Mennesker som hjelper andre- gjør det av egoisme....

[BareMas]

 

 

Alle våre handlinger er i større eller mindre grad drevet av personlig ønsker og interesser. Dette er ikke noen ny vitenskap og er heller ikke utelukkende negativt.

Så fint at du vet så mye bedre enn det psykologisk forskning på området hevder da.

 

Du hadde f.eks. ikke ringt politiet om du hadde sett en tynnkledd gammel dame virre rundt på gaten i minusgrader da- siden hun mest sannsynlig var så dement at hun ikke ville ha takket deg?

Og du hadde ikke vært blant de 7 av 10 som Aftenposten fant ut ved en test at gjorde en innsats for å returnere lommebøker med penger i til eierne?

Wow, det var bistert.

Jeg hadde nok gjort det ja, for det er slik jeg er sosialt konstruert. Dessuten tror jeg at det vil gagne meg og samfunnet som helhet om flest mulig hadde det best mulig. Er samfunnet jeg lever i godt, vil jeg også ha det godt, derfor er det viktig at jeg streber for at flertallet har det godt. Altså, det er i mitt beste at du har det bra. Så om jeg hjelper noen å finne tilbake til lommeboka si, så er dette, ikke direkte, til min egeninteresse. Kanskje noen gjør dette for meg en gang også?

 

Jeg har ikke noen psykologisk innsikt, men det er ganske grunnleggende sosiologi.

[Anonym bruker]

 

Alle våre handlinger er i større eller mindre grad drevet av personlig ønsker og interesser. Dette er ikke noen ny vitenskap og er heller ikke utelukkende negativt.

 

Så fint at du vet så mye bedre enn det psykologisk forskning på området hevder da.

 

Du hadde f.eks. ikke ringt politiet om du hadde sett en tynnkledd gammel dame virre rundt på gaten i minusgrader da- siden hun mest sannsynlig var så dement at hun ikke ville ha takket deg?

Og du hadde ikke vært blant de 7 av 10 som Aftenposten fant ut ved en test at gjorde en innsats for å returnere lommebøker med penger i til eierne?

 

 

Tygg på den kommentaren om personlige interesser og ønsker til i morgen, så kan det hende du kommer opp med en litt smartere tilbakemelding...

 

Anonymous poster hash: 582d0...3bb

[Gjest Anybody]

Jeg får fryktelig vondt av å se andre har det vondt. Gråter hver gang je leser rapporter eller ser hvordan situasjonen er for veldig mange i verden. Disse hjelper jeg fordi det gjør at DE kan få et godt liv, og opprettholde håpet. Og for at VI ALLE skal få en bedre verden.

 

Det gjør meg selvsagt samtidig godt å vite at disse jeg hjelper får et bedre liv.

 

Men om JEG vil ha det godt kan jeg også ta meg en bit sjokolade. Men det hjelper jo svært få andre det da...

[Virginia.]

 

 

Alle våre handlinger er i større eller mindre grad drevet av personlig ønsker og interesser. Dette er ikke noen ny vitenskap og er heller ikke utelukkende negativt.

 

Så fint at du vet så mye bedre enn det psykologisk forskning på området hevder da.

 

Du hadde f.eks. ikke ringt politiet om du hadde sett en tynnkledd gammel dame virre rundt på gaten i minusgrader da- siden hun mest sannsynlig var så dement at hun ikke ville ha takket deg?

Og du hadde ikke vært blant de 7 av 10 som Aftenposten fant ut ved en test at gjorde en innsats for å returnere lommebøker med penger i til eierne?

 

Man gjør det jo ikke for å få takk eller anerkjennelse, men for det å hjelpe andre får en til å føle seg bra og man slipper å ha en gagnede samvittighet. 

 

 

Mulig mannen din er slik, men da gjør han en klassisk feilslutning ment å beskytte egoet/ selvfølelsen hans ved å tro at alle andre også er slik.

[Kathrine.]

 

Det føles bra å hjelpe, så fint om det motiveref folk til å hjelpe. Blir ikkje det isåfall en vinn-vinn situasjon.

Du får det til å høres ut som noke negativt.

Eg tenker da ikkje mindre om dei som ikkje har anledning til å hjelpe enn eg gjer om meg sjølv.

Og nei; eg blei ikkje provosert. Kjeder meg så hadde lyst å gi deg et svar.

Da misforsto du innlegget for det var ikke negativt ment eller meningen å provosere.

Jeg hadde en diskusjon med min mann der han kom med denne påstanden og ble rett og slett nysjerrig på hva andre mente om det.

Hi

 

Anonymous poster hash: 83753...2f5

Beklager. Såg det etterpå når eg las igjennom alle svara. Huska Friends episoden som tok for seg dette tema.

Såg bare for meg en surmaga anonym som ville spre litt galle.

[Virginia.]

 

 

Alle våre handlinger er i større eller mindre grad drevet av personlig ønsker og interesser. Dette er ikke noen ny vitenskap og er heller ikke utelukkende negativt.

 

Så fint at du vet så mye bedre enn det psykologisk forskning på området hevder da.

 

Du hadde f.eks. ikke ringt politiet om du hadde sett en tynnkledd gammel dame virre rundt på gaten i minusgrader da- siden hun mest sannsynlig var så dement at hun ikke ville ha takket deg?

Og du hadde ikke vært blant de 7 av 10 som Aftenposten fant ut ved en test at gjorde en innsats for å returnere lommebøker med penger i til eierne?

 

 

Tygg på den kommentaren om personlige interesser og ønsker til i morgen, så kan det hende du kommer opp med en litt smartere tilbakemelding...

 

Anonymous poster hash: 582d0...3bb

 

 

Nei, her er det nok ikke jeg som mangler kunnskaper og forenkler noe komplekst, men det gjør kanskje du? Det som nevnes er naturligvis en av årsakene til noen former for prososialitet, men på ingen måte verken alltid tilstede som motivasjon og sjelden den eneste eller mest dominerende årsaken til prososialitet.

 

Du burde nok også lese mine andre svar lengre opp.

Endret 20. desember 2013 av Ibsenfrue

[Elsker livet]

 

 

 

Alle våre handlinger er i større eller mindre grad drevet av personlig ønsker og interesser. Dette er ikke noen ny vitenskap og er heller ikke utelukkende negativt.

 

Så fint at du vet så mye bedre enn det psykologisk forskning på området hevder da.

 

Du hadde f.eks. ikke ringt politiet om du hadde sett en tynnkledd gammel dame virre rundt på gaten i minusgrader da- siden hun mest sannsynlig var så dement at hun ikke ville ha takket deg?

Og du hadde ikke vært blant de 7 av 10 som Aftenposten fant ut ved en test at gjorde en innsats for å returnere lommebøker med penger i til eierne?

 

Man gjør det jo ikke for å få takk eller anerkjennelse, men for det å hjelpe andre får en til å føle seg bra og man slipper å ha en gagnede samvittighet. 

 

 

Mulig mannen din er slik, men da gjør han en klassisk feilslutning ment å beskytte egoet/ selvfølelsen hans ved å tro at alle andre også er slik.

 

Nå var ikke jeg Hi her, og det er ikke min mann det er snakk om. Jeg tror du tenker for kort om du ikke kommer til den slutningen at å være gode mot andre, vil om man trekker tankegangen litt videre, slutte med at det også er et egostisk motiv bak. Oftest ikke bevisst. Det er bare små nyanser her, og det kommer nok litt an på hvordan man definerer egoisme.

[Anonym bruker]

 

 

Det føles bra å hjelpe, så fint om det motiveref folk til å hjelpe. Blir ikkje det isåfall en vinn-vinn situasjon.

Du får det til å høres ut som noke negativt.

Eg tenker da ikkje mindre om dei som ikkje har anledning til å hjelpe enn eg gjer om meg sjølv.

Og nei; eg blei ikkje provosert. Kjeder meg så hadde lyst å gi deg et svar.

Da misforsto du innlegget for det var ikke negativt ment eller meningen å provosere.

Jeg hadde en diskusjon med min mann der han kom med denne påstanden og ble rett og slett nysjerrig på hva andre mente om det.

HiAnonymous poster hash: 83753...2f5

Beklager. Såg det etterpå når eg las igjennom alle svara. Huska Friends episoden som tok for seg dette tema.

Såg bare for meg en surmaga anonym som ville spre litt galle.

Det går bra vettu. Er kjempelett å misforstå når man skriver/leser

Skal spørre han om han har sett den episoden av Friends. Jeg har ikke.

 

Anonymous poster hash: 83753...2f5

[Dette er min mening:]

Svært mange (kanskje ikke din mann?) hjelper andre p.g.a. at de føler empati! Empati er altså drivkraften for at man hjelper til, slik at den man føler med skal få det bedre.

At man får en god følelse bunner i at man vet at den andre har fått det bedre, og ikke i egoisme. Det går f.eks. godt an å bli glad på andres vegne (også om ikke du har bidratt med noe).

Godfølelsen er altså en positiv bi-effekt, ikke selve årsaken som da er empati.

[Musemorbr /]

Den største glede man kan ha er å gjøre andre glad.

[Anonym bruker]

Nei, jeg gjør det fordi jeg har hatt det dårlig selv og blitt hjulpet, og vet hvordan det føles å være hjemløs, sulten og forvirra. Av takknemlighet, av medmenneskelighet. 

Går ikke rundt og forteller hva jeg gir i julegryta, akkurat.

Anonymous poster hash: 50e5a...831

[Anonym bruker]

Det er jo ikke radikale tanker din mann kommer med her, dette temaet har vært diskutert i bl.a filosofien siden mennesket klarte å tenke klart...

 

Man finner neppe noen fasitsvar på dette, men jeg er av de som tror at alle våre handlinger bunner i egoistiske tanker og følelser. Egoistiske tanker og følelser trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt. Hvis man hjelper andre fordi det får en selv til å føle seg bra, så føler man seg jo bra når man hjelper nettopp fordi man har empati.

 

Mottoet "den største glede du selv kan ha er å gjøre andre glad" understreker jo bare dette. Man gjør andre glad fordi det gleder en selv (egoistisk følelse). Tror neppe noen hadde hjulpet/gledet andre om det ikke ga dem selv en god følelse...

Anonymous poster hash: f7f0f...dd0

[Anonym bruker]

Jeg får fryktelig vondt av å se andre har det vondt. Gråter hver gang je leser rapporter eller ser hvordan situasjonen er for veldig mange i verden. Disse hjelper jeg fordi det gjør at DE kan få et godt liv, og opprettholde håpet. Og for at VI ALLE skal få en bedre verden.

 

Det gjør meg selvsagt samtidig godt å vite at disse jeg hjelper får et bedre liv.

 

Men om JEG vil ha det godt kan jeg også ta meg en bit sjokolade. Men det hjelper jo svært få andre det da...

Hvis du blir sååå plaget av å lese noe tragisk på nyhetene at du gråter, så vil jeg tro at du hjelper for å dempe din egen "smerte". 

 

Anonymous poster hash: a0afc...fe4

[Anonym bruker]

 

Nei, jeg gjør det fordi jeg har hatt det dårlig selv og blitt hjulpet, og vet hvordan det føles å være hjemløs, sulten og forvirra. Av takknemlighet, av medmenneskelighet. 

Går ikke rundt og forteller hva jeg gir i julegryta, akkurat.

 

Anonymous poster hash: 50e5a...831

 

Du forenkler noe veldig, og antar at med "egoistiske motiver" så menes det at man hjelper andre bare for å høste applaus hos andre. Det er ikke det det er snakk om.

 

Når du hjelper andre, føler du deg bra da? Føler du at du klarer å bidra med noe , og gir det deg en god følelse? I så fall kan man jo si at du hjelper andre ut i fra egoisme. Uten at det gjør hjelpen din mer eller mindre viktig, eller hjertet ditt mer eller mindre rent.

 

Anonymous poster hash: f7f0f...dd0

[Gjest Anybody]

 

 

Jeg får fryktelig vondt av å se andre har det vondt. Gråter hver gang je leser rapporter eller ser hvordan situasjonen er for veldig mange i verden. Disse hjelper jeg fordi det gjør at DE kan få et godt liv, og opprettholde håpet. Og for at VI ALLE skal få en bedre verden.

 

Det gjør meg selvsagt samtidig godt å vite at disse jeg hjelper får et bedre liv.

 

Men om JEG vil ha det godt kan jeg også ta meg en bit sjokolade. Men det hjelper jo svært få andre det da...

Hvis du blir sååå plaget av å lese noe tragisk på nyhetene at du gråter, så vil jeg tro at du hjelper for å dempe din egen "smerte".

 

Anonymous poster hash: a0afc...fe4

Jeg sa ikke noe om nyheter, men rapporter jeg får inn og leser.. Noe het annet enn nyheter! De rapportene jeg får inn og leser i er gjerne fra steder ikke media går inn..

[*Miss Marple*]

 

Det var et godt argument for å slippe å gjør noe for andre.

Han fjør mye for andre, det er ikke det det står på. Men han føler seg helt klart bra når han har gjort noe for andre, så det er derfor han gjør det. Hi

 

Anonymous poster hash: 83753...2f5

Jeg skjønner hva han mener, men må si at personlig så tenker jeg på det i omvendt rekkefølge. Jeg gjør 'gode' ting først og fremst fordi det er riktig for meg å hjelpe og så får ev de gode og selvtilfredse følelsene komme i etterkant. Det er svært sjelden at jeg tenker at jeg skal hjelpe noen/gi penger til div formål sånn at jeg kan føle meg bedre.

 

En ev god følelse er bare en ekstra bonus

[ærlig talt]

Jeg hjelper andre for å glede dem, og det gleder meg. Blir det det samme som mannen til HI mener?

[Anonym bruker]

På sett og vis tror jeg det er riktig, men det gør ikke gjerningene dårligere. De menneskene som blir lykkelige av å gjøre godt er genuint gode mennesker.

 

Anonymous poster hash: 033ee...ebf

[Fero]

Jeg drister meg til å si at det er forskjell på hjelp man yter.

 

Hvis jeg ser en eldre dame streve med handleposer på glattisen vil jeg selvfølgelig tilby meg å hjelpe, helt uten at dette er for min egen del. Jeg ser noen som trenger hjelp - det koster meg "ingenting" å hjelpe - jeg hjelper. En helt naturlig sak.

 

Kanskje jeg ser en person som selger =Oslo, og jeg har penger til overs. Ofte går jeg forbi, men av og til kjøper jeg. Da føler jeg meg bra etterpå. Dette er en god gjerning som "koster noe", men ikke mer enn at det er av betydning for meg. Jeg ønsket å gjøre en god gjerning - det koster meg litt - jeg bestemmer meg likevel for å gjøre det.

 

En sommer bestemmer jeg meg for å jobbe frivillig i utlandet i flere uker. Ja, jeg har et ønske om å hjelpe. Ja, jeg gjør dette mye for min egen del. Det føles bra! Jeg drar til utlandet og jobber - det koster masse penger - jeg føler meg på topp når jeg kommer hjem.

 

Dette handler ikke om at jeg hjelper andre av egoistiske årsaker, men at det kan vinkles til dette er jo klart. Jeg har både lyst til å hjelpe, også har jeg lyst til å kunne dvele ved det, og føle meg bra fordi jeg gjorde noe godt for andre.

 

Skal det brytes helt ned ville jeg kanskje sagt at å hjelpe damen med handleposen er 100% hjelpe andre. Mannen med =Oslo var 50/50 og det frivillige arbeidet var 35% hjelpe andre og 65% føle meg bra. Gjør det meg til en dårligere person? Eller var det bra at disse menneskene fikk hjelp, uansett hvordan eller hvorfor? Og hva er problemet med at man hjelper noen ut i fra personlige årsaker? Det er ikke alle som ligger hjemme og griner hver gang de ser på nyhetene, og som hjelper folk utelukkende fordi andre lider.. Noen av oss hjelper andre fordi vi liker å hjelpe andre. Vi liker å se hjelpen nå frem, og vi liker hvordan det får oss til å føle oss.