åssen tror dere jeg kommer til å takle morsrollen?

[Anonym bruker]

Er en 22 år gammel jente. Ble uplanlagt gravid i mai med min daværende kjæreste. Vårt forhold var ikke veldig seriøst i følge han, han så på det som moro der og da. Jeg var hodestups forelsket i han og håpet på en fremtid med han. Det eneste vi gjorde var å feste i helgene (mot min vilje, men ble nå likevel med). Sånn holdt vi på i 6 mnd og det var egentlig tydelig at han ikkr hadde store følser for meg.

Ble gravid på prevensjon og fikk et valg av han. Enten ta abort, da kunne vi være sammen. Eller beholde, da stakk han. Jeg valgte å beholde til tross for at jeg ville ha han. Han stakk.

Har desverre ikke mange venner igjen, fordi de jeg hadde ikke gjorde annet enn å feste.

 

Har en deltidsjobb, ingen utdanning.

Bor alene i en 60 kvadrat leilighet med et soverom. Har familie i nærheten.

 

Åssen tror dere det kommer til å gå med meg?

 

Anonymous poster hash: d4347...1e9

[Gjest]

Tror du kommer til å klare deg bra jeg, uten den drittsekken! Ta med deg mor eller søster på fødsel, og gjør det beste ut av det.  Nye venner finner du kanskje via barselgruppen på helsestasjonen eller på barsel MEld deg inn i slike trillegrupper som er på facebook, slik at du får nye venner.

 

Penger ordner seg alltid og siden du er så langt på vei, så kan du søke om overgangsstønad m.m

[Anonym bruker]

masse lykke til jeg er 20 år & prøver. er forlova med samboer som jeg skal ha barn med. grugleder meg til å få barn, blir sikkert mye stress & jobb men også mye kos. med hjelp fra familie & venner går det meste på ett eller annet vis

Anonymous poster hash: 1b951...e30

[Anonym bruker]

Vet du.. du og lille kommer til å klare dere helt fint, det er jeg sikker på!

 

Godt at du ikke lot deg presse til abort- den fyren hadde sikkert stukket fra deg uansett.

 

Du klarer deg jo økonomisk alene allerede, så når babyen kommer vil ikke dette forandre seg stort.

 

Masse,masse,masse lykke til!

 

Du virker som en sterk jente så dette fikser du!

Anonymous poster hash: 037f5...6a7

[Anonym bruker]

Du har allerede valgt barnet ditt til tross for relativt ung alder og barnefars trusler om å forlate deg. Tror du vil kjempe og klare deg helt fint. Prioriter å få deg fulltidsjobb så løser mye seg.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 22b06...974

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat fylt 22 da jeg fikk mitt andre barn, fikk første som 20. Og vi greier oss veldig bra. Jeg mener i hvert fall selv at jeg er en god mamma for mine barn. Har ellers fått gode tilbakemeldinger fra de rundt meg og til og med fra barnehagen Tror du kommer til å greie deg helt fint. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 653f5...f12

[me_87]

Det høres ut som meg når jeg ble gravid.

Jeg var hodestups forelsket i han,å ble gravid uten at det var planlagt når jeg var 22 år.

Barnefaren stakk av så fort han hørte ordet gravid.

For meg var det aldri ett alternativ å ta abort,jeg begynte å bli knyttet til den lille i magen etter bare noen dager.

Jeg hadde heldigvis familie som støttet meg,så når jeg fikk kolikkbaby som skreik utallig mange timer om natten og mye urolig på dagen,så hadde jeg heldigvis mye avlastning.

Jeg hadde heller ingen utdanning men bestemte meg for å begynne å voksenopplæring når sønnen min ble 10 mnder.

Nå er sønnen min 2 år å vi har det kjempe bra begge to!

Barnefaren tok også til vett etter jeg "lurte" han til det

Nå har barnfaren ungen annenhver helg å barnet koser seg der

Å utdannelsen startet jeg med i august,ettersom jeg ikke kom inn på voksenopplæring i fjor.

Nå er jeg godt på vei til å få ett bra liv for meg og sønnen min

Endret 18. desember 2013 av me_87

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat fylt 22 da jeg fikk mitt andre barn, fikk første som 20. Og vi greier oss veldig bra. Jeg mener i hvert fall selv at jeg er en god mamma for mine barn. Har ellers fått gode tilbakemeldinger fra de rundt meg og til og med fra barnehagen Tror du kommer til å greie deg helt fint. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 653f5...f12

Og utdanning kan komme med tiden. Jeg holder på med høyere utdanning nå. Er fortsatt i tidlig tjueåra

 

Anonymous poster hash: 653f5...f12

[❤lille stjerne❤]

Det kan godt hende du takler morsrollen minst like godt som de som er lykkelig gift og har god utdannelse, fin jobb og stort hus. Hvordan vi blir som mødre/foreldre vet vi ikke før vi får barnet og det har med ens egen personlighet og følelser å gjøre.

Du har jo noen ekstra utfordringer i at du blir alene uten en mann/far som støtter, at du ikke vil få den beste øknomien osv, men du er heldig som bor i Norge med gode velferdsordninger. Du kan få støtte til både utdanning og bostøtte og du og barnet har gode sjanser til å klare dere fint.

Med en liten baby har du mange muligheter til å bli kjent med nye mennesker via f.eks barselgruppe, trilleturer og babysang og du kommer til å få nye venner. Du vil kanskje få bedre kontakt med familien din også når barnet kommer. Ta en dag av gangen, dette kommer til å gå fint!

[Anonym bruker]

Du vil klare deg utrolig bra. Allerede har du tatt et stort valg for deg og ditt barn. Du virker som ei sterk jente med stor stå på vilje

 

Utdannelse, jobb, økonomi, mann eller stor leilighet gjør deg ikke til den perfekte mor, men det å være en god rolle modell for deg selv og barnet. Alt det andre gjør det så klart enklere, men på den måten veit du også hva du har og hva det er verdt.

 

Jeg fikk en nydelig gutt på samme måte som deg. Han er 15 måneder i dag. Har drømmejobben (null utdanning) og fått en større leilighet som passer for to. Drømmemannen lar vente på seg. Null stress, for gutten min er alt jeg trenger for nå

 

Anonymous poster hash: bb98f...93b

[Anonym bruker]

Om jeg var deg ville jeg prioritert utdanning i årene fremover Det er en av de beste investeringene du kan gjøre for å sikre deg og barnet en god fremtid. Om skole ikke er noe for deg ville jeg prøvd å få meg en fulltidsjobb så fort som mulig. Jeg ble også mor (til to) tidlig i tyveårene. Nå er jeg straks ferdig med mastergrad.

 

Håper barnefar tar til vett, for barnets del! Godt å høre at du har familie rundt deg, det er viktig. Ikke vær redd for å be om litt avlasting. Lykke til!

Anonymous poster hash: 769e1...f62

[sug lut]

Prøv å få deg full jobb før fødsel, mer inntekt i perm. Du klarer deg hvis du vil.

[Anonym bruker]

Herregud, så utrolig mye rart det blir spurt om her inne. "Morsrollen" aner vi ikke hvordan du vil klare, siden vi ikke kjenner deg! "Morsrollen" omhandler mye mer enn alder, økonomi og ditt forhold til festing!

 

Hi:

Hvilke faktorer tenker du er viktig, for å evt "kunne takle morsrollen"!? 👼

 

Anonymous poster hash: c47b9...94d

[Anonym bruker]

Takk for alle de fine svarene jeg har gledet meg lenge og alltid hatt troa på at dette skal jeg greie, men fikk brått litt panikk når jeg innså hvor nærme jeg faktisk er nå.

Nå er jeg hvertfall veldig bestemt på å bli en god mamma for babyen min, og kommer til å gjøre alt i min makt for å greie dette

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d4347...1e9

[Gjest Smil:-)]

Det kommer sikkert til å gå greit fordi man lærer underveis. De fleste har et morsinstinkt.

Jeg tror din selvtillit er litt liten.Den blir bedre jo mer du får til.

I forholdet du nevner får jeg inntrykk av at du er underdanig. Jeg tror du trenger å bli tryggere og ha mer tro på deg selv. Du klarer det du bestemmer deg for å klare.

[Magia]

Om jeg var deg ville jeg prioritert å ta meg en utdannelse som sikret fremtiden. Jeg går på høgskole, og flere i klassen har små barn som de er 100% alene med. Alt går. Man leser litt hver dag i barnehagetiden, så går det bra til eksamen. Økonomisk får man støtte både fra lånekassen og overgangsstønad. Vær smart og sikre fremtiden. Ikke ta imot stønader og se hvordan det går med jobb osv. Du skal ha barn i mange år fremover, og trenger en sikker jobb for å sikre dere økonomisk. Den sikreste veien er å ta utdannelse. 

 

Ellers er det som flere over påpeker umulig for oss å vite hvordan du takler morsrollen. Det kan gå bra, det kan gå dårlig, men du har ikke noe dårligere forutsetninger enn oss andre - eldre eller yngre mødre er like ferske i foreldrerollen og må finne ut av tingene på lik linje. 

 

Ønsker deg masse lykke til! Stå på