Blir dere litt snurt etter krangler?

[Anonym bruker]

Uff, for her startet samboeren en krangel om en BAGATELL! I mine øyne iallefall.. Jeg er gravid, og takler ikke at han krangler. Ikke når jeg er så sliten med full jobb, har hundre ting å tenke på, hundre ting å rekke før jul ( Og hvordan skal jeg rekke alt uten EN fridag før julaften?). Vi venter vårt første felles barn til påske, og jeg har en fra før som snart skal reise på juleferie til pappa'n sin. Vurderte her istad om jeg skal jobbe lillejulaften, for så å reise hjem til mine egne foreldre som bor fem timer unna og la han være igjen med sin egen familie ( Foreldre osv). Kun for noen dager, skal på jobb igjen 26 desember. Jeg er så sliten og lei meg, og han greier aldri si unnskyld! Vi er på talefot igjen altså, men han forventer alltid at jeg er den som skal gi meg selv om det er han som starter krangelen... 

Anonymous poster hash: 1fcfe...af9

[Anonym bruker]

Nei, kommer an på. Jeg furter ikke etter en diskusjon, vi er flinke å diskutere ferdig og så jeg har ikke vært snurt etterpå. Jeg ville nok ha furta dersom samboer ikke vil diskutere ferdig eller ikke skjønne/ akseptere min mening om en sak.

 

Anonymous poster hash: d0474...48b

[Anonym bruker]

Her kom mannen hjem med juletrelys han hadde kjøpt til juletreet han skaffet igår, han er hjemme i permisjon med yngstemann. Ut av posen drar han en pakke med flerfarget lys - ikke snakk om at jeg skal ha annet enn hvite/ vanlige lys på juletreet. Ansiktsuttrykket mitt sier alt og han kaster fra seg posen og sier jeg kan skaffe lys selv om jeg ikke er fornøyd! Etterpå har han ikke snakket med meg... 

 

Jeg synes han er tåpelig og orker ikke bruke energi på det i travle juletider. Kjøper lys jeg foretrekker etter jobb imorgen. Men om det er mer alvorlige ting blir jeg mer tankefull og kverner på ting som har blitt sagt og motargumenter etterpå. Vi er ikke så gode til å diskutere ferdig eller ta ting opp igjen men som oftest dør det bare ut, noen ganger kan det ta to dager.... Ikke gode til å krangle med andre ord! 

Anonymous poster hash: c30b6...9a6

[Anonym bruker]

Er det du som bestemmer hvilke lys dere skal ha?

Anonymous poster hash: b301d...c48

[Gjest Pusikatt]

Ja det var da merkelig så snerpete du var da,22.17... Hvis min mann vil ha fargede lys, så hvorfor ikke? Hvorfor er det Du som skal bestemme det helt alene? Æsj, vi damer er helt forferdelig dominante til tider :-(

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at jeg oppfattes som snerpete her, men er til vanlig ikke det altså.... Bryr meg i grunnen lite om interiør og dekor og "finner meg i" det meste men har vel litt med nostalgi å gjøre... Juletreet var alltid med hvite lys og fikk litt amerikansk, tacky følelse av de fargede små lysene fra Jula. I hagen kanskje men ikke på juletreet... Har tenkt meg om men står på hvite lys!

 

Anonymous poster hash: c30b6...9a6

[Anonym bruker]

Vel, om mannen her hadde kjøpt fargede lys, hadde de ALDRI kommet på treet. Så det er ikke bare deg. Noen ganger må man bare nedlegge veto.

 

Anonymous poster hash: 71d1a...718

[Anonym bruker]

Ikke fargelys her heller. Jeg har en som ikke vil være med å pynte til jul og det er greit.men når jeg pynter treet da har han noe han vil si på hvordan glitterer skal henge:p

 

Anonymous poster hash: c1a56...4b1

[*Miss Marple*]

Jeg blir altfor fort blid igjen skulle ønske jeg klarte å holde meg kort og snurt litt lenger avogtil, men med en hukommelse som får en gullfisk til å føle seg ovenpå så glemmer jeg fort at jeg egentlig skulle være sur kjempelenge

 

(Og så holder jeg med deg som la ned veto mot fargede lys! Noen ganger må man bare vise hvem som bestemmer )

Endret 19. desember 2013 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

Haha, her hadde det heller ikke kommet opp noen fargede lys på juletreet! Mannen driter i hele treet ellers, gidder ikke hjelpe til å pynte eller noe, så akkurat DEN avgjørelsen hadde jeg med glede tatt uten dårlig samvittighet.

 

Og for å svare på spørsmålet: ja, jeg blir litt snurt etter krangler, klarer liksom ikke kvitte meg med sinnet helt selv om vi har gjort opp og sagt unnskyld. Men så er jeg sammen med en mann som sjarmerer meg trill rundt og gjør det umulig å være sint mer enn ti minutter da... Egentlig ganske irriterende, noen ganger har jeg lyst til å bare være sint og furt på ham, men det er umulig..

 

Anonymous poster hash: 2a2ae...edd

[Anonym bruker]

Hva krangler dere om da, har mennene veldig kort lunte, eller dere?

 

Har vært sammen med mannen i snart 16 år og jeg kan ikke huske sist vi kranglet, hva skulle vi krangle om? Hender jo man er sliten, blir litt oppgitt, er litt premenstruell og grinete, han er i dårlig humør e.l. men vi trenger da ikke krangle for det. Da holder vi bare litt avstand, gir hverandre litt rom, og lar det gli over. Vi pusher da ikke hverandres knapper når vi ser den andre er litt sliten eller sur, da tar vi heller litt hensyn..

 

I går var jeg skikkelig sliten og lei, da tok mannen seg av ungene hele kvelden mens jeg holdt på med mitt og fikk litt ro i sjela. En annen dag er det omvendt. Hadde mannen min pushet meg i går kveld, messet på om at det var min tur til å stelle barna, at jeg kunne i det minste ta av bordet, eller hva det måtte være, da hadde nok ting utviklet seg negativt, men det er da ikke nødvendig å hisse hverandre opp på den måten?

 

Men akkurat fargede julelys hadde jeg også lagt ned veto mot altså, et sted går grensen

Hadde mannen kommet hjem med noe sånt hadde jeg pent og pyntelig gått og byttet de for han....

Anonymous poster hash: 1353d...7a1

[Anonym bruker]

Hei,

 

Helt vanlig å bli litt gretten etter krangler.

 

Men jeg tenker at kanskje du HI tar på deg selv alt for mye ansvar for alt som skal gjøres til jul - jeg kjenner meg i hvert fall igjen i det.

 

Tror også mange av oss kvinner bare godtar at mannen ikke skal gjøre så mye slik at vi ikke en gang tar det opp, vi forventer også at han skal skjønne det av seg selv, men det skjer sjelden.......

 

Så rådet mitt er, sett dere ned sammen og fordel oppgavene fram til jul, kanskje også dere kan legge lista litt lavere?

Anonymous poster hash: 70361...abd

[Anonym bruker]

 

Hva krangler dere om da, har mennene veldig kort lunte, eller dere?

 

Har vært sammen med mannen i snart 16 år og jeg kan ikke huske sist vi kranglet, hva skulle vi krangle om? Hender jo man er sliten, blir litt oppgitt, er litt premenstruell og grinete, han er i dårlig humør e.l. men vi trenger da ikke krangle for det. Da holder vi bare litt avstand, gir hverandre litt rom, og lar det gli over. Vi pusher da ikke hverandres knapper når vi ser den andre er litt sliten eller sur, da tar vi heller litt hensyn..

 

I går var jeg skikkelig sliten og lei, da tok mannen seg av ungene hele kvelden mens jeg holdt på med mitt og fikk litt ro i sjela. En annen dag er det omvendt. Hadde mannen min pushet meg i går kveld, messet på om at det var min tur til å stelle barna, at jeg kunne i det minste ta av bordet, eller hva det måtte være, da hadde nok ting utviklet seg negativt, men det er da ikke nødvendig å hisse hverandre opp på den måten?

 

Men akkurat fargede julelys hadde jeg også lagt ned veto mot altså, et sted går grensen

Hadde mannen kommet hjem med noe sånt hadde jeg pent og pyntelig gått og byttet de for han....

 

Anonymous poster hash: 1353d...7a1

Det er vel en grunn til at dere har holdt ut i seksten år i dagens skilsmissesamfunn. :-)Skal ikke påstå at jeg aldri krangler med mannen, men disse små hverdagskranglene om oppgavefordeling går fort over og stikker som regel ikke så veldig dypt, så jeg føler ikke at det ødelegger forholdet vårt akkurat.

 

Anonymous poster hash: 2a2ae...edd

[Anonym bruker]

Hun med juletrelysene her - ikke meningen å kuppe tråden din HI! Med en 1-åring og en 2-åring i hus, full jobb som førskolelærer og alt annet med hus, venner etc er det ikke så mye tid til å sutre eller bli snurt, men kan som sagt kverne litt rundt det i ettertid om det er alvorlig nok, mannen min er ikke god til å krangle, blir veldig sur, småparanoid og kan dra opp masse grums istedenfor det som var utgangspunktet. Men vi krangler sjelden da, prøver å være rause med hverandre og ikke forvente altfor mye på dårlige dager. 

 

Skjønner jeg at han har en dårlig dag og klager over småting prøver jeg bare å overse det, går jo over etterhvert!? Vi er vel etter normen, mest småkrangler om arbeidsfordeling med hus og barn og forventninger som ikke blir møtt begge veier. Har gudskjelov ennå, etter 7 år, ikke kranglet om økonomi, barneoppdragelse eller hus etter 2 oppussingprosjekter - håper dette er et godt tegn?! 

 

I dag er forøvrig kledd i "tradisjonelle" hvite lys mens de fargede (med valgfri blinkefunksjon!) henger ute på verandaen, det kan jeg leve med! Takk for støtten fra dere som er enig med meg med tanke på lysene, da følte jeg meg ikke like sta og vanskelig!  

Anonymous poster hash: c30b6...9a6