Betatt av en annen...:(

[Anonym bruker]

Var nylig på fest og flørtet med en bekjent. Nå får jeg han ikke ut av hode:( han forsøkte seg på mer enn bare uskyldig flørting, men jeg stoppet han fordi vi begge er gift..

 

Jeg trodde aldri jeg skulle havne i en sånn situasjon. Jeg går og angrer meg for at jeg ikke lot han få telefonnummeret mitt da han spurte om det:( andre som har hatt det slik, men funnet tilbake til de gode følelsene for mannen...?

 

Anonymous poster hash: ee165...db9

[Strandloppa og lillebror]

Jeg tror det er både vanlig og helt naturlig å bli betatt av andre. Det er ikke dermed sagt at man ønsker seg ut av sitt stabile forhold og familie. Nyt følelsen, den går nok over etterhvert😊

[Anonym bruker]

Alle kan bli, men Så lenge du ikke går videre med dette, men prøver og gjøre noe med det forholde du er i. Gjør heller de tingene du har lyst til og gjøre med denne du er betatt av, med mannen din istedefor. kanskje du finner de gode følelsene igjen.

 

Eller så MÅ du bryte ut fra det forholde du er i. Du aner ikke hva utroskap og det og være betatt gjør med mannen din om han finner det ut.

 

Jeg har nettopp blitt forlatt og bedratt. Det river og sliter i kroppen. Og ikke minst ungene, med tanke på og rive opp familien dems. (de vet så klart ingenting om utroskapet)

Anonymous poster hash: 8462a...ae4

[Camillok]

Helt vanlig flott at du ikke ga nr ditt, men å fantasere litt er jo helt ok utroskap derimot, det er ikke lov!

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Jeg ble kjempebetatt av en annen for 8 mnd siden. Fikk høre at det raskt ville gå over, men så sitter jeg her da, mer betatt enn før. Det er slitsomt og jeg tenker på han hele tiden! Håper vettet mitt tar til fornuft snart.

 

Anonymous poster hash: 6a76c...a96

[Anonym bruker]

Har hatt en crush på en annen i flere år. Prøver å få han ut av hode og konsetrere meg om mannen min, men hver gang jeg ser han så popper tankene opp igjen. Drømmer om han også, men vi er begge opptatt og har små barn. Prøver å unngå han så godt det lar seg gjøre. Vil ikke ha det sånn, men klarer ikke å slå av tankene.

Anonymous poster hash: 33166...82a

[Anonym bruker]

Takk for fornuftige svar! Jeg er usikker på om jeg egentlig bare savner det å bli "tatt med storm". Jeg ble mamma ganske ung og føler av og til på at jeg ikke levde der gale ungdomslivet lenge nok.. Men det er selvfølgelig ikke verdt å miste familielivet for..

 

Slitsomt å ha bilde av en annen mann på netthinnen hele tiden, håper det går over snart..

 

Anonymous poster hash: ee165...db9

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det føles. Jeg opplevde det samme for en måned siden. Dessverre, men samtidig ikke dessverre så stoppet ikke jeg og min flamme der, vi har innledet et forhold og jeg har ikke engang dårlig samvittighet fordi det føles så utrolig bra.

Samtidig vil verken jeg eller han bryte ut av våre familier. Vi vet det kommer til å gå over, men inntil videre koser jeg meg med det som skjer....

 

 

Anonymous poster hash: 3e3ed...de0

[Anonym bruker]

Flere som er/ har vært i samme situasjon..?

 

Anonymous poster hash: ee165...db9