Herregud så vanskelig med samlivsbrudd!!! :((

[Anonym bruker]

Det er jeg som vil dette, men det er så vanskelig! Er jo glad i han, men det fungerer bare ikke mer! Har prøvd lenge, men jeg har innsett at jeg er glad i han som en god venn! Det meste, bortsett fra sex og romantikk har fungert. Men jeg kan ikke leve livet sammen med mannen når han er forelsket i meg, og jeg ser på han som en venn!

 

Men føler meg så egoistisk! Han er jo så lei seg! Det går faktisk bra med barna, de ser mye positivt i det, selv om de savner han! Men jeg har jo også gått fra hele svigerfamilien som jeg er så glad i! De har behandlet meg som en datter hele tida!

 

Uff... Trenger noen trøstende ord! Er ikke så flink å snakke om ting, så har sagt til alle venninne som har sagt de er der for meg, at det går fint.. Men det gjør egentlig ikke det! Jeg gråter, men mest fordi jeg har såret han som faktisk har vert, og fortsatt er, min beste venn!

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed

[Anonym bruker]

Vært der selv. Han ble min bedre venn men ikke noe mer. Jeg var så glad i familien hans og vi gjorde mye fint sammen. Jeg gråt over å ha mistet en venn og familie. Alt det trygge og kjente var borte. Jeg valgte å gå og det var et ryddig brudd. Vi er fortsatt venner (10 år senere)

Normalt å føle sorg særlig når man har et "godt forhold" til alle.

Sorgen vil gå over.

 

Anonymous poster hash: 09559...a74

[Anonym bruker]

Vært der selv. Han ble min bedre venn men ikke noe mer. Jeg var så glad i familien hans og vi gjorde mye fint sammen. Jeg gråt over å ha mistet en venn og familie. Alt det trygge og kjente var borte. Jeg valgte å gå og det var et ryddig brudd. Vi er fortsatt venner (10 år senere)

Normalt å føle sorg særlig når man har et "godt forhold" til alle.

Sorgen vil gå over.

 

Anonymous poster hash: 09559...a74

Min BESTE venn. Skrivefeil. :-)

 

Anonymous poster hash: 09559...a74

[Anonym bruker]

Hvis det er dette du vil så må du jo bare holde ut, det blir bedre etter hvert.

Jeg synes personlig at man skal strekke seg langt for å holde sammen med barn i forholdet, og hadde nok fortsatt i et godt forhold basert på vennskap.

 

Men vi er forskjellige og du har helt sikkert gjort det som er riktig for deg. Kanskje eksen din finner seg en ny dame etterhvert og slik får det bedre.

Anonymous poster hash: 7bedd...02c

[Anonym bruker]

 

Hvis det er dette du vil så må du jo bare holde ut, det blir bedre etter hvert.

Jeg synes personlig at man skal strekke seg langt for å holde sammen med barn i forholdet, og hadde nok fortsatt i et godt forhold basert på vennskap.

 

Men vi er forskjellige og du har helt sikkert gjort det som er riktig for deg. Kanskje eksen din finner seg en ny dame etterhvert og slik får det bedre.

 

Anonymous poster hash: 7bedd...02c

Har strukket meg lagt.. Problemet er at det er mye krangling fordi jeg ikke vil ha sex! Tenner ikke på han, det blir bare feil! Han vil jo ha det ofte.. Håper han får en dame som er like glad i sex som han er!

 

Har sagt at jeg elsker han, men som en venn. Det gjør jeg virkelig. Drømmer om at han finner ny dame og at jeg og han kan være bestevenner!

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed

[Anonym bruker]

Dytt....

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed

[Anonym bruker]

Det er jeg som vil dette, men det er så vanskelig! Er jo glad i han, men det fungerer bare ikke mer! Har prøvd lenge, men jeg har innsett at jeg er glad i han som en god venn! Det meste, bortsett fra sex og romantikk har fungert. Men jeg kan ikke leve livet sammen med mannen når han er forelsket i meg, og jeg ser på han som en venn!

 

Men føler meg så egoistisk! Han er jo så lei seg! Det går faktisk bra med barna, de ser mye positivt i det, selv om de savner han! Men jeg har jo også gått fra hele svigerfamilien som jeg er så glad i! De har behandlet meg som en datter hele tida!

 

Uff... Trenger noen trøstende ord! Er ikke så flink å snakke om ting, så har sagt til alle venninne som har sagt de er der for meg, at det går fint.. Men det gjør egentlig ikke det! Jeg gråter, men mest fordi jeg har såret han som faktisk har vert, og fortsatt er, min beste venn!

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed

 

Det høres ut som om du gjør det riktige for dere begges del HI...

Det du beskriver om er helt vanlige følelser i en slik situasjon, men stol på at vennene dine vil forstå at dette er vanskelig også for deg, og snakk med dem.

 

En god klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 4613a...317

[Anonym bruker]

 

 

Det er jeg som vil dette, men det er så vanskelig! Er jo glad i han, men det fungerer bare ikke mer! Har prøvd lenge, men jeg har innsett at jeg er glad i han som en god venn! Det meste, bortsett fra sex og romantikk har fungert. Men jeg kan ikke leve livet sammen med mannen når han er forelsket i meg, og jeg ser på han som en venn!

 

Men føler meg så egoistisk! Han er jo så lei seg! Det går faktisk bra med barna, de ser mye positivt i det, selv om de savner han! Men jeg har jo også gått fra hele svigerfamilien som jeg er så glad i! De har behandlet meg som en datter hele tida!

 

Uff... Trenger noen trøstende ord! Er ikke så flink å snakke om ting, så har sagt til alle venninne som har sagt de er der for meg, at det går fint.. Men det gjør egentlig ikke det! Jeg gråter, men mest fordi jeg har såret han som faktisk har vert, og fortsatt er, min beste venn!

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed

Det høres ut som om du gjør det riktige for dere begges del HI...

Det du beskriver om er helt vanlige følelser i en slik situasjon, men stol på at vennene dine vil forstå at dette er vanskelig også for deg, og snakk med dem.

 

En god klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 4613a...317

Takk for klemmen! :-)

 

Ja burde vel snakket med en av de.. Jeg er bare så dårlig på å sette ord på ting! Det er en av grunnene til at det gikk som det gikk...

 

Anonymous poster hash: 42590...6ed