Kan en sjalu mann endre seg?

[Anonym bruker]

Mannen min er så sjalu. Han takler ikke at jeg drar på tilstelninger han ikke er invitert på. Jeg må rapportere inn nesten hver time hvis jeg reiser. Det blir mye krangling om dette. For noen måneder siden fortalte han at han innså at det var han som hadde et problem. Men etter det har det ikke blitt bedre, heller verre. Jeg er sjelden på byen. Det meste av dette er jobbrelaterte samlinger. Noen som har hatt en sånn "oppvask" og opplevd at det har blitt bedre etterpå? Hva gjorde dere?

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[wilmus]

Jeg gjorde det med min nåværende samboer, men det var veldig tidlig i forholdet. Jeg gjorde det faktisk slutt og snakket ikke med han på et par uker fordi han ble sjalu en gang. Jeg tror nå ikke akkuratt det er den beste veien å gå, men han viser sjeldent sjalusi etter dette ihvertfall  Men han vet om at jeg har veeeldig sjalusi-angst etter et tidligere forhold med en psykopat, så han er nok flink til å bite ting i seg

[Anonym bruker]

Sjalusi har en tendens til å eskalere.

Har dere prater skikkelig om det. Hvorfor er han usikker? Og stoler han på deg? Han kan jo ikke det siden du må rapportere inn. Har du gitt han grunn til å ikke stole på deg?

Uansett er kommunikasjon viktig dere må prate om det og finne en løsning som kan fungere for begge.

Sjalusi og usikkerhet er veldig vondt også.

Jeg kan også være sjalu men det er når damer jeg ikke kjenner er for vennskapelig med mannen. Han er utrolig blid og imøtekommende og er skikkelig teit han skjønner ikke alltid flørt. Han mener ofte at de "bare er hyggelige"

 

 

Anonymous poster hash: 1cd0c...16f

[Anonym bruker]

Nei jeg har aldri gjort noe som skulle gi ham grunn til å ikke stole på meg. Han sier at han tenker at jeg fort kan bli overstadig beruset. Men det er fem år siden jeg var skikkelig full siste gangen. Har vært fnisete noen ganger siste årene, det siste året at jeg kun fire ganger drukket mer enn et glass vin - to av gangene har han ikke vært tilstede.

 

Han sier at han ønsker å stole på meg. Men sliter med f.eks å høre om tidligere flørter.Hvis noen for eksempel nevner en jeg var forelsket i på videregående for 20 år siden, eller til og med på ungdomsskolen, er hele kvelden ødelagt for hans del. Da går han og legger seg og vil ikke snakke mer med meg den dagen. Han har aldri vært voldelig men blir ekstremt sur, sarkastisk og avvisende.

 

Vi var begge i forhold da vi traff hverandre for 10 år siden (uten barn) og hadde et hemmelig forhold den gangen. Muligens påvirker dette tilliten hans til meg.

HI

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[Anonym bruker]

Synes det er ekstremt å ikke tåle å høre om en ungdomsflørt.

Jeg vil si at HAN har et stort problem og burde søke hjelp.

Det er ikke normalt å reagere så sterkt. Litt normal sjalusi er helt ok for meg. Både mannen og jeg kjenner litt på det innimellom.

Det virker som om dette påvirker din livskvalitet og har burde få gjort noe med det. Her er det noe større som ligger bak.

Lykke til. :-)

 

Anonymous poster hash: 1cd0c...16f

[Anonym bruker]

Jeg var selv ekstremt sjalu og har endret meg når jeg skjønte at han elsker meg og vil være med meg til vi blir gamle. Så det beviser at sjalusi er usikkerhet.

 

Ps:det tok flere år og mye tålmodighet å endre meg.

 

Anonymous poster hash: 3db11...e27

[C&M&H]

Hvis han vil endre seg, og innser at det er hos han problemet ligger, og ikke hos deg kan han det. Hvis ikke er det nok dårlige ods. Og du må ikke "fore monsteret". Dvs setter han urimelige krav til rapportering rundt hva du gjør og hvem du har snakket med må du ikke etterkomme disse kravene. Og blir han furten pga sin sjalusi ikke løp etter han og forsøk å blidgjøre han. Vil han furte - ja vær så god, men ikke la det gå utover deg - ignorer det.

 

Min samboer var sjalu i starten av vårt forhold, men jeg fant meg ikke i "tullet" hans og levde livet som normalt uten å ta hensyn til hans rare forestillinger. Det, sammen med at han fikk bedre selvtillitt og tilltt til meg gjorde at han nå ikke er sjalu ut over det helt normale heldigvis! Så ja - det kan "gå over"..

[Anonym bruker]

Jeg var ganske sjalu de første årene. Nå har vi vært sammen så lenge at sjalusien har forduftet Ja, så det er mulig å endre seg...

Anonymous poster hash: b8043...6e1

[Anonym bruker]

Takk for innspill dere! Vi leser svarene sammen nå. Vi har egentlig en grei dialog i ettertid av hver episode (etter at stormen har lagt seg). Problemet er bare at når slike ting oppstår så reagerer han med å bli sur og avvisende, og jeg blir sint fordi jeg synes han er urimelig. Jeg føler meg kontrollert og ufri. Han føler seg usikker. Problemet slik jeg oppfatter det er at han kan reflektere rundt dette i etterkant og ber da om unnskyldning, men en uke senere så er det på samme måten.

 

Da står han hardt på sitt og hevder at det er jeg som har løyet om når vi skulle være ferdig / ført ham bak lyset mtp hva som spises (f.eks at det serveres varmmat når jeg har kalt det lunsj, eller at jeg melder at vi fremdeles sitter og spiser når han allerede har konstatert at forretten ble servert for 3 timer siden).

 

Jeg har forsøkt å ikke svare på meldinger, men det øker bare "angstnivået" hjemme i stua og har resultert i store krangler.

 

Vi krangler nå om en helgetur som er planlagt med jobben min til neste år. Jeg mener at vi må ha frihet i et forhold til å reise på slike turer hver for oss. Han mener at da vil han heller avstå fra slike turer. (Han har vært noen turer i utlandet med kompiser etc).

 

Det sliter på forholdet, vi har vært sammen i over ti år og dette problemet har bare økt på de siste årene - uten at det har skjedd noe spesielt.

 

Tar gjerne imot flere råd!!

HI

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[Virginia.]

Når dere har vært sammen så lenge som dere har, så kan jeg ikke se for meg at dette noen gang kommer til å endre seg dessverre.

 

I en startfase hvor man er forelsket, men ikke kjenner hverandre fullstendig, så er det naturlig å være litt mer usikker og sjalu- men hvis dette vedvarer og ikke går over i løpet av det første halve året så tyder det på unaturlig sjalusi.

 

Det kan tenkes at forhistorien deres vedrørende hvordan dere møttes spiller inn, men jeg tviler egentlig på det nå etter så langt tid.

[Virginia.]

 

Takk for innspill dere! Vi leser svarene sammen nå. Vi har egentlig en grei dialog i ettertid av hver episode (etter at stormen har lagt seg). Problemet er bare at når slike ting oppstår så reagerer han med å bli sur og avvisende, og jeg blir sint fordi jeg synes han er urimelig. Jeg føler meg kontrollert og ufri. Han føler seg usikker. Problemet slik jeg oppfatter det er at han kan reflektere rundt dette i etterkant og ber da om unnskyldning, men en uke senere så er det på samme måten.

 

Da står han hardt på sitt og hevder at det er jeg som har løyet om når vi skulle være ferdig / ført ham bak lyset mtp hva som spises (f.eks at det serveres varmmat når jeg har kalt det lunsj, eller at jeg melder at vi fremdeles sitter og spiser når han allerede har konstatert at forretten ble servert for 3 timer siden).

 

Jeg har forsøkt å ikke svare på meldinger, men det øker bare "angstnivået" hjemme i stua og har resultert i store krangler.

 

Vi krangler nå om en helgetur som er planlagt med jobben min til neste år. Jeg mener at vi må ha frihet i et forhold til å reise på slike turer hver for oss. Han mener at da vil han heller avstå fra slike turer. (Han har vært noen turer i utlandet med kompiser etc).

 

Det sliter på forholdet, vi har vært sammen i over ti år og dette problemet har bare økt på de siste årene - uten at det har skjedd noe spesielt.

 

Tar gjerne imot flere råd!!

HI

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

 

 

Det du beskriver her er dessverre sykelig sjalusi og bør behandles hos en terapeut...

[Anonym bruker]

Mannen din er syk, rett og slett. Han burde skaffe seg hjelp. Spør deg selv, HI, er du villig til å leve resten av livet ditt på denne måten? Tro meg, det kommer ikke til å bli bedre.

Anonymous poster hash: 6161b...b37

[C&M&H]

Enig med Ibsenfrue, det der er sykelig og HAN må gjøre noe med det. Det går ikke an å kontrollere partneren sin på den måten. Selvfølgelig skal du dra på jobbtur! Og han brude faktisk forbys å kontakte deg når du er borte så du kan få være litt i fred. Kjenner han at han ikke greier det - ja da bør han oppsøke hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg har et problem. Men klarer ikke å kontrollere følelsene når dette står på, usikkerheten blir som en motorbåt  som raser avgårde med meg hengende etter på vannski. Vi har forsøkt å rette opp i dette på egenhånd etter at jeg innså at det var et problem (et stort et!), men faller tilbake i samme tankemønster når tiden går og har ikke funnet en avknapp på motorbåten selv. Vi har diskutert terapeut, både for oss i lag men også for meg. Som en som skrev lengre oppe; usikkerhet og sjalusi er virkelig vondt, også for den som har de følelsene - denne smerten blir også sterkere når kona naturlig nok reagerer med sinne og aggresjon på min oppførsel....ond sirkel.

 

HIs sjalu mann

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[Anonym bruker]

Det er noe sykelig over det som beskrives her. Han må få hjelp. Det må da være fryktelig slitsomt for ham å ha det slik også?

 

Sjalusi på dette nivået er bare med på å bryte ned forholdet. Han må innse at han selv driver deg lenger og lenger unna. Ingen holder ut sånn oppførsel i lengden.

 

Jeg tror nok han kan endre seg, men jeg har ingen tro på at han får det til uten hjelp.

Det kan kanskje høres ut som at jeg råder deg til å gå fra mannen, det er ikke tilfelle, jeg råder dere til å oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: b1487...689

[Anonym bruker]

 

Jeg vet at jeg har et problem. Men klarer ikke å kontrollere følelsene når dette står på, usikkerheten blir som en motorbåt  som raser avgårde med meg hengende etter på vannski. Vi har forsøkt å rette opp i dette på egenhånd etter at jeg innså at det var et problem (et stort et!), men faller tilbake i samme tankemønster når tiden går og har ikke funnet en avknapp på motorbåten selv. Vi har diskutert terapeut, både for oss i lag men også for meg. Som en som skrev lengre oppe; usikkerhet og sjalusi er virkelig vondt, også for den som har de følelsene - denne smerten blir også sterkere når kona naturlig nok reagerer med sinne og aggresjon på min oppførsel....ond sirkel.

 

HIs sjalu mann

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

 

 

Jeg vil si at det faktum at du klarer å være så reflektert over situasjonen når du er i "nøytral" tilstand, gjør at det er håp for at du kan lære deg å håndtere disse følelsene.

 

Det er forståelig at kona di blir sint i disse situasjonene. Hun blir beskyldt for, kjeftet på og straffet for fiktive situasjoner som kun oppstår i ditt hode. Hun har ikke gjort noe galt, men må forsvare hver minste ting, og så det som ikke hun kan kontrollere (som når middager serveres, hvor lenge bordsetningen varer osv).

 

Jeg tror ikke dette er noe dere kommer ut av uten hjelp fra eksterne, men dere virker modne og reflekterte nok begge to, til at det er mulig med litt hjelp.

 

Du er heldig som har en så forståelsesfull kone, som virkelig ser DEG bak den urimelige oppførselen din, og er villig til å hjelpe deg til å komme gjennom dette. Mange andre ville nok forlatt deg for lenge siden, da oppførselen er totalt uakseptabel.

 

Håper det ordner seg for dere!

 

Anonymous poster hash: b1487...689

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykelig sjalu selv, for mange år siden. Det ble sånn etter et par utroskapshistorier. Men det var likevel MITT problem, og det kom av at JEG hadde problemer, som lav selvtillit og at jeg var veldig usikker på meg selv.

 

Men så innså jeg at jeg jo ikke kunne straffe min nåværende kjæreste for noe mine ekser hadde gjort. Jeg gikk også i terapi, ikke hovedsaklig på grunn av sjalusien, men vi snakket om det også. Det var utrolig bra for meg, og et stort skritt på veien til et nytt og bedre liv uten sjalusi.

 

For sjalusi er virkelig forferdelig for den som er sjalu også. Man skjemmes og ønsker ikke å reagere så stort og sykt som man gjorde sist gang noe trigget det, men så begynner snøballen å rulle og man klarer ikke å stoppe. Etterpå skjemmes man mer og er redd man har pushet partneren enda lenger vekk og kanskje et steg nærmere å faktisk være utro. Det er helt forferdelig!!!!

 

Du må få hjelp, HIs mann, for dere begges del. Det kan bli SÅ mye bedre, jeg lover. I dag er jeg så trygg på meg selv at jeg sover helt godt når partneren min er ute. Og jeg tenker at skulle nå noe mot all formodning skje, ja da tar jeg det da. Ikke hundre ganger før det skjer. Det går faktisk an å få ro i sjela

 

Anonymous poster hash: fe8fc...f28

[Anonym bruker]

Så utrolig deilig det hørtes ut anonym 22:30, ønsker det samme som du har maktet å få til.

 

Vi har etter tilbakemeldingene fra de som har svart i tråden gått fra å diskutere terapi til å faktisk finne noen å kontakte, med tanke på en parsamtale for deretter å fortsette med timer for kun meg. Hvis jeg kan spørre deg anonym 22:30, hvor lang tid tok det for deg å klare å finne roen med deg selv og din partner?

 

Vi ønsker å komme oss gjennom dette uten å gå fra hverandre da forholdet har så mange andre kvaliteter - det er vi begge enige om.

 

HIs sjalu mann

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[Anonym bruker]

 

Så utrolig deilig det hørtes ut anonym 22:30, ønsker det samme som du har maktet å få til.

 

Vi har etter tilbakemeldingene fra de som har svart i tråden gått fra å diskutere terapi til å faktisk finne noen å kontakte, med tanke på en parsamtale for deretter å fortsette med timer for kun meg. Hvis jeg kan spørre deg anonym 22:30, hvor lang tid tok det for deg å klare å finne roen med deg selv og din partner?

 

Vi ønsker å komme oss gjennom dette uten å gå fra hverandre da forholdet har så mange andre kvaliteter - det er vi begge enige om.

 

HIs sjalu mann

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

 

 

Så flott! Lykke til, håper virkelig dere finner en løsning på dette sammen.

 

Anonymous poster hash: b1487...689

[Anonym bruker]

 

 

Så utrolig deilig det hørtes ut anonym 22:30, ønsker det samme som du har maktet å få til.

 

Vi har etter tilbakemeldingene fra de som har svart i tråden gått fra å diskutere terapi til å faktisk finne noen å kontakte, med tanke på en parsamtale for deretter å fortsette med timer for kun meg. Hvis jeg kan spørre deg anonym 22:30, hvor lang tid tok det for deg å klare å finne roen med deg selv og din partner?

 

Vi ønsker å komme oss gjennom dette uten å gå fra hverandre da forholdet har så mange andre kvaliteter - det er vi begge enige om.

 

HIs sjalu mann

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

 

 

Så flott! Lykke til, håper virkelig dere finner en løsning på dette sammen.

 

Anonymous poster hash: b1487...689

 

Takk skal du ha - det hjalp faktisk å "dele" en tråd med hverandre - både at begge fikk sette ord på hva vi føler men også å dele det med andre.

 

Dette er ikke noe vi har fortalt om til omgangskretsen vår eller kompiser/venninner. Vi har nok begge skammet oss litt over hvordan ting var her hjemme. Mannen har vært flau over sine reaksjoner og jeg har vært flau over å finne meg i det.

HI

 

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[sug lut]

Nei. Bare til det verre. Stikk fort som faan.

[Anonym bruker]

Høres ut som min eksmann. Dritstress og jeg ble uvel av å ha det sånn. Det bikker over til å bli psykisk vold. Det gjorde det for meg. Jeg sluttet å leve bare for å unngå vanskelige situasjoner. Gå i terapi. Det kan jo funke siden han innser problemet.. Men igjen, jeg kjenner meg HELT igjen. Jeg lot være å gå på jobbfester(det er 98% damer der jeg jobber) og alltid når det var noe med overnatting, så lot jeg være det også. Går ikke an å ha det sånn vettu.

 

Anonymous poster hash: 3d238...66b

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med en sjalu mann. Jeg syns han var verst i starten av forholdet. Han har blitt bedre på og ikke vise det så mye til meg eller si noe slik det var tidligere. Men likevel føler jeg meg fanget. Kan ikke gjøre eller si ditt eller datt. Føler jeg må spørre om lov.

 

Selv om han er flinkere nå enn før så syns jeg ofte det ikke er bra nok. Han spør og graver for mye og jeg skjønner at han gjør det fordi det er hans måte å kontrollere meg på. Men jeg orker ikke og har ikke lyst til å prate om hver minste lille detalj som skjer hver eneste dag. Dette gjør at jeg blir irritert, som igjen skaper konflikter.

 

Jeg var ung da vi ble sammen, tenkte at dette ville bli bedre. Nå har vi to barn og jeg er fortsatt ung. Ser ikke for meg at dette er slik jeg har tenkt til å leve resten av livet mitt. Men det er ikke bare på grunn av sjalusien, det kan også være at vi har blitt mer ulike. Jeg vet ikke, sjalusien er en ting som trekker resten av forholdet ned. Hadde den ikke vært der hadde de andre tingene kanskje bare vært små ubetydelige ting. Men det jeg vet er at om jeg skulle valgt igjen så hadde jeg ikke gått inn i et seriøst forhold med noen som er veldig sjalu. Det passer rett og slett ikke for meg. Nå husker jeg ikke om dere hadde barn sammen, men om ikke så hadde jeg gått ut av forholdet. Ingen fortjener å ha det sånn.

 

Anonymous poster hash: 83d86...24d

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i mange år og har fire barn sammen så det er ikke noe "nytt" problem. Ønsker heller ikke å bryte forholdet men vil VELDIG gjerne at dette skal bli bedre.

HI

Anonymous poster hash: f716f...bc1

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i mange år og har fire barn sammen så det er ikke noe "nytt" problem. Ønsker heller ikke å bryte forholdet men vil VELDIG gjerne at dette skal bli bedre.HI Anonymous poster hash: f716f...bc1

Hei! Jeg ramlet tilfeldigvis inn på denne tråden igjen, og ble sittende og lese. Jeg ser at du (eller mannen til HI) har stilt meg et spørsmål, og jeg har da ikke svart, før nå

 

Det tok meg rundt et år å bli mye tryggere på meg selv, og da jobbet jeg ganske aktivt med det (mye tankevirksomhet og motivering for meg selv blant annet). Etter to år vil jeg si at hele min verden var helt annerledes Ett til to år er en ganske liten tid når resultatet blir et langt liv uten den fæle sjalusien

 

Jeg ser dere hadde funnet noen å kontakte, håper virkelig ballen har begynt å rulle, i rett retning

 

Hilsen 22.30

 

Anonymous poster hash: fe8fc...f28