Jeg er høysensitiv, og skal bli mor...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært høysensitiv. Har fire søsken, derav en som alltid har vært alvorlig syk. Dette, i kombinasjon med foreldre som ikke skjønte seg på min persomlighet (syntes jeg burde ta meg sammen, fnøys av følelser jeg hadde osv), bidro til at jeg som voksen har et veldig dårlig selvbilde og selvfølelse. Har veldig lett for å tro at folk tenker negativt om meg osv. Nå skal jeg selv bli mor, og er så redd for å overføre dette til barnet...Noen råd?

 

Anonymous poster hash: 19bf7...846

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Jeg er også høysensitiv og mamma til en gutt på 2 år. For meg ble noen ting lettere etter jeg ble mamma. Ble tryggere på en måte. Omstillingen, mindre søvn og mulighet for alenetid ble utfordrende i perioder.

Jeg tror høysensitive mammaer senser barnets behov bedre og det er bra.

Det kommer til å gå fint!

 

Anonymous poster hash: 0ff22...734

[Anonym bruker]

Jeg er også høysensitiv, og ble heller ikke forstått av familien, men noen av de følgene som du forteller om.

 

Jeg har ikke barn enda, men tror at vi har et godt utgangspunkt for å kunne se evt høysensitive barn mye bedre enn de som ikke har opplevd å bli "oversett" selv. Og siden vi er høysensitive så kan vi også kunne fange opp mange signaler som ikke-høysensitive foreldre kanskje bruker lenger tid på å fange opp.

 

Men jeg tror utfordringen er å ikke overdrive, ikke gjøre normale ting som tegn på at barnet er høysensitiv f.eks. Og så har vi jo utfordringen med å finne teknikker til å skåne oss selv mest mulig, mulighet til hvile osv., det å greie å utnytte de små pausene man evt får innimellom.

 

Det at du har det som du har det betyr ikke at du automatisk overfører det til barnet ditt. Ved å se barnet ditt og akseptere det for det det er så vil du bare ved det gi barnet en bedre selvfølelse enn det du og jeg fikk som barn.

 

Lykke til som mor

 

By the way.... tror det er en forening for høysensitive, kanskje det kan være et sted å finne likesinnede og få råd?

Anonymous poster hash: b37b3...a88

[Anonym bruker]

Hva er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: 12a5c...5c7

[Anonym bruker]

Jeg er selv høysensitiv, og har en barn som også er det..

Jeg har som deg opplevd å få dårlig selvtillit/selvbilde, og følt meg mye misforstått av foreldrene mine i barndommen.

Det å være høysensitiv er et personlighetstrekk man er født med, så sånn sett kan ikke du overføre det til barnet ditt. Men godt mulig barnet ditt blir født høysensitiv allikevel.

 

Jeg prøver å alltid ta barnet mitt på alvor i sine følelser. Prøver å gjøre han trygg på seg selv.

Om han er beskjeden med en gang vi kommer en plass får han sitte på fanget mitt til han føler seg trygg, og så motiverer jeg han til samhandling med de andre. Han er mye mer utadvendt og sikker på seg selv enn jeg var, det er godt å se

 

Å være høysensitiv som mamma har mange fordeler!

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e938...c3f

[Anonym bruker]

Hva er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: 12a5c...5c7

 

Ca 20 % av befolkningen er høysensitiv. Dvs at vi fanger opp mer av det som foregår rundt oss enn resten av befolkningen normalt gjør.

 

Du kan lese en del om det hvis du googler det.

 

Kan prøve å gi et eksempel:

Hvis en som ikke er høysensitiv kommer inn i et rom hvor det er fest, så vil den kanskje høre hvilken musikk som spiller, få med seg hvor mye folk som er der, hvor kjente står, kanskje litt med interiør osv hvis slikt er av interesse, evt om det er noen som umiddelbart virker interessante. Sånn grovt sett.

 

En høysensitiv som kommer inn i samme rom vil som regel på samme tiden fange opp lydstyrken i tillegg til hvilken musikk, temperaturen i rommet, om det er tett luft, vil kanskje fange opp flere samtaler fra ulike klikker i rommet, vil se at herr og fru x prøver å holde masken, men egentlig kranglet før de kom til festen, at a er forelsket i b, men forsøker å skjule det, at c er sjalu, at d er usikker og har drukket seg til mot, og at e egentlig er deprimert og prøver å gjøre seg usynlig i en krok, at f ser deg med det samme du kommer inn og blir sjalu på deg, selv om du aldri har møtt personen, at h har kjærlighetssor.... samtidig vil evt røyklukt, lysstyrke, matlukter, parfyme også bli observert osv. osv. osv. Høysensitive tar inne veldig mange flere inntrykk på en gang enn det andre gjør, de er også mer var for sinnsstemninger hos folk, både følelser som er rettet mot dem og følelser som er mellom andre personer.

Det å skulle fordøye så mye informasjon til enhver tid er veldig slitsomt hvis man ikke lærer seg teknikker for å stenge litt av eller beskytte seg selv.

Barn kan f.eks. bli usikre når en person hilser på dem og tilsynelatende er hyggelige, samtidig som personen egentlig mener "hvorfor får slike drittunger komme hit". Ikke-høysensitive barn vil gjerne ikke få med seg hva personen egentlig tenker, mens det høysensitive barnet blir usikker, fordi det personen sier og det personen utstråler er to forskjellige ting.

 

Det er både fordeler og ulemper med å være høysensitiv.

 

Men les mer om det hvis du er interessert

 

Anonymous poster hash: b37b3...a88

[Anonym bruker]

 

Hva er høysensitiv?Anonymous poster hash: 12a5c...5c7

 Ca 20 % av befolkningen er høysensitiv. Dvs at vi fanger opp mer av det som foregår rundt oss enn resten av befolkningen normalt gjør. Du kan lese en del om det hvis du googler det. Kan prøve å gi et eksempel:Hvis en som ikke er høysensitiv kommer inn i et rom hvor det er fest, så vil den kanskje høre hvilken musikk som spiller, få med seg hvor mye folk som er der, hvor kjente står, kanskje litt med interiør osv hvis slikt er av interesse, evt om det er noen som umiddelbart virker interessante. Sånn grovt sett. En høysensitiv som kommer inn i samme rom vil som regel på samme tiden fange opp lydstyrken i tillegg til hvilken musikk, temperaturen i rommet, om det er tett luft, vil kanskje fange opp flere samtaler fra ulike klikker i rommet, vil se at herr og fru x prøver å holde masken, men egentlig kranglet før de kom til festen, at a er forelsket i b, men forsøker å skjule det, at c er sjalu, at d er usikker og har drukket seg til mot, og at e egentlig er deprimert og prøver å gjøre seg usynlig i en krok, at f ser deg med det samme du kommer inn og blir sjalu på deg, selv om du aldri har møtt personen, at h har kjærlighetssor.... samtidig vil evt røyklukt, lysstyrke, matlukter, parfyme også bli observert osv. osv. osv. Høysensitive tar inne veldig mange flere inntrykk på en gang enn det andre gjør, de er også mer var for sinnsstemninger hos folk, både følelser som er rettet mot dem og følelser som er mellom andre personer.Det å skulle fordøye så mye informasjon til enhver tid er veldig slitsomt hvis man ikke lærer seg teknikker for å stenge litt av eller beskytte seg selv.Barn kan f.eks. bli usikre når en person hilser på dem og tilsynelatende er hyggelige, samtidig som personen egentlig mener "hvorfor får slike drittunger komme hit". Ikke-høysensitive barn vil gjerne ikke få med seg hva personen egentlig tenker, mens det høysensitive barnet blir usikker, fordi det personen sier og det personen utstråler er to forskjellige ting. Det er både fordeler og ulemper med å være høysensitiv. Men les mer om det hvis du er interessert Anonymous poster hash: b37b3...a88

Jeg kjøper gjerne at noen er høysensitive og er mer var på sanseinntrykk/følelsesuttrykk, men ikke f*** om de vet hva jeg tenker før jeg har sagt det. Ingen kan lese tanker, selv ikke høysensitive.

 

Anonymous poster hash: ff8a9...ac9

[Anonym bruker]

for en latterlig "diagnose" å sette på seg sjæl. la folk væe forskjellige uten å måtte putte et "name to it". høysensitiv my ass. du er mer FØLSOM enn andre. grattis. du blir sikkert en flott mor.

Anonymous poster hash: 5e205...dfc

[Anonym bruker]

 

for en latterlig "diagnose" å sette på seg sjæl. la folk væe forskjellige uten å måtte putte et "name to it". høysensitiv my ass. du er mer FØLSOM enn andre. grattis. du blir sikkert en flott mor.

 

Anonymous poster hash: 5e205...dfc

 

Hvorfor så sinna?

 

Anonymous poster hash: 4ad41...47f

[Anonym bruker]

Fordelen blir at du trolig vil være veldig flink til å forstå hva barnet ditt føler og få med deg selv små nyanser. Og dersom barnet er høysensitiv selv, kan drt være lettere å fange hva som forstyrrer han i en gitt situasjon. Det hjelper meg i alle fall i hverdagen. Også blir man mindre sentrert over egen tilværelse, og lav selvfølelse blir liksom mindre fremtredende. Man får også nye selvtillitt som mor etterhvet.

 

Ulempen er at man kan ende opp med å føle "for mye" med barnet. Jeg ser at jeg grubler mye mer enn normalt over ting gutten sier/gjør og i perioder der han har det litt vanskelig blir jeg skikkelig ensporet, jeg klarer ikke p tenke over noe annet enn hvordan jeg kan hjelpe han. Det at humøret vårt smitter så lett på hverandre er også ganske slitsomt i lengden, og heldigvis er faren en stødig kar med god kontroll over følelsene sine. Sist er det også en fare for at man konkluderer med "jeg reagerer på denne måten, ergo barnet mitt vil reagere på nøyaktig samme måte". Stemmer faktisk ikke alltid, han har sine ting som trigger han, og reagerer ganske ulikt meg på hendelsene.

 

Anonymous poster hash: d2053...4a3

[Anonym bruker]

 

 

Hva er høysensitiv?Anonymous poster hash: 12a5c...5c7

Ca 20 % av befolkningen er høysensitiv. Dvs at vi fanger opp mer av det som foregår rundt oss enn resten av befolkningen normalt gjør. Du kan lese en del om det hvis du googler det. Kan prøve å gi et eksempel:Hvis en som ikke er høysensitiv kommer inn i et rom hvor det er fest, så vil den kanskje høre hvilken musikk som spiller, få med seg hvor mye folk som er der, hvor kjente står, kanskje litt med interiør osv hvis slikt er av interesse, evt om det er noen som umiddelbart virker interessante. Sånn grovt sett. En høysensitiv som kommer inn i samme rom vil som regel på samme tiden fange opp lydstyrken i tillegg til hvilken musikk, temperaturen i rommet, om det er tett luft, vil kanskje fange opp flere samtaler fra ulike klikker i rommet, vil se at herr og fru x prøver å holde masken, men egentlig kranglet før de kom til festen, at a er forelsket i b, men forsøker å skjule det, at c er sjalu, at d er usikker og har drukket seg til mot, og at e egentlig er deprimert og prøver å gjøre seg usynlig i en krok, at f ser deg med det samme du kommer inn og blir sjalu på deg, selv om du aldri har møtt personen, at h har kjærlighetssor.... samtidig vil evt røyklukt, lysstyrke, matlukter, parfyme også bli observert osv. osv. osv. Høysensitive tar inne veldig mange flere inntrykk på en gang enn det andre gjør, de er også mer var for sinnsstemninger hos folk, både følelser som er rettet mot dem og følelser som er mellom andre personer.Det å skulle fordøye så mye informasjon til enhver tid er veldig slitsomt hvis man ikke lærer seg teknikker for å stenge litt av eller beskytte seg selv.Barn kan f.eks. bli usikre når en person hilser på dem og tilsynelatende er hyggelige, samtidig som personen egentlig mener "hvorfor får slike drittunger komme hit". Ikke-høysensitive barn vil gjerne ikke få med seg hva personen egentlig tenker, mens det høysensitive barnet blir usikker, fordi det personen sier og det personen utstråler er to forskjellige ting. Det er både fordeler og ulemper med å være høysensitiv. Men les mer om det hvis du er interessert Anonymous poster hash: b37b3...a88

Jeg kjøper gjerne at noen er høysensitive og er mer var på sanseinntrykk/følelsesuttrykk, men ikke f*** om de vet hva jeg tenker før jeg har sagt det. Ingen kan lese tanker, selv ikke høysensitive.

 

Anonymous poster hash: ff8a9...ac9

Hehe, jeg skulle akkurat til å si det. Jeg tror nemlig kanskje jeg kan være en såkalt høysensitiv selv, men da må jeg være en 'dum' høysensitiv, for jeg klarer ikke lese alt det der utav en situasjon! Men jeg får en strøm av følelser derimot, og jeg klarer ikke alltid forstå dem, for eksempel er jeg utrolig vàr på den minste anspenthet i et rom, blikk folk sender til hverandre osv, men jeg klarer som sagt IKKE lese noens tanker eller noe. Det har mer med stemning og følelser å gjøre. Jeg vet ikke, vanskelig å forklare.

 

Anonymous poster hash: 5cde2...789

[Anonym bruker]

Hvorfor skal alle plutselig være høysensitiv? Jeg blir snart sprø. Jeg kjenner flere som påstår at de er det enn som ikke påstår at de er det.

 

Anonymous poster hash: 27049...8f5

[Anonym bruker]

Hvorfor skal alle plutselig være høysensitiv? Jeg blir snart sprø. Jeg kjenner flere som påstår at de er det enn som ikke påstår at de er det.

 

Anonymous poster hash: 27049...8f5

Vel, når en av 5 faktisk er det, så er det vel ikke så veldig rart?

 

Anonymous poster hash: 67d4a...a98

[Anonym bruker]

Problemet med høysensitive er at dere ofte leser for mye av en situasjon. Som også nevnt over.

Har venninner som er det (og alt stemmer så vi oppfatter helt klart situasjoner ulikt), men disse tolker veldig mye ekstra ut av de inntrykkene de får og overdriver sin egen intuisjon.

Har vært i flere situasjoner der høysensitive tror de har forstått mye mer enn det som faktisk er tilfelle.

 

Anonymous poster hash: 13247...922

[LillaGorilla♥♥]

Det er vel ikke akkurat _tankene_ en høysensitiv "leser", men ansiktsuttrykk, blikk, stemmeleie etc hos en annen person. Derfor kan de lettere oppfatte bakenforliggende agendaer og at det en person sier ikke nødvendigvis stemmer overens med det de tenker. 

Men ja, en høysensitiv kan selvsagt også ta feil, i det at de kanskje leser for mye ut av en situasjon eller oppfatter blikk og stemmeleie osv feil også. Det er jo ikke sånn at man er synsk, akkurat. 

[Anonym bruker]

Jøss... Da er jeg høysensitiv... Visste ikke at det fantes noe ord på det. Jeg leser ikke akkurat tanker, men ser på blikk, kroppsspråk og div, og vet fort hva som foregår inni den personen. Når jeg får bekreftet hva det er med den personen har jeg alltid rett!

 

Anonymous poster hash: 2fa46...916

[magica fra tryll]

Jeg leste også om dette. Tenkte at det er jo bare en beskrivelse som passer på alle som er tilstede her og nå, med sansene koblet på. Problemet er vel at vi på mange måter i dagens samfunn er litt "bedøvet". Vi er nok alle "høysensitive", egentlig;) -Tror jeg...!

[Anonym bruker]

OK, hvordan skal man oppdra et "høysensitivt" barn da, slik at det får selvbilde og selvfølelse? Det kommer jo fort en tid da man ikke kan bære der for å at det på fanget i alle mulige situasjoner,

 

Anonymous poster hash: aa108...edc

[DramaMama]

Interessant. Jeg har nemlig de fleste av egenskapene som beskrevet over, dette med å fange opp stemninger, leser raskt kroppsspråk, fanger opp temperaturer, lyder og lukter, tar veldig innover meg andres følelser, gråter ofte på andres vegne, får lett gåsehud, er i det heletatt veldig følsom. Og deg er nettopp det jeg har tenkt om meg selv - at jeg er følsom. Høysensitiv er et ord jeg har hørt, i jobbsammenheng, men har alltid tenkt at det må innebære noe mer "ekstremt" enn at man er generelt følsom. Jeg ser at det er feil, men jeg kommer nok til å fortsette å tenke på meg selv som følsom.