Anonym bruker]

Få avlastning.

 

Dersom du har en far til barna, sørg for at dere gir hverandre egentid. Dersom du er alene med dem, høres det ut som det kan være aktuelt å søke om besøkshjem, Home Start e.l.

 

Hvor i landet bor du? Det finnes også en del lokale tilbud.

Anonymous poster hash: 11738...07c

[Anonym bruker]

Går ikke barna i barnehage?

 

Jeg velger helt bevisst å se på tiden barna er i barnehagen som min alenetid jeg, når de er der er jeg bare meg. Jeg spiser når det er lunsj, går på do når jeg må tisse, jobber, skravler med kollegaer og er bare meg selv og kan legge av meg mammarollen noen timer. Vi har faktisk ganske mange timer i døgnet uten barna våre....

 

Kanskje du må jobbe litt redusert en periode mens barna er små, jeg vet det ikke alltid er så lett økonomisk, men kanskje kan du få det til? Jobbe f.eks 90% og ha fri en dag annenhver uke, da har du en dag helt for deg selv mens barna er i barnehagen...

 

Prøv å se muligheter istedenfor begrensninger, bygg deg opp et nettverk.

Anonymous poster hash: 60a22...597

[Anonym bruker]

Hi her

 

Barna er 7 og 1 år. Faren er ikke til stede!

 

Jeg har ingen venner og familien ser vi omtrent ikke.

 

Jeg er låst til huset når barna har lagt seg

 

Anonymous poster hash: 9d48b...42f

[Anonym bruker]

 

Jeg følte akkurat det samme for noen år siden. Jeg gikk til barnevernet å ba om hjelp, beste avgjørelsen jeg har tatt, fikk mye hjelp og vet med meg selv at det var det som reddet meg fra å knekke fullstendig sammen som menneske og mor.

 

Anonymous poster hash: 3a863...af2

Her fikk du et godt råd

 

Anonymous poster hash: 370f0...6e9

[Anonym bruker]

Hi her

 

Barna er 7 og 1 år. Faren er ikke til stede!

 

Jeg har ingen venner og familien ser vi omtrent ikke.

 

Jeg er låst til huset når barna har lagt seg

 

Anonymous poster hash: 9d48b...42f

Du har jo låst deg helt fast i at du har det fælt.

 

Når barna har lagt seg er du ikke "låst fast til huset", da har du deilig alenetid i stuen hvor du kan trene foran en DVD, høre på fin musikk, se en film eller lese en bok.

 

Du kan også finne deg en barnevakt så du kan komme deg ut litt av og til, det er ikke så vanskelig. Spør noen av de unge assistentene som jobber i barnehagen, en tenåring i nabolaget, sett opp en lapp i klasserommet på nærmeste videregående skole som utdanner barne- og ungdomsarbeidere e.l. 

 

Anonymous poster hash: 60a22...597