Alvorlig sykdom-uføre?

[Anonym bruker]

Dette er ikke ment som provokasjon, men nysgjerrighet. Mange skriver at de har blitt uføre etter alvorlig sykdom. Hva tenker dere er alvorlig sykdom? Veldig mange blir jo uføre pga muskelsmerter og lettere psykiske lidelser. Tenker dere at det er alvorlig sykdom?

 

Anonymous poster hash: 4bbf8...70f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det som legene har sagt som alvorlig sykdom, er alvorlig sykdom. Jeg har selv en sykdom som er alvorlig, som både legene og legesider på nettet sier er alvorlig. Har en veldig tung psykisk lidelse, og det er alvorlig i perioder. 

Anonymous poster hash: 8b41e...ea4

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det som legene har sagt som alvorlig sykdom, er alvorlig sykdom. Jeg har selv en sykdom som er alvorlig, som både legene og legesider på nettet sier er alvorlig. Har en veldig tung psykisk lidelse, og det er alvorlig i perioder.

 

Anonymous poster hash: 8b41e...ea4

Stakkars barna dine

 

Anonymous poster hash: 54a3b...7a7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at det som legene har sagt som alvorlig sykdom, er alvorlig sykdom. Jeg har selv en sykdom som er alvorlig, som både legene og legesider på nettet sier er alvorlig. Har en veldig tung psykisk lidelse, og det er alvorlig i perioder.

 

Anonymous poster hash: 8b41e...ea4

Stakkars barna dine

 

Anonymous poster hash: 54a3b...7a7

Stakkars barna dine!

Du vet vel at man kan be andre om hjelp i tunge perioder, og at psykiske lidelser ikke er noe man bare kan skjerpe seg fra?

 

Anonymous poster hash: 6fffd...5ad

[Anonym bruker]

Jeg tenker at sykdommer som man kan dø av, er alvorlige, men vet jo at det også finnes alvorlig syke, som har en eller annen psykisk lidelser og som er til fare for både seg selv og andre..

Har et familiemedlem som er blitt ufør fordi ingen ville ha h*n i jobb pga sikkerheten til andre ansatte.. denne personen ville selv ha en jobb, men for nav ble løsningen på problemet å uføretrygde vedkommende..og i dette tilfellet tror jeg de gjorde det rette

 

 

Anonymous poster hash: ca31d...884

[Anonym bruker]

Jeg tenker at sykdommer som man kan dø av, er alvorlige, men vet jo at det også finnes alvorlig syke, som har en eller annen psykisk lidelser og som er til fare for både seg selv og andre..Har et familiemedlem som er blitt ufør fordi ingen ville ha h*n i jobb pga sikkerheten til andre ansatte.. denne personen ville selv ha en jobb, men for nav ble løsningen på problemet å uføretrygde vedkommende..og i dette tilfellet tror jeg de gjorde det rette   Anonymous poster hash: ca31d...884

Det er jo ikke Nav som uføretrygder folk. Personen sender jo inn krav selv og legen må være enig!

 

Anonymous poster hash: 4bbf8...70f

[Anonym bruker]

Er jo mange som blir uføre etter kreft o.l. Man blir gjerne kreftfri, men kan sitte igjen med alvorlige senskader. Selv har jeg en hjertesykdom som førte til hjertesvikt for noen år siden. Da hjertet sviktet, var jeg så lenge uten oksygen at jeg fikk skader på talesenteret i hjernen og mistet førligheten i venstre arm. Jeg er i jobb da, men sliter mye i perioder. Jeg tenker på disse som alvorlig sykdom. Lettere psykiske lidelser ser jeg ikke egentlig som alvorlig sykdom, men jeg tror også at man skal være ganske psykisk syk før man i det hele tatt vurderer uføretrygd.

Anonymous poster hash: 45c9b...d74

[Anonym bruker]

Med alvorlig sykdom så tenker jeg sydom som har store 8alvorlige) konsekvenser for liv, helse og dagligliv. det trenger ikke nødvendigvis være tilstander som er dødelige, men som innvirker strekt og alvorlig på livskvaliteten til den enkelte.

 

Slik sett faller sterk psykisk lidelse i den kategorien hos meg. Samme med sterk grad av leddgikt eller andre revmatiske sykdommer, noen muskelsykdommer, sterk grad av chrons, allergi osv. Alvorlig sykdom kan være så mye.

 

Når det er sagt så synes jeg det er blitt svært så enkelt å både få uførestønad og å mene man har en alvorlig sykdom. man kan funt ha både en psykisk lidelse, muskelplager, allergier og chrons uten at det kan kalles alvorlig sykdom.

Anonymous poster hash: 873eb...baa

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at sykdommer som man kan dø av, er alvorlige, men vet jo at det også finnes alvorlig syke, som har en eller annen psykisk lidelser og som er til fare for både seg selv og andre..Har et familiemedlem som er blitt ufør fordi ingen ville ha h*n i jobb pga sikkerheten til andre ansatte.. denne personen ville selv ha en jobb, men for nav ble løsningen på problemet å uføretrygde vedkommende..og i dette tilfellet tror jeg de gjorde det rette   Anonymous poster hash: ca31d...884

Det er jo ikke Nav som uføretrygder folk. Personen sender jo inn krav selv og legen må være enig!

 

Anonymous poster hash: 4bbf8...70f

 

Det er helt riktig, men når man har valget mellom å bo på gaten , fordi nav nekter å hjelpe deg med annet enn en uføretrygd , så tror eg de fleste hadde valgt det siste.

 

Anonymous poster hash: ca31d...884

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle fikk jeg hele livskvaliteten revet bort. Jeg kunne ikke spise fast føde, jeg kunne nesten ikke snakke, jeg kunne ikke gå, og ikke gjøre noe som helst fysisk med armene, ikke sitte å klikke på dataen engang.

 

Det var ikke dødelig, men for meg var det veldig alvorlig. Livet mitt bestod av å sitte på sofaen og se på tv og så gå å legge seg. Kunne ikke føre samtaler, kunne ikke ta meg av barnet mitt. Jeg måtte ha hjelp til nesten alt, og hadde også hjelp på dagtid da mannen var på jobb. Jeg bare eksisterte. Jeg visste ikke om jeg noen gang kom til å bli bedre eller verre.

 

Jeg er heldigvis bedre nå, selv om det er mange ting folk tar for gitt som jeg fremdeles ikke klarer å gjøre. Er delvis tilbake i jobb, og håper å en dag bli frisk nok til å jobbe fullt igjen.

Anonymous poster hash: 7ed47...975

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Med alvorlig sykdom så tenker jeg sydom som har store 8alvorlige) konsekvenser for liv, helse og dagligliv. det trenger ikke nødvendigvis være tilstander som er dødelige, men som innvirker strekt og alvorlig på livskvaliteten til den enkelte.

 

Slik sett faller sterk psykisk lidelse i den kategorien hos meg. Samme med sterk grad av leddgikt eller andre revmatiske sykdommer, noen muskelsykdommer, sterk grad av chrons, allergi osv. Alvorlig sykdom kan være så mye.

 

Når det er sagt så synes jeg det er blitt svært så enkelt å både få uførestønad og å mene man har en alvorlig sykdom. man kan funt ha både en psykisk lidelse, muskelplager, allergier og chrons uten at det kan kalles alvorlig sykdom.

 

Anonymous poster hash: 873eb...baa

 

å mene noe er selvsagt enkelt, og svært subjektivt. Jeg er enig i at man kan fungere fint med de diagnosene du nevner, men man kan også bli helt handicappet av dem.  Ting som er alvorlig for meg er ikke nødvendigvis det for deg.

 

Men at det er enkelt å få innvilget uføretrygd, det kan jeg ikke skjønne. Min erfaring er at det er årevis med utprøvinger før man i det hele tatt kan begynne å vurdere det. Det er sikkert lokale forskjeller, men at det er enkelt, det kan jeg ikke forstå at er tilfelle.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt hjernesvulst. Har jo ikke det nå, men er ufør. Jeg er utdannet sykepleier. Men pga komplikasjoner etter operasjoner er jeg nå ufør.

 

Jeg er jo ikke alvorlig syk nå. Men jeg hadde min 7 operasjon i hodet nå i høst. Denne gangen var drenet/shunten tett. Og jeg måtte akutt innlegges og hasteopereres. På fastlegekontoret var det ingen som forsto alvorligheten. Men pga av mitt spesielle tilfelle har jeg kontakt med sykehuset og legen min det.

 

Selv om jeg har dren, så betyr ikke det at det tar all vesken. De siste dagene har jeg hatt smerter bak øynene og vært hoven. Væsken kommer ut der når det blir for mye.

 

Samt at jeg ikke tåler stress. Sliter med kronisk hodepine. Og at det tar på kroppen og opereres så mange ganger i hodet.

 

Og jeg surrer veldig. Nå er mitt mareritt regninger. Jeg forlegger alt og sliter Max i hverdagen. Men, men...jeg lever på godt og vondt : )

 

Anonymous poster hash: a4756...73d

[Anonym bruker]

 

 

Med alvorlig sykdom så tenker jeg sydom som har store 8alvorlige) konsekvenser for liv, helse og dagligliv. det trenger ikke nødvendigvis være tilstander som er dødelige, men som innvirker strekt og alvorlig på livskvaliteten til den enkelte.

 

Slik sett faller sterk psykisk lidelse i den kategorien hos meg. Samme med sterk grad av leddgikt eller andre revmatiske sykdommer, noen muskelsykdommer, sterk grad av chrons, allergi osv. Alvorlig sykdom kan være så mye.

 

Når det er sagt så synes jeg det er blitt svært så enkelt å både få uførestønad og å mene man har en alvorlig sykdom. man kan funt ha både en psykisk lidelse, muskelplager, allergier og chrons uten at det kan kalles alvorlig sykdom.

 

Anonymous poster hash: 873eb...baa

 

å mene noe er selvsagt enkelt, og svært subjektivt. Jeg er enig i at man kan fungere fint med de diagnosene du nevner, men man kan også bli helt handicappet av dem.  Ting som er alvorlig for meg er ikke nødvendigvis det for deg.

 

Men at det er enkelt å få innvilget uføretrygd, det kan jeg ikke skjønne. Min erfaring er at det er årevis med utprøvinger før man i det hele tatt kan begynne å vurdere det. Det er sikkert lokale forskjeller, men at det er enkelt, det kan jeg ikke forstå at er tilfelle.

 

 

 

men det er jo nettopp det jeg sier; det er ikke diagnosen i seg selv som nødvendigvis avgjør om en sykdom er "alvorlig" (med mindre den har dødelig utgang da), men graden av sydommen. Man kan f.eks ha Crons i mild eller alvorlig grad. man kan ha svært alvorlig leddgikt, men også svært mild leddgikt.

 

Jeg mener det i mange tilfeller er for lett å få uføre. Fastlegen er altfor dårlig til å utrede, de har for dårlig tid til pasientene og de er sene med å henvise videre. Pasienten på sin side er i mange tilfeller for dårlige til å ta tak i egn sak og i eget liv. Alt kan ikke fikses med medisiner og behandling, og mange ganger er det kun egeninnsats som hjelper - f.eks når det gjelder endel muskel- og sjelettplager. Det hjelper ikke å sitte i sofaen og kalge på at det er så dyrt å trene på trenignsstudie når det faktisk er helt gratisk å gå seg en tur eller ta øvelser på eget stuegulv!

 

Jeg ahr selv jobbet i både attføringssystemet og i NAV i amnge år. Mange bør etter min mening slippe all utredning og utprøving og heller få et relevant behandlingstilbud og uføreytelse. Men det finnes altfor mange unnasluntrere som ikke engang gidder å stå opp, som ikke evner å spise frokost, som ikke klarer å møte tidsnok til avtalte møter, som ikke gidder å bruke kroppen fysisk selv om man vet atd et er det eneste som hjelper osv......... Og ja, selvfølgleig kan det ligge ting bak. Men hey, livet er faktisk ikke rosenrødt alle dager. Livet er fullt av opp- og nedturer, og jeg synes vi er på en farlig trend til å sykeliggjøre hver eneste litte ubehagelighet og alle "vondter". Kanskje du faktisk bare har vondt i ryggen fordi du sitter lenge her på DIB om dagen (ikke deg personlig da )......

 

Anonymous poster hash: 873eb...baa

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

 

Med alvorlig sykdom så tenker jeg sydom som har store 8alvorlige) konsekvenser for liv, helse og dagligliv. det trenger ikke nødvendigvis være tilstander som er dødelige, men som innvirker strekt og alvorlig på livskvaliteten til den enkelte.

 

Slik sett faller sterk psykisk lidelse i den kategorien hos meg. Samme med sterk grad av leddgikt eller andre revmatiske sykdommer, noen muskelsykdommer, sterk grad av chrons, allergi osv. Alvorlig sykdom kan være så mye.

 

Når det er sagt så synes jeg det er blitt svært så enkelt å både få uførestønad og å mene man har en alvorlig sykdom. man kan funt ha både en psykisk lidelse, muskelplager, allergier og chrons uten at det kan kalles alvorlig sykdom.

 

Anonymous poster hash: 873eb...baa

 

å mene noe er selvsagt enkelt, og svært subjektivt. Jeg er enig i at man kan fungere fint med de diagnosene du nevner, men man kan også bli helt handicappet av dem.  Ting som er alvorlig for meg er ikke nødvendigvis det for deg.

 

Men at det er enkelt å få innvilget uføretrygd, det kan jeg ikke skjønne. Min erfaring er at det er årevis med utprøvinger før man i det hele tatt kan begynne å vurdere det. Det er sikkert lokale forskjeller, men at det er enkelt, det kan jeg ikke forstå at er tilfelle.

 

 

 

men det er jo nettopp det jeg sier; det er ikke diagnosen i seg selv som nødvendigvis avgjør om en sykdom er "alvorlig" (med mindre den har dødelig utgang da), men graden av sydommen. Man kan f.eks ha Crons i mild eller alvorlig grad. man kan ha svært alvorlig leddgikt, men også svært mild leddgikt.

 

Jeg mener det i mange tilfeller er for lett å få uføre. Fastlegen er altfor dårlig til å utrede, de har for dårlig tid til pasientene og de er sene med å henvise videre. Pasienten på sin side er i mange tilfeller for dårlige til å ta tak i egn sak og i eget liv. Alt kan ikke fikses med medisiner og behandling, og mange ganger er det kun egeninnsats som hjelper - f.eks når det gjelder endel muskel- og sjelettplager. Det hjelper ikke å sitte i sofaen og kalge på at det er så dyrt å trene på trenignsstudie når det faktisk er helt gratisk å gå seg en tur eller ta øvelser på eget stuegulv!

 

Jeg ahr selv jobbet i både attføringssystemet og i NAV i amnge år. Mange bør etter min mening slippe all utredning og utprøving og heller få et relevant behandlingstilbud og uføreytelse. Men det finnes altfor mange unnasluntrere som ikke engang gidder å stå opp, som ikke evner å spise frokost, som ikke klarer å møte tidsnok til avtalte møter, som ikke gidder å bruke kroppen fysisk selv om man vet atd et er det eneste som hjelper osv......... Og ja, selvfølgleig kan det ligge ting bak. Men hey, livet er faktisk ikke rosenrødt alle dager. Livet er fullt av opp- og nedturer, og jeg synes vi er på en farlig trend til å sykeliggjøre hver eneste litte ubehagelighet og alle "vondter". Kanskje du faktisk bare har vondt i ryggen fordi du sitter lenge her på DIB om dagen (ikke deg personlig da )......

 

Anonymous poster hash: 873eb...baa

 

Hmm, jeg kunne faktisk ikke vært mer enig enn i det du skriver her Jeg er av samme oppfatning

[Anonym bruker]

Alvorlig sykdom behøver ikke være dødlig, men kan være det. Det spørs på hvilke skader man får og om det er helbredelig.

Jeg er enig med hun over som sier noe om at mange ikke tar tak i eget liv. Selv er jeg delvis ufør etter en bilulykke. Jeg bruker enormt med tid på trening og avspenning hver eneste dag. Jeg bruker også ca 100.000 i året på rehabiliteringsopphold, da det ikke finnes noe offentlig tilbud for den type skade jeg har. (OG nei, jeg får ikke trukket fra på skatten fordi en eller annen idiot laaangt oppe i systemet har bestemt seg for at akkurat dette tilbudet, som er det eneste i landet, ikke skal gi det - det er overhode ikke noe humbug, det er et svært seriøst tilbud).

 

Jeg hadde hatt bedre helse om jeg ikke arbeidet og også da hadde sluppet den dårlige samvittigheten for jobben fordi jeg kan være der så lite. MEN det er en veldig stor verdi i å arbeide litt og jeg ofrer derfor litt helse (med tilhørende smerter osv) for å kunne gjøre det. Gleden ved å være i et kollegafellesskap. Gleden ved å utføre noe nyttig for samfunnet og gleden over å få bruke hodet og kunnskapene sine veier opp for dette.

 

Jeg tenker at det må stilles krav til de som er syke/skadet. Ikke krav om papirer osv, men krav til trening og aktivitet. MEN det må skilles mellom de som kan og ikke kan ifht helsesituasjonen. F.eks. Har du kreft og er på felgen pga cellegift og stråling, er ikke tiden inne for å tenke arbeid, men når man er over den værste kneika, er det på tide å jobbe litt igjen - og det selv om du har uhelbredelig kreft, men kan leve med den i mange år.  Det koster noe for hver enkelt å rehabilitere seg. Det blir gjerne ekstra smerter osv, men på lang sikt vil de fleste få bedre livskvalitet. Det er jeg overbevist om!

 

Jeg synes samfunnet burde vært tøffere der. Hvis man virkelig vil bli ufør i Norge i dag, klarer man å få det til. MEN hva er nå meningen med det?

Anonymous poster hash: 7970b...bfd

[Anonym bruker]

Jeg tenker at ''alvorlig syk'' er når man er såpass syk at man ikke en gang kan jobbe... Så uføretrygd er mer passende for vedkommende.

 

Hva regnes forresten som lettere psykiske lidelser?

Anonymous poster hash: bb3e0...1fa

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at ''alvorlig syk'' er når man er såpass syk at man ikke en gang kan jobbe... Så uføretrygd er mer passende for vedkommende.

 

Hva regnes forresten som lettere psykiske lidelser?

 

Anonymous poster hash: bb3e0...1fa

 

http://www.dagensmedisin.no/debatt/lettere-psykiske-lidelser/

 

Anonymous poster hash: 8b41e...ea4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at ''alvorlig syk'' er når man er såpass syk at man ikke en gang kan jobbe... Så uføretrygd er mer passende for vedkommende.

 

Hva regnes forresten som lettere psykiske lidelser?

 

Anonymous poster hash: bb3e0...1fa

 

http://www.dagensmedisin.no/debatt/lettere-psykiske-lidelser/

 

Anonymous poster hash: 8b41e...ea4

 

 

Veldig bra lesing! Synes begrepet ''lettere'' ødelegger veldig!

 

Anonymous poster hash: bb3e0...1fa

[Anonym bruker]

Jeg har en sykdom som man enten dør av, eller med. Kronisk.

Fordi jeg gikk ubehandlet i mange år pga udugelige leger så har jeg fått mange sykdommer med på kjøpet, noen psykiske, noen fysiske...

Anonymous poster hash: 3beab...716