Gjest Helle_Høygir Skrevet 17. desember 2013 #1 Skrevet 17. desember 2013 Dette er vel den verste dagen noen sinne, så ville bare si at jeg tenker på deg og dine. Håper avslutningen ble verdig og rolig og at du fikk tatt et skikkelig farvel med godgutten. En stor klem sendes din vei ❤️
Mistletoe and wine Skrevet 17. desember 2013 #2 Skrevet 17. desember 2013 Klem sendes sammen med varme tanker <3
ms.Pond Skrevet 17. desember 2013 #4 Skrevet 17. desember 2013 Gode klemmer og varme tanker til dere.
Mrs Smutt & Smilende Skrevet 17. desember 2013 #5 Skrevet 17. desember 2013 Mange klemmer sendes til deg og dine.
Himmel og hav Skrevet 17. desember 2013 #6 Skrevet 17. desember 2013 Gode tanker til deg og resten av familien.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. desember 2013 #7 Skrevet 17. desember 2013 Tusen takk, damer, dere er gode å ha.. Godt at noen forstår, det er ikke alle som gjør det. Det er så tomt, så vondt, så fælt. Jeg går rundt meg selv, aner ikke hva jeg skal ta meg til- jeg skal jo egentlig gå tur på denne tiden. Og fineste hunden min ligger på et "slaktehus" borti her, klar for obduksjon imorgen. Der måtte vi levere ham selv, inn i samme inngang, til samme hall der man leverer kadavre av storfe. En tom, kald hall, stinkende av blod, råtning og kjemikalier. Han som tok i mot ville til og med henge kroppen hans på en krok for å heise ham inn (han veier jo en del), slik de gjør med slaktedyr. Da fikk mannen min helt spader, og nekta plent. Han ville bære kompisen vår siste veien. Om noen dager får vi ham hjem i en urne. Først da får jeg fred i sjela. Fy fader, som dette suger.
Gjest xxxxxxxxx1 Skrevet 17. desember 2013 #12 Skrevet 17. desember 2013 En stor, stor klem! Jeg har tenkt masse på dere, så trist at det måtte ende sånn.
Musemorbr / Skrevet 17. desember 2013 #13 Skrevet 17. desember 2013 Kondolerer! (Ja det kan man si. Dyr er også folk.) Ta godt vare på hverandre nå. <3
*Miss Marple* Skrevet 17. desember 2013 #14 Skrevet 17. desember 2013 De beste ønsker i en vond og vanskelig tid.
LilleBjella Skrevet 17. desember 2013 #15 Skrevet 17. desember 2013 Trøsteklem. Vær stolt av at du har tatt en uselvisk avgjørelse og hjulpet din gode kompis til å slippe smerte og sykdom. Håper du klarer å kose deg med mann og barn i julen, og minnes den lodne bamsen på en god måte.
weihnachtmarkblomstre Skrevet 17. desember 2013 #16 Skrevet 17. desember 2013 Kondolerer Og i min uerfarenhet og uvitenhet... Hvorfor obduksjon? (Trenger ikke svare hvis du ikke orker!) Klem
LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. desember 2013 #17 Skrevet 17. desember 2013 Kondolerer Og i min uerfarenhet og uvitenhet... Hvorfor obduksjon? (Trenger ikke svare hvis du ikke orker!) Klem Dødsårsaken er "uklar", idet at vi ikke foretok røntgen og videre undersøkelser enn blodprøver og sjekk rent fysisk. Dyrlegen anbefalte det ikke fordi det ville være å plage ham unødig. Da må han obduseres for å få godkjent forsikringskravet. Samtidig- og hovedgrunnen til at jeg valgte obduksjon (de forsikringspengene driter jeg jo langt f***, jeg vil mye heller ha gutten min her med meg) det at denne sykdommen, Malign Hystiocytose, er et så stort problem i berner sennen-rasen, og har en så stor arvelig komponent, at det er en "gåte" man i rasemiljøet ønsker å løse. Vi ønsker også en generell kartlegging av rasens helse og hva hundene dør av- berner sennen er en av rasene med lavest gjennomsnittlige levealder, bare rundt 7 år. Så for rasens beste, og i et forsøk på å unngå at så mange andre hunder får dette, så ønsker raseklubben at vi obduserer hundene våre når de dør. Og det ønsker jeg å kunne hjelpe til med. Kanskje så mange andre andre slipper å gå gjennom dette her da. Og så vil jeg jo ha klare svar selv. Jeg vil ha det svart på hvitt, at vi tok det rette valget. For som sagt, selv om hodet mitt skjønner det, er hjertet mitt ikke med på laget. Det er så uendelig tomt her. Stille. Samtidig føler jeg ham hele tiden, jeg ser liksom en skygge ved meg hele tiden, føler ham nedforbi bena. Jeg hører ham pese og legge seg ned- isted måtte jeg faktisk snu meg og se for å forsikre meg selv om at det bare var innbildning, så virkelig var det. Jeg gruer meg så ufattelig til å stå opp til et tomt hus imorgen. Til å være her alene (ungen er jo her, men, ja..), til å ikke skulle gå tur. Jeg har en sånn uro i kroppen, greier ikke sitte stille, vipper med foten hele tiden. Ikveld har jeg bakt tre sorter, bare fordi jeg har måttet ha noe å gjøre. Og jeg har grått meg tom. Jeg snakker enda "til" ham. Tusen takk, igjen, damer, for at dere er her. Takk for denne tråden. Det hjelper litt at noen forstår. For denne sorgen er ofte så tabu. Det er jo "bare en hund". Tror folk. De tar uendelig feil. Han betyr og har betydd mer for meg enn mange mennesker gjør, sånn er det med den saken. Kroppen hans er borte, men sjelen hans vil vandre ved mine føtter for alltid. Og hjertet mitt vil for alltid mangle en bit.
Anne-B. Skrevet 17. desember 2013 #19 Skrevet 17. desember 2013 Berre ein hund... Det er jo ikke bare det. Min beste kompis som barn var en hund. Klem til deg.
Gjest Skrevet 18. desember 2013 #21 Skrevet 18. desember 2013 ♥♡♥ Har gjort dette en gang selv og aldri mer!! Grusom smerte. Klem ♥
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå