Gå til innhold

SEPTEMBER 2014 baby


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det var trasig Lulusen!! Men det verste var at du fikk beskjed om at matforgiftningen din skulle ha skylden. For noe tull! Godt du fikk en kontrabeskjed. Krysser fingre for at alt går som det skal i neste runde. Disse førse ukene er nervepirrende, men en mager trøst er at kroppen som oftest ordner opp dersom det er noe som ikke er som det skal. Selv hvor vondt det kan være.

 

Håper du blir godt tatt vare på i dagene framover! Håper du er å se inne på forumet igjen om ikke lenge!

Er det andre en meg som går og er bekymret får at det plutselig ikke er liv i magen? Er så rart når man liksom ikke kan kjenne tegn til liv/: er 9+5 i dag å skal på ultralyd igjen til uka var liv der sist torsdag men jeg går rundt å er redd hele tiden;/ noen andre som har det sånn?

Er det andre en meg som går og er bekymret får at det plutselig ikke er liv i magen? Er så rart når man liksom ikke kan kjenne tegn til liv/: er 9+5 i dag å skal på ultralyd igjen til uka var liv der sist torsdag men jeg går rundt å er redd hele tiden;/ noen andre som har det sånn?

Vil ha86. Dessverre er du ikke alene om å være redd for at det ikke er liv i magen. Jeg er også livredd og utrulig glad for at jeg skal ha en ultralyd til (vi får pga høy alder).

 

 Men prøver å tenke at det bare er tull å være så redd. Og, ikke minst, at det kun går ut over meg selv hvis jeg hver dag lever i frykt over at det skal gå galt. Siden det jo faktisk ikke er en døyt en kan gjøre med saken uansett. Så jeg prøver å leve sunt og anta at det skal gå bra. Men føler innimellom at jeg later som om jeg er gravid. At det bare er tull. Jeg er også 9+5 idag forresten :-) Jeg tenker at jeg iallfall vil føle meg mye tryggere når vi er over i 2 semester. For da har vi oddsene så på vår side for at det skal gå bra. Tar meg selv i å begynne å planlegge litt hvordan vi skal gjøre det praktisk når barnet kommer, men så tenke at det må jeg vente med til 2 semester. Store ting, som at vi burde få en større leilighet. Men jeg tør rett og slett ikke selge/kjøpe eller diskutere det med samboeren, fordi hva hvis det ikke blir noe barn?

Men er litt hemmende å tenke sånn, for ingenting blir jo klart hvis det går bra, for oddsene er jo høye nå. 9+5 er en bra dato. Og blir tryggere for hver dag som går. 



Anonymous poster hash: a632e...ad8

 

Vil ha86. Dessverre er du ikke alene om å være redd for at det ikke er liv i magen. Jeg er også livredd og utrulig glad for at jeg skal ha en ultralyd til (vi får pga høy alder).

 

 Men prøver å tenke at det bare er tull å være så redd. Og, ikke minst, at det kun går ut over meg selv hvis jeg hver dag lever i frykt over at det skal gå galt. Siden det jo faktisk ikke er en døyt en kan gjøre med saken uansett. Så jeg prøver å leve sunt og anta at det skal gå bra. Men føler innimellom at jeg later som om jeg er gravid. At det bare er tull. Jeg er også 9+5 idag forresten :-) Jeg tenker at jeg iallfall vil føle meg mye tryggere når vi er over i 2 semester. For da har vi oddsene så på vår side for at det skal gå bra. Tar meg selv i å begynne å planlegge litt hvordan vi skal gjøre det praktisk når barnet kommer, men så tenke at det må jeg vente med til 2 semester. Store ting, som at vi burde få en større leilighet. Men jeg tør rett og slett ikke selge/kjøpe eller diskutere det med samboeren, fordi hva hvis det ikke blir noe barn?

Men er litt hemmende å tenke sånn, for ingenting blir jo klart hvis det går bra, for oddsene er jo høye nå. 9+5 er en bra dato. Og blir tryggere for hver dag som går. 

 

Anonymous poster hash: a632e...ad8

 

Unnskyld, skrev feil, jeg er 10+1 idag. Så nesten akkurat like langt som deg. Og jeg mente ikke å være anonym her inne :-)

Annonse

Vil ha 86. Tror ikke det er uvanlig nei. Især ikke hvis man har mistet før. Eller er inne på de her forumene, for her er det ikke tabu å fortelle om at en har mistet før. Ulempen ved det er jo at andre blir redde.  

Men for hver dag som går nå så blir oddsene bedre og bedre (hurra!!!). 

Jeg er en av dere bekymrede... Grusomt å gå rundt å tenke det verste, og det er jo ikke ingen som nyter godt av det, men det er så vanskelig å la være når en har vært igjennom driten før. Men nå prøver jeg å tenke at det minste lille symptom er et godt tegn, men må si at jeg nesten ikke klarer vente til ul i uke 13. Bare litt over 2 uker til ul og 2. Trimester, skal bli deilig å komme over dit :)

Ble kjempekvalm da vi var på butikken i dag og sto og hang over handlevogna som en raring  :fnise:  Heldigvis hadde jeg salt lakris i lomma, og det hjalp litt. Og så klarte jeg faktisk å komme meg på trening noen timer senere :) Var i tvil om det ville gå, men det gikk fint når jeg kom i gang! VELDIG fornøyd :D

Og så sov jeg to timer på sofan når jeg kom hjem  :P

Er veldig bekymret selv :/ Og jeg tror dessverre ikke det blir bedre av å være på gravidforum nei... Man hører jo om så mange som mister og tenker at det likegodt kan skje en selv. Jeg føler meg av og til helt lammet av frykten om at barnet er dødt inni meg :/ Men prøver å tenke at det er mye større sjanse for at det lever enn ikke, og at etter uke 8 så er sjansene for spontanabort faktisk ikke så mye større enn etter 12 uker (sier legen min). 10-20 % av alle registrerte svangerskap ender i abort (google), prosenten synker for hver uke og også om man feks er ung, ikke røyker osv. Tror ikke det er så mange prosentene igjen når man er kommet så langt som vi. Vi får bare krysse fingrene! Klem til alle som kjenner på de samme vonde følelsene som meg. Det er ikke noe godt.

Slettes ikke unormalt nei. Jeg prøver å være realistisk. Går ikke rundt å tenker på at det går i vasken hele døgnet men er liksom der at jeg ikke helt tror det går bra før jeg ser det! Og det blir kanskje litt bedre når man får høre hjertelyd og se bilder men egentlig så forsvinner ikke bekymringene før man har barnet i armene. Og da forsvinner bekymringene bare for å bli erstattes av andre bekymringer.

Så....det er vel det som kalles å være mamma :) og at man blir mamma fra det øyeblikket spiren er planta.

Annonse

Slettes ikke unormalt nei. Jeg prøver å være realistisk. Går ikke rundt å tenker på at det går i vasken hele døgnet men er liksom der at jeg ikke helt tror det går bra før jeg ser det! Og det blir kanskje litt bedre når man får høre hjertelyd og se bilder men egentlig så forsvinner ikke bekymringene før man har barnet i armene. Og da forsvinner bekymringene bare for å bli erstattes av andre

bekymringer.

Så....det er vel det som kalles å være mamma :) og at man blir mamma fra det øyeblikket spiren er planta.

signerer dette :) Endret av Lykkespiren

 

 

 

 

 

Jeg får UL hovedsaklig fordi jeg er vektoperert :)

 

Med eldstemann som er 4 år så ville jeg bekrefte at det var liv der siden jeg var førstegangs, hadde null symptomer å var litt nysgjerrig.. Utenom den i uke 9 var det kun den ordinære i uke 18.. Resten av svangerskapet gikk så å si knirkefritt :)

må du ha flere UL-er pga vekt operasjon?

Og ha tettere oppfølging av lege?

Eller vil alt gå som normalt etter den første UL-en ?

Jeg måå nok ikke ha flere UL-er dersom jeg ikke vil, men det er anbefalt og jeg synes det er greit :)

Får ekstra oppfølging pga operasjonen og lavt stoffskifte ja, blir vel minst to kontroller mer enn vanlig og UL ved hver kontroll :) Er ikke noe som skal tilsi at det ikke går bra på det grunnlaget at jeg er vektoperert, men det er jo flere faktorer som spiller inn her også..

Høres jo greit ut å bli fult opp så nøye da :) Har du lege med UL siden du kan få så ofte?

 

Jeg har selv for lavt stoffskifte, og har gått fra 150 mikrog til vanlig når jeg ikke er gravid til øke med 50mikrog til, og jeg må ta ekstra jern. Og hiver inn på mat med ekstra jern. Ironisk nok sliter jeg med metallsmak i munnen :lol:

Jeg bruker 50 mg til vanlig, men må opp til enten 75 eller 100 nå, legen var ikke helt sikker så vi har begynt med 75 hvertfall.. Og det er UL-apparat der ja, men er et stykke til sykehus så tenker det er derfor :)

Jeg tar også jern, fikk påvist jernmangel etter fødselen sist :P

Jeg hadde fått beskjed om å ta jerntilskudd før jeg ble gravid, og tydeligvis hadde det ikke steget for jeg fikk beskjed om og ta jern etter blodprøven på 1.Sv.kontr også.

Har så lite symptomer, jeg. Murringer har vært borte i halvannen uke, ikke må jeg opp og tisse hele tiden lenger heller.

 

Det eneste som står igjen er at høyre brystvorte fremdeles er øm. Er rundt 7 uker.

 

Anonymous poster hash: 5bf71...def

Når du kommenterer står det en smiley på øverste linje på det grå. Hvis du trykker på den kommer det opp masse tegn du kan sette inn. :) Blant annet den høna

Fant ingen smiley her, kan det være at det er fordi jeg har iPad?

Mindre symptomer her også. Er 7+6. Mindre uvel og ikke sånn "ulvesulten" mer. Brystene er vel fortsatt tyngre enn de vanligvis er :)

Hvordan er det med magen? Jeg var veldig hard i magen de første par ukene, men føler at det har normalisert seg her óg.

 

Anonymous poster hash: 5bf71...def

Ang. det å bekymre seg: Tanken på at det kan gå galt slår meg selvsagt innimellom, men generelt bekymrer jeg meg lite. Det er aller første gang jeg er gravid, så jeg har liksom ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra. Har nok av symptomer selv om jeg ikke er kvalm. Jeg tenker at jeg må bare stole på kroppen min. Og jeg går jo ikke rundt og bekymrer meg for at samboeren min eller noen andre plutselig skal dø! (Selv om det ikke er helt det samme, men det funker for å roe meg ned, hehe.)

 

Har nå betrodd meg til min gravide venninne (etter godkjenning fra mannen :fnise: ), og hun ble jo så glad. :) Det ble litt mer virkelig for meg også! Er så rart å si det høyt, «jeg er gravid».

Er det andre en meg som går og er bekymret får at det plutselig ikke er liv i magen? Er så rart når man liksom ikke kan kjenne tegn til liv/: er 9+5 i dag å skal på ultralyd igjen til uka var liv der sist torsdag men jeg går rundt å er redd hele tiden;/ noen andre som har det sånn?

Har det slik selv jeg, er så vanskelig å vite helt føler jeg. Ihvertfall når jeg er første gang gravid og ikke helt aner hvordan ting skal være, er 9+1 og enste jeg merker er svangerskapskvalme og ømme bryster :S

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...