noen her som har overvunnet tannlegeskrekk?

[Anonym bruker]

ikke sånn, "litt ekkelt å gå til tannlegen" men heller "hylgauling, null kontroll, kaste opp, svime av og/eller hoppe ut av vinduet" skrekk?

 

etter at skoletannlegen glapp med båret når jeg var liten (jeg ble redd, bet ned og skaden ble verre og verre) har jeg hatt lammende tannlegeskrekk. jeg ble tvunget til skoletannlegen når jeg var liten, men etter at jeg fyllte 16 har jeg kun vært hos tannlegen 1 gang (12 år siden) for å trekke en visdomstann som omtrent forgiftet meg. var da realt oppdopet, litt småfull og kom til tannlegen på kveldstid)

 

dersom jeg prøver å ringe en tannlege får jeg panikk og legger på før de svarer. dersom de svarer før jeg legger på, så legger jeg på i en fart. har til dags dato ikke klart å gjøre en avtale med en tannlege.

 

nå er jekslene mine omtrent gjennomhullet. jeg har tannverk på begge sider og 3 visdomstenner jeg ikke har plass til. tannverken gir meg hodepine og nakke/skulder smerter og jeg MÅ få gjort noe, jeg vet det.

 

etter 3 timer med nøling, ombestemming, angring, tårer og hulking har jeg nå sendt en mail til en tannlege jeg har hørt behandler tannlegeskrekk og er nå på vei inn i full panikkmode... mailen er sendt, eneste grunnen til at jeg klarte å sende den var at det jo er juleferie, så jeg vet de kommer ikke til å svare i morgen liksom, og den kan ikke trekkes tilbake...

Anonymous poster hash: eb938...a1c

[Anonym bruker]

Men hvorfor kan du da ikke få tannbehandling under narkose hvis du er så redd? en venninne av meg fikk det.

Anonymous poster hash: 1b12c...7b4

[Anonym bruker]

kan jeg det? jeg har bare ignorert problemet og ikke snakket med noen om det. synes det er forferdelig flaut...

Anonymous poster hash: eb938...a1c

[Anonym bruker]

Jeg var ikke fullt der du er ift tannlege, men ikke langt fra. Dvs, kanskje jeg egentlig var det, jeg vet ikke, for jeg bare nektet plent. Som i absolutt ikke ville diskutere saken en gang. Også skoletannlege som var årsaken til den skrekken.

 

Etter x antall år søkte jeg - dvs mamma måtte ordne det for meg - og fikk ordnet tennene mine i narkose. Jeg gjorde da en avtale om at hvis jeg visste at jeg hadde null hull etterpå så ville jeg kunne greie å gå til tannlege bare for kontroller, og at det uansett ikke skulle gjøres noe annet enn å ta bilder første gangen og evt pusse over tennene.

Traff på ei kjerring av en tannlege etterpå, var der to ganger, så nektet jeg tre år igjen. Men så fant jeg en tannlege som var villig til å la meg komme dit og ta alt med ro. Det var kanskje enklere siden jeg da ikke hadde hull. Men, til og med da var det bare såvidt jeg greide å gjennomføre det.

 

Hvis du nå får kontakt med denne tannlegen så husk at han har erfaring med din type skrekk. Du vil ikke oppleve det du gjorde hos skoletannlegen!

 

For meg ble det en befrielse å si til tannlegen at jeg virkelig, virkelig ikke ønsket å se ham, hilse på ham eller ha noe med ham å gjøre Det syntes han bare var fair å si

Han gjorde alt rolig, forklarte det jeg trengte for å ikke lage skrekkscenarier i hodet mitt, og likevel utelot han evt detaljer jeg ikke trengte å vite noe om.

 

Nå greier jeg å gå til tannlege. Men kjenner at hvis det går for lenge mellom hver gang så får jeg problemer igjen, selv om de ikke er så ille at jeg ikke går. Nå har jeg pga økonomi i ikke vært hos tannlegen på to eller tre år, og nå kjenner jeg at jeg gruer meg igjen.... men har ikke økonomi til å gå enda...

 

Men da jeg gikk i hvert fall en gang i året, aldri lenger mellom, da var det nesten så det gikk litt sport i det, for det var så uendelig deilig mestringsfølelse etterpå, at jeg greide å gjøre det uten å være helt vrak, at jeg ikke utsatte det osv.

 

Men altså, for meg så ble det en helt ny start etter at jeg fikk ordnet tennene mine i narkose først. Da visste at jeg begynte med blanke ark, jeg kunne gå ofte nok til at ting ikke fikk utvikle seg til å bli stort.

Det ironiske er at jeg kun har hatt ett hull etter at jeg sluttet hos skoletannlegen... men den gangen boret de fordi de fikk betalt pr fylling. Det gjøres ikke i dag.

 

Vet du, det er maaange med samme skrekk som det du har. Bestem deg for at dette bare må du løse på ene eller andre måten. Narkose er ikke bare-bare det heller, så selv om du unngår den vanlige tannlegeskrekken så kan du reagere på narkosen osv. Men det kan definitivt være en god måte å starte fra begynnelsen igjen ift en tannlegeskrekk.

 

Når det er sagt så har jeg to venninner som har hatt samme tannlegeskrekken som det du har nå, og begge har funnet gode tannleger som har hjulpet dem over tannlegeskrekken. Hun ene har til og med fått gjort ting med tennene som jeg ikke tror jeg vil fikse i dag. Så du må ikke ha narkose, altså, det er mulig å komme over skrekken uten!

 

Tenk hvor deilig det er når du har fått fikset det som er galt med tennene dine nå, og du kan begynne på nytt - det blir en god start på det nye året!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: da5f2...618

[Anonym bruker]

 

Jeg var ikke fullt der du er ift tannlege, men ikke langt fra. Dvs, kanskje jeg egentlig var det, jeg vet ikke, for jeg bare nektet plent. Som i absolutt ikke ville diskutere saken en gang. Også skoletannlege som var årsaken til den skrekken.

 

Etter x antall år søkte jeg - dvs mamma måtte ordne det for meg - og fikk ordnet tennene mine i narkose. Jeg gjorde da en avtale om at hvis jeg visste at jeg hadde null hull etterpå så ville jeg kunne greie å gå til tannlege bare for kontroller, og at det uansett ikke skulle gjøres noe annet enn å ta bilder første gangen og evt pusse over tennene.

Traff på ei kjerring av en tannlege etterpå, var der to ganger, så nektet jeg tre år igjen. Men så fant jeg en tannlege som var villig til å la meg komme dit og ta alt med ro. Det var kanskje enklere siden jeg da ikke hadde hull. Men, til og med da var det bare såvidt jeg greide å gjennomføre det.

 

Hvis du nå får kontakt med denne tannlegen så husk at han har erfaring med din type skrekk. Du vil ikke oppleve det du gjorde hos skoletannlegen!

 

For meg ble det en befrielse å si til tannlegen at jeg virkelig, virkelig ikke ønsket å se ham, hilse på ham eller ha noe med ham å gjøre Det syntes han bare var fair å si

Han gjorde alt rolig, forklarte det jeg trengte for å ikke lage skrekkscenarier i hodet mitt, og likevel utelot han evt detaljer jeg ikke trengte å vite noe om.

 

Nå greier jeg å gå til tannlege. Men kjenner at hvis det går for lenge mellom hver gang så får jeg problemer igjen, selv om de ikke er så ille at jeg ikke går. Nå har jeg pga økonomi i ikke vært hos tannlegen på to eller tre år, og nå kjenner jeg at jeg gruer meg igjen.... men har ikke økonomi til å gå enda...

 

Men da jeg gikk i hvert fall en gang i året, aldri lenger mellom, da var det nesten så det gikk litt sport i det, for det var så uendelig deilig mestringsfølelse etterpå, at jeg greide å gjøre det uten å være helt vrak, at jeg ikke utsatte det osv.

 

Men altså, for meg så ble det en helt ny start etter at jeg fikk ordnet tennene mine i narkose først. Da visste at jeg begynte med blanke ark, jeg kunne gå ofte nok til at ting ikke fikk utvikle seg til å bli stort.

Det ironiske er at jeg kun har hatt ett hull etter at jeg sluttet hos skoletannlegen... men den gangen boret de fordi de fikk betalt pr fylling. Det gjøres ikke i dag.

 

Vet du, det er maaange med samme skrekk som det du har. Bestem deg for at dette bare må du løse på ene eller andre måten. Narkose er ikke bare-bare det heller, så selv om du unngår den vanlige tannlegeskrekken så kan du reagere på narkosen osv. Men det kan definitivt være en god måte å starte fra begynnelsen igjen ift en tannlegeskrekk.

 

Når det er sagt så har jeg to venninner som har hatt samme tannlegeskrekken som det du har nå, og begge har funnet gode tannleger som har hjulpet dem over tannlegeskrekken. Hun ene har til og med fått gjort ting med tennene som jeg ikke tror jeg vil fikse i dag. Så du må ikke ha narkose, altså, det er mulig å komme over skrekken uten!

 

Tenk hvor deilig det er når du har fått fikset det som er galt med tennene dine nå, og du kan begynne på nytt - det blir en god start på det nye året!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: da5f2...618

 

tusen takk for ett flott svar!

 

kjenner meg ganske småkvalm nå, men en viss lettelse over at jeg har gjort NOE er også å spore. dette er nærmere enn jeg har vært på veldig mange år.

 

hvordan gikk du frem for å søke om behandling i narkose? var du på sykehus eller hos tannlege? tror ikke noen av tannlegene i området her tilbyr narkose...

 

og hva kostet det? som du sier er tannbehandling dyrt....

 

Anonymous poster hash: eb938...a1c

[Anonym bruker]

 

tusen takk for ett flott svar!

 

kjenner meg ganske småkvalm nå, men en viss lettelse over at jeg har gjort NOE er også å spore. dette er nærmere enn jeg har vært på veldig mange år.

 

hvordan gikk du frem for å søke om behandling i narkose? var du på sykehus eller hos tannlege? tror ikke noen av tannlegene i området her tilbyr narkose...

 

og hva kostet det? som du sier er tannbehandling dyrt....

 

Anonymous poster hash: eb938...a1c

 

 

Jeg fikk det via øre-nese-hals-avdelingen på sykehuset i byen jeg bodde i den gangen. Det var min mor som fikk det gjennom, jeg er faktisk ikke sikker på hvordan, for jeg nektet å høre noe som helst om det, annet enn at jeg lovte å stille opp hvis jeg fikk det innvilget. Jeg husker vagt at jeg måtte snakke med noen (lege?), men tror jeg har fortrengt det i skrekk, men poenget da var at de normalt ikke gjorde det den gangen, og hvis de skulle gjøre det så måtte de være sikker på at jeg hadde så ille skrekk som jeg hadde, og at jeg lovte å begynne å gå regelmessig til kontroller etterpå. Som sagt, dette husker jeg bare vagt - har faktisk glemt det helt frem til nå, så jeg hadde kanskje mer skrekk enn jeg husker

 

Den gangen betalte vi ikke mer enn vanlig egenandel på sykehuset, tror jeg.

 

Hvis du googler tannlegeskredd og narkose, så får du opp en del. Du kan jo ringe noen av disse stedene for å høre hva som er praksis rundt omkring.

 

Det er et stort steg i riktig retning at du har sendt den mailen til den tannlegen

Du kan jo evt sende en mail til til ham og spørre om det er mulig å få narkose eller om han vet om noen som tilbyr det der du bor. Men ikke heng deg altfor mye opp i det med narkosen hvis det ikke er mulig der du bor. Som sagt, mine to venninner greide å komme seg over det også. Lettere dopet på tabletter de fikk hos tannlegen på forhånd, men likevel, de greide det. Det kommer du også til å gjøre!

 

 

Anonymous poster hash: da5f2...618

[Anonym bruker]

 

 

tusen takk for ett flott svar!

 

kjenner meg ganske småkvalm nå, men en viss lettelse over at jeg har gjort NOE er også å spore. dette er nærmere enn jeg har vært på veldig mange år.

 

hvordan gikk du frem for å søke om behandling i narkose? var du på sykehus eller hos tannlege? tror ikke noen av tannlegene i området her tilbyr narkose...

 

og hva kostet det? som du sier er tannbehandling dyrt....

 

Anonymous poster hash: eb938...a1c

 

 

Jeg fikk det via øre-nese-hals-avdelingen på sykehuset i byen jeg bodde i den gangen. Det var min mor som fikk det gjennom, jeg er faktisk ikke sikker på hvordan, for jeg nektet å høre noe som helst om det, annet enn at jeg lovte å stille opp hvis jeg fikk det innvilget. Jeg husker vagt at jeg måtte snakke med noen (lege?), men tror jeg har fortrengt det i skrekk, men poenget da var at de normalt ikke gjorde det den gangen, og hvis de skulle gjøre det så måtte de være sikker på at jeg hadde så ille skrekk som jeg hadde, og at jeg lovte å begynne å gå regelmessig til kontroller etterpå. Som sagt, dette husker jeg bare vagt - har faktisk glemt det helt frem til nå, så jeg hadde kanskje mer skrekk enn jeg husker

 

Den gangen betalte vi ikke mer enn vanlig egenandel på sykehuset, tror jeg.

 

Hvis du googler tannlegeskredd og narkose, så får du opp en del. Du kan jo ringe noen av disse stedene for å høre hva som er praksis rundt omkring.

 

Det er et stort steg i riktig retning at du har sendt den mailen til den tannlegen

Du kan jo evt sende en mail til til ham og spørre om det er mulig å få narkose eller om han vet om noen som tilbyr det der du bor. Men ikke heng deg altfor mye opp i det med narkosen hvis det ikke er mulig der du bor. Som sagt, mine to venninner greide å komme seg over det også. Lettere dopet på tabletter de fikk hos tannlegen på forhånd, men likevel, de greide det. Det kommer du også til å gjøre!

 

 

Anonymous poster hash: da5f2...618

 

jeg har hørt mye dårlig om tannbehandling på sykehus. at de ikke reparerer så mye, bare trekker og sånn...

 

men men, nå må jeg bare vente og høre hva tannlegen har å tilby.

 

Anonymous poster hash: eb938...a1c

[Anonym bruker]

jeg har hørt mye dårlig om tannbehandling på sykehus. at de ikke reparerer så mye, bare trekker og sånn...

 

men men, nå må jeg bare vente og høre hva tannlegen har å tilby.

 

Anonymous poster hash: eb938...a1c

 

 

 

Oj, ja det vil du jo gjerne unngå!

De gjorde ikke det med meg. Jeg følte meg faktisk snytt i etterkant, for jeg hadde ikke noen hull, de hadde bare skiftet en plombe som hadde sprukket. Det var bare oppi mitt hodet at alle tennene mine var gjennområtne og ødelagte

 

Hør med den tannlegen først du, han har jo erfaring med slik skrekk.

 

Ps... Lag en tråd og fortell om det når du er ferdigbehandlet, da!

 

 

Anonymous poster hash: da5f2...618

[Anonym bruker]

Å komme til en tannlege som har peil på tannlegeskrekk er en helt annen opplevelse enn skoletannlegen var for flere tiår siden altså (skoletannlegen i dag kan heller ikke sammenlignes med hvordan det fungerte den gangen).

 

Jeg har aldri hatt sånn angst som du beskriver, men livredd det var jeg. For meg var det det klaustrofobiske i situasjonen som var (og er) verst, det at du er fastlåst i situasjonen med munnen åpen og alskens utstyr i munnen, du kan ikke bare bestemme deg for å avslutte på sekundet om du ikke klarer mer når tannlegen har alt utstyret sitt mer eller mindre skrudd fast inni munnen din.

 

Tannlegen jeg går til nå er helt fantastisk, han forstår min angst og behandler den seriøst og blåser den ikke bare vekk som jeg har opplevd tidligere. Han gjør ingenting uten bedøvelse, jeg makter ikke smerter, ising og ubehag når han holder på altså, han setter rikelig med bedøvelse om noe må gjøres. Han vet om min klaustofobiske følelse og tar så hyppige pauser som behandlingen overhodet kan tillate så jeg får rettet meg opp i stolen, skyllet og spyttet, trekt pusten litt og samlet meg til en ny runde. Han passer også på slike ting som hvordan han sitter, hvordan han holder hendene og armene sine så jeg ikke føler jeg blir holdt fast o.l. Han er rolig, behagelig og trygg, det går helt fint, selv om jeg selvfølgelig gruer meg syk på forhånd går jeg lettet ut derfra og behandlingen har gått helt greit.

 

Har fikset 3 tenner siste måneden, kostnaden ble vel drøye 4000 kr, men tannverken er vekk. Det som har blitt fikset er gamle fyllinger fra skoletannlegen som har blitt rufsete og sprukket så det har kommet bakterier under dem så det har blitt hull under dem.

Anonymous poster hash: abd56...440

[Anonym bruker]

Tror forresten du kan få beroligende medisiner før tannlegen setter bedøvelsen, da vil du kunne ligge ganske "avslappet" og ikke kjenne noen ting til behandlingen.

Anonymous poster hash: abd56...440

[Anonym bruker]

Aldri kommet over skrekken men må ha beroligende hver gang jeg skal dit. Jeg går to ganger i året nå. Var en periode jeg ikke gikk på mange år. Det kostet meg nesten 20 000 å fikse tennene. Det lar jeg ikke skje igjen.

 

Anonymous poster hash: 6c183...bd8

[Musemora]

Jeg gir ukentlig narkose til pasienter med uttalt tannlegeskrekk. Narkose er en liten risiko og det krever mye ressurser. Det er derfor de er litt restriktive med det. Det høres virkelig ut som om du er kandidat for dette. Be tannlegen sende en henvisning. Her jeg jobber er det en veldig flink tannlege. De ikke bare trekker, men reparerer masse. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg har ekstrem tannlegeskrekk. Det vil si, jeg har ekstrem skrekk for å borre i hull. Tok mot til meg i sommer og oppsøkte tannlegen for første gang på 23-24 år, da jeg så at det hadde blitt et stort hull i visdomstanna. Fant et tannlegesenter utenfor Oslo som er gode på tannlegeskrekk. Forklarte dem at jeg ikke er interessert i å overvinne skrekken, jeg er bare interessert i å få borret tanna mens jeg er "borte vekk". Fikk trukket tanna, renset de andre tennene og borret et lite hull mens jeg lå i sedasjon/fikk sedasjon (?). Da får man vanlig bedøvelse samt noe ekstra som gjør at man kanskje sover eller hvertfall ikke husker noe etterpå. Ikke så omfattende/tungt som vanlig narkose. Dette betalte jeg 6000kr for. Har fått beskjed om at jeg kan få sedasjon/narkose ved borring i tann senere også. Så lenge jeg er villig til å betale det det koster, så får jeg det jeg ønsker.

 

Etter at jeg fikk beskjed om at jeg får narkose dersom jeg skal borre ved en senere anledning, så var det greit nok å dra til tannlegen igjen nå i høst for nok en rensing av tennene. Det hjelper meg å håndtere min angst, det å vite at jeg får den bedøvelsen/sedasjonen/narkosen som jeg ønsker å betale for.

Anonymous poster hash: 0c28e...816

[Anonym bruker]

Jeg har på langt nær så ille skrekk som deg, men har hatt panikkanfall ja Og det kom litt utav det blå, jeg skjønner ikke hvorfor jeg plutselig fikk tannlegeskrekk.... Men anyhow. 

 

Det som hjelper meg er å 

1.) Finne en tannlege du stoler på, og vær ærlig med vedkommende. Jeg elsker min tannlege, flytter han blir det lang reisetid på meg. Totalt verdt det. Senteret han jobber på er i tillegg liberale med beroligende, bare du nevner ordet angst i telefonen spør de om du trenger det. Fantastisk

2.) Gå ofte nok til at du VET at det ikke har skjedd noe stort inni der siden sist. For meg tilsvarer det ca hver 3/4 år, og jeg har en tendens til å gå oftere (hver gang jeg kjenner et eller annet som kanskje kan være vondt, feks). 

 

Jeg begynner å komme over skrekken min nå - mye fordi jeg vet at tannlegen er superhyggelig, og at jeg får masse bedøvelse, masse tid, og en tannlege som tar pause når jeg må ha pause. Og som bare har ledd/flirt (på en hyggelig måte, altså ) de gangene jeg har endt opp med å bite ham fordi jeg spenner meg sånn. Plutselig har kjevene mine nærmet seg hverandre så mye at han fikk tannmerker

 

Dop, lystgass, eventuelt narkose, flink tannlege som du forteller alt til, og gå ofte nok nå når du kommer igang slik at du ikke rekker å jobbe deg opp i full alt-er-helt-ødelagt-jeg-kommer-til-å-dø - modus mellom hver gang, tror jeg er trikset. Men kan være du fungerer på en annen måte

 

Lykke til, KNALLBRA jobbet med å sende den mailen, dette klarer du

 

Anonymous poster hash: b8f6c...c7f