Jeg skal aldri amme igjen.

[*Miss Marple*]

Og det er faktisk såå vemodig.

 

Mini på 1 år og jeg er enige om at nok er nok og har rett og slett avvendt hverandre hun ble mindre og mindre interessert i puppen og de siste dagene har hun bare fått når jeg har hatt spreng - og nå er det to dager siden siste ammekosestund og jeg er litt trist. En epoke i livet er helt og ugjenkallelig slutt.

 

Jeg er lettet og takknemlig for at det gikk så lett å slutte. Tror jeg hadde hatt problemer med å holde meg sterk om hun hadde mast på pupp

 

Det er litt trist, men også spennende at hun er blitt så stor og jeg gleder meg til å oppleve henne videre fremover ❤️Spennende tider.

Endret 22. desember 2013 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Og...?

 

Anonymous poster hash: e0f59...a13

[Anonym bruker]

er straks i samme båt. Mini på 7 mnd er ikke så himla interessert i pupp mer,og ettersom dette er soste barnet er det litt vemodig igrunn. Godt å få tilbake puppene sine,men likevel en fin epoke i livet mitt som snart er over...

Jaja,sånn er nå livet...

Anonymous poster hash: ebb42...1fc

[*Miss Marple*]

Og...?

 

Anonymous poster hash: e0f59...a13

Absolutt ingenting, så bare klikk deg videre du.

[Musemorbr /]

Det følte jeg også litt på da gutten min var avvendt. Nå var han to, så det var på tide, men vemodig uansett. Det er nok en naturlig del av morsinstinktet vårt. Hver eneste lille løsrivelse skal føles litt sårt.

[anonymsuperbruker]

Og det er faktisk såå vemodig.

 

Mini på 1 år og jeg er enige om at nok er nok og har rett og slett avvendt hverandre hun ble mindre og mindre interessert i puppen og de siste dagene har hun bare fått når jeg har hatt spreng - og nå er det to dager siden siste ammekosestund og jeg er litt trist. En epoke i livet er helt og ugjenkallelig slutt.

 

Jeg er lettet og takknemlig for at det gikk så lett å slutte. Tror jeg hadde hatt problemer med å holde meg sterk om hun hadde mast på pupp

 

Det er litt trist, men også spennende at hun er blitt så stor og jeg gleder meg til å oppleve henne videre fremover ❤️Spennende tider.

Skjønner deg godt, jeg

[mama_82]

Jeg er nok snart i samme båt. Tredje barnet er nå 8,5 mnd og føler seg stor for puppen. Får bare litt morgen, kveld og natt. Han kutter ut det ene måltidet etter det andre. Er litt vemodig, spesielt siden jeg hadde tenkt å amme han lenge (er nok siste babyen vår ), men alle er de forskjellige og denne er slettes ingen puppegutt.

[★julestjerne★]

Heldig du er

 

Er ikkje lenge til eg er i samme båt, om 6-12 mnd alt ettersom har eg kroppen for meg sjølv att.

[Camillok]

Hadde tenkt til å amme lenge, men ved 13-14 mnd alder mistet han interessen. Jeg hadde da nettopp hatt en SA og tenkte kanskje kroppen har best av å ikke amme ved eventuell ny graviditet. Så da presser jeg ikke på og det bare gled ut i ikke-amming. Litt vemodig ja, lille babyen hadde blitt så stor! Heldigvis ventes en til nå så jeg får forhåpentligvis oppleve det igjen til sommeren men det er mulig dette blir siste barnet da jeg rett og slett ikke tåler graviditet! Blir så syyyyyk!

[Anonym bruker]

Sånn følte jeg det også. Ett kapittel er liksom avsluttet. Slutt på amming og nattevåk. Heldigvis er det mye annet fint å glede seg til.

 

Anonymous poster hash: 082c0...c30

[Englenemine]

Sånn følte jeg det og....

[Anonym bruker]

Hadde tenkt til å amme lenge, men ved 13-14 mnd alder mistet han interessen. Jeg hadde da nettopp hatt en SA og tenkte kanskje kroppen har best av å ikke amme ved eventuell ny graviditet. Så da presser jeg ikke på og det bare gled ut i ikke-amming. Litt vemodig ja, lille babyen hadde blitt så stor! Heldigvis ventes en til nå så jeg får forhåpentligvis oppleve det igjen til sommeren men det er mulig dette blir siste barnet da jeg rett og slett ikke tåler graviditet! Blir så syyyyyk!

Uff. Føler med deg - og det er knalltøft å bli så syk og dårlig i svangerskapene. Ønsker deg et godt, neste svangerskap. Det er verdens beste premie i alle fall.

 

Anonymous poster hash: c0988...235

[Anonym bruker]

Her er yngste passert halvannet og det minker mye på ammingen. Eldste sluttet naturlig ved to år. Akk, så vemodig! Men kjenner det blir godt også. Barna vokser SÅ fort! Takknemlig, men synes tiden kunne gått litt saktere.

 

Anonymous poster hash: c0988...235

[Anonym bruker]

Akk, føler med deg. Selv sitter jeg i kveld utestengt fra soverommet fordi vi er nødt til å avvenne lillesnupp på den harde måten. Mini er over halvannet år, og maser på pupp i både tide og utide. Det var også i utide hun har stappet armen godt ned i genseren og kløpet meg i nippelsen og ropt "puppe"! Så nå gir vi oss, slik at vi kan bli en mer sosialt fungerende familie igjen.

 

Så i kveld har far tatt over nattepasset, for de siste ukene har han likevel vært nødt til å ta over siden mini har vekket hele huset med sin skriking på pupp, to sekunder etter at hun faktisk har fått pupp. Flaske er ofte et svært lite tilfredsstillende alternativ for henne når det er jeg som prøver å servere henne den. Nå orker vi ikke mer mas. Men vemodig er det likevel, dette er helt klart vår siste. Sukk. 

Anonymous poster hash: e32ca...760

[Anonym bruker]

Jeg ammet mine i 6, 9 og 33 mnd.

 

Og når sistemann gav seg så sent, var det ikke vemodig. Bare fantastisk herlig!

Så nå er kroppen min, bare min.

Men vi samsover fortsatt da... Så vi har mye kos fortsatt

 

Anonymous poster hash: 9286d...9d0