Anonym bruker Skrevet 18. desember 2013 #1 Skrevet 18. desember 2013 Et liv uten økonomiske bekymringer, et liv uten å gå å grue seg til hva neste dag bringer.... Et liv uten sosial angst, depresjoner og mørketid... Ja det er bare til å ta seg sammen, men jeg klarer det ikke. Jeg går på medisiner, går fast til psykolog og lege. Jeg er lei av å gå å grue meg til å gå ut, om jeg kommer meg ut er jeg så sliten når jeg kommer hjem. Føler jeg ødelegger hele dagen om jeg beveger meg ut... Jeg tvinger meg selv til å være med på tilstelninger når det gjelder barna, for jeg vil ikke ødelegge for de med at; "mamma er aldri med på noe." Jeg tvinger meg selv til å være såpass oppegående at det går minst mulig utover dem.... Hvorfor klarer jeg da ikke å tvinge meg selv til å være mer sosial? Jeg blir dårlig av bare tanken på å ta bussen på butikken f.eks. Det tar meg 1 1/2 time å gå til psykologen, fordi jeg kan begynne å gråte på bussen... Økonomien er et kapittel for seg selv, jobber man ikke, blir det lite penger.... I år blir det en ugrei jul, lite mat og lite gaver. Selv om jeg begynte i september... Netthandel selvfølgelig, fordi det er skummelt å gå på butikken... Jeg er så vanvittig lei av å ha det sånn, jeg vil så gjerne bli den glade blide jenten jeg var for 3 år siden.... Men klarer det ikke..... Jeg vil jobbe, jeg vil være sosial, men det er så skummelt.... Dagens utblåsning, skal til psykologen igjen på torsdag.... Men han kan ikke hjelpe med julemat eller gaver... Anonymous poster hash: 20cce...c36
soleia Skrevet 18. desember 2013 #2 Skrevet 18. desember 2013 Kan ikkje anna enn sende deg ein klem, med ynskje om at du snart skal få det betre.
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2013 #3 Skrevet 18. desember 2013 Huff, du beskriver mye av hvordan jeg har det, bortsett fra at økonomien er helt ok her. Føler det er lite forståelse for at det er mulig å gå til psykolog i årevis uten å bli bedre, da må det jo være fordi jeg ikke vil det nok liksom. Som om ikke mitt høyeste ønske og største drøm er å kunne fungere normalt, men jeg har sluttet å håpe for jeg orker ikke å bli skuffet flere ganger. Er det mulig å gjøre noe med økonomien for din del? Bo billigere f.eks? Jeg merket i allefall at tilværelsen straks ble lysere da jeg fikk orden på økonomien, selv om angsten fortsatt er der. Det blir jo et ekstra problem som forsterker de andre problemene, og er med på å få en til å føle seg ekstra verdiløs og utenfor samfunnet. Anonymous poster hash: 798ad...c61
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2013 #4 Skrevet 18. desember 2013 Før klarte jeg aldri å forstå meg på folk som slet psykisk, helt til jeg selv gikk på en smell etter å ha byttet jobb. Jeg ville så gjerne gjøre en god jobb, men det var så mye å ta tak i. Alle mine nye kolegaer lot alt flyte. Den nye sjefen min trodde jeg var løsningen på alt. Til slutt smalt det. Jeg byttet til slutt jobb, men hadde store problemer med å "reise" meg. Helt til en dag jeg sa til meg selv at jeg skulle begynne "å gi litt mer faen". Jeg skrudde ned forventningene til meg selv. Og litt etter litt har jeg klart å bygge meg opp igjen. Det hender fortsatt jeg får den klumpen i magen og panikken brer seg, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Anonymous poster hash: c8440...d55
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2013 #5 Skrevet 19. desember 2013 Var hos psykologen i dag, og han kunne ikke hjelpe meg mer.... Nå vet kg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Hi Anonymous poster hash: 20cce...c36
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2013 #6 Skrevet 19. desember 2013 Se om du kan få byttet psykolog, HI. Se om du finner en psykolog som jobber med rem-"hypnose", det hadde veldig god effekt på meg for noen år siden. Jeg har det på mange måter som deg. Dvs, jeg har ikke angst for å gå ut, men det er dager jeg ikke greier å gå ut fordi jeg er redd for å gråte ute. Jeg er fysisk syk som også gir depresjon, har fått diagnose nå, men har vært syk i mange år hvor jeg har blitt kalt hypokonder osv. Det er vondt. Nå har jeg fått psykiske problemer fordi jeg har gått så lang tid og slitt meg ut. Og økonomien er et katastrofeområde som jeg ikke ser noen vei ut av lenger. Pga en feil har jeg ikke stått på venteliste hos psykolog, og nå må jeg vente enda et år for å komme til hos en. Vil bare sende deg en varm klem, ikke gi opp! <3 Anonymous poster hash: de81b...e3c
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2013 #7 Skrevet 19. desember 2013 Vil bare si tusen takk for så utrolig fine svar. Skal lese gjennom skikkelig når barna er lagt. Anonymous poster hash: 20cce...c36
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå