Utnytting av NAV?

[Anonym bruker]

Nå virker jeg kanskje dømmende. Ikke vet jeg. Men jeg har en svigerinne som har jobb gjennom nav, men som aldri er på jobben. 

 

Grunnen til at hun jobber gjennom nav(utifra det hun selv har fortalt meg) er fordi hun sliter psykisk etter at hun ble voldtatt for noen år siden av kjæresten sin. I tillegg mener hun at sin arbeidsgiver er utnyttende og vanskelig. Jeg er selv et menneske som har blitt opplært til at man skal jobbe for det man vil ha selv og at man ikke skal syte. Denne jenta (19 år) går hjemme hele dagen og syter til meg over hvor sliten hun er. Jeg forstår jo at hun er psykisk sliten, siden hun sikkert har en del å bearbeide etter voldtekten, men samtidig irriterer jeg meg over folk som sier de er slitne av å ikke gjøre noe. 

 

Selv står jeg opp 04:30 hver dag for å ta tog til skolen for så å jobbe til klokken 23:00 på kvelden 4 ganger i uka. Kall meg gjerne ufølsom, men jeg blir da ganske irritert av å komme hjem til en jente som forteller meg at hun måtte sove middag i 3 timer fordi hun måtte opp kjempetidlig den dagen (kjempetidlig er da alt fra 11:00 og oppover).

 

Det jeg ikke skjønner er hvordan hun kan få utbetalt penger hver 2.uke når hun aldri er på jobben? Hun fikk denne jobben for rundt 2 mnd siden, og var der i to uker før hun slutta å møte opp. Det er heller ikke en krevende jobb, hverken psykisk eller fysisk. 

 

Beklager for dagens utblåsning..

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

Å være psykisk syk er faktisk utrolig slitsomt

 

Anonymous poster hash: 88b6b...eed

[Anonym bruker]

Dessverre er det mange med deg som ikke har noe kunnskap om psykisk sykdom.

Det skaper holdninger som gjør det vanskeligere å være syk.

 

Anonymous poster hash: 6999f...2e9

[Anonym bruker]

Tror ikke du aner hvordan det er, før du har vært der selv. Viktig å vise medfølelse...

 

Anonymous poster hash: 7ad5a...064

[Anonym bruker]

Hvis hun sliter veldig psykisk så er nok dette veldig slitsomt for henne. Du hørtes veldig dømmende ut. Hun er nok sykemeldt fra den jobben hun har gjennom nav. 

Anonymous poster hash: 6e049...d62

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tanken din, jeg synes det er urovekkende at vår generasjon som har opplevd svært lite vondt i livet sammenlignet med andre land, er på topp når det gjelder sykemelding grunnet psykiske lidelser. Har vi et samfunn som skaper noe mer enn det som faktisk er der? Har selv hatt en tøff periode hvor jeg fikk en knekk. Det ville gjort det verre om jeg låste meg bort fra hele verden. For å bygge selvtillit trenger du å være med å bidra. Tror vi gjør en stor feil ved å la psykisk syke synke enda lenger ned hjemme alene i sofaen.

 

Anonymous poster hash: 9b73f...32d

[Anonym bruker]

desverre finnes det rasshøl som deg som ikke forstår at det som ikke synes utenpå faktisk kan være nesten værre enn ting man ser., Folk er forskjellig, og i samfunnet vi lever i er det heldigvis ingen som truger deg til å jobbe hvis man ikke orker/klarer det. har selv slitt psykisk i mange år.. det er helt forferdelig.. for folk som deg tror at man er lat og ikke gidder å jobbe.det er noe av det værste.. du vet faktisk ingenting om hvordan hun jenta her har det når hun er hjemme. det er sånn at alle vil jo være friske og klare å ha en jobb..men ikke alle klarer det. hvis du noengang i livet opplever noe som gjør at du ikke klarer å gå på jobben er jeg sikker på at du er en sånn person som klager høyest av alle. er sånn det pleier å være. ikke uttal deg om ting du ikke har greie på. Handler ikke om hvor krevende jobb man har heller. Man kan ha en ganske så hjernedød jobb..og allikevel ikke klare å dra pga det sosiale. ikke orke å se folk osv.. når man er psykisk syk er man konstant sliten og utmattet og orker ingenting. man har ikke lyst til å stå opp, og man kan ikke sammenligne det med noe egentlig. man må vise litt medlidenhet for mennesker som har det sånn. du er et bevis på at samfunnet i dag faktisk fortsatt ser ned på folk som har en skjult sykdom. hadde skamma meg...

Anonymous poster hash: 5d16e...e13

[Anonym bruker]

Unnskyld meg HI, men her stiller du deg uvitende og kunnskapsløs. Det å være psykisk syk er totalt utslitende, kjenner 5 stk som har fått diagnosen ME grunnet psyken sin, psyken har ført til ME rett og slett.

Selv slitt med psyken, og på den tiden var det utslitende bare å tvinge seg selv til å stå opp om morgenen. Hun utnytter ikke NAV, men derimot kan pengene hennes stoppe opp 3 mnd etter hun stoppet å komme på jobben sin. Men det er en "karantene tid" på 3 mnd fra man stopper å jobbe, til pengene stopper. Så det her kan du bare slå ifra deg!

Anonymous poster hash: 454b4...28c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tanken din, jeg synes det er urovekkende at vår generasjon som har opplevd svært lite vondt i livet sammenlignet med andre land, er på topp når det gjelder sykemelding grunnet psykiske lidelser. Har vi et samfunn som skaper noe mer enn det som faktisk er der? Har selv hatt en tøff periode hvor jeg fikk en knekk. Det ville gjort det verre om jeg låste meg bort fra hele verden. For å bygge selvtillit trenger du å være med å bidra. Tror vi gjør en stor feil ved å la psykisk syke synke enda lenger ned hjemme alene i sofaen.

 

Anonymous poster hash: 9b73f...32d

Jeg er for det meste enig med deg. Har jobbet i flere år på et forskninginstitutt som forsker på psykisk sykdom og arbeid, og mye av resultatene som er tilgjengelig viser at de med psykisk sykdom får en forbedring i sykdommen sin ved å delta i samfunnet og arbeidslivet. Men i denne sammenheng er det viktig å tenke på at selvom det er bevist at mange kan ha stor nytte av å "tvinge" seg selv/utfordre seg selv når det gjelder jobb så finnes det individer som overhodet ikke fungerer uansett hva forskningsresultater viser, og det er da meget viktig at omgivelsene klarer å se dette og ikke skape større byrde for den det gjelder.

 

Anonymous poster hash: fa4d3...d6b

[♥Madam Mim♥]

Å være psykisk syk kan være veldig utmattende fysisk.

Det at sjefen er utnyttende og vanskelig har jeg heller ingen problemer med å tro på. Det er faktisk en veldig kjent sak at mange arbeidsgivere henter inn folk fra nav fordi det er billig arbeidskraft og de er lette å utnytte. En vanlig arbeidstaker finner seg gjerne ikke i slike ting og finner seg en ny jobb. En som er gjennom nav mister ytelsene sine dersom de nekter å jobbe. Det er heller ikke så enkelt bestandig å bli flyttet til en annen plass.

 

Kjenner fler som har vært på jobber via nav og senere fått jobb på egenhånd. De sier at den nye jobben er så utrolig mye bedre, de møter en helt annen type respekt og jobbene er rettferdige. Via nav ble de ikke respektert de bar jo bare der som navklienter. Følte seg rett og slett mindreverdige i forhold til de andre som fsktisk gjorde nettopp den samme jobben som dem selv.

Endret 17. desember 2013 av ♥Madam Mim♥

[Anonym bruker]

 

desverre finnes det rasshøl som deg som ikke forstår at det som ikke synes utenpå faktisk kan være nesten værre enn ting man ser., Folk er forskjellig, og i samfunnet vi lever i er det heldigvis ingen som truger deg til å jobbe hvis man ikke orker/klarer det. har selv slitt psykisk i mange år.. det er helt forferdelig.. for folk som deg tror at man er lat og ikke gidder å jobbe.det er noe av det værste.. du vet faktisk ingenting om hvordan hun jenta her har det når hun er hjemme. det er sånn at alle vil jo være friske og klare å ha en jobb..men ikke alle klarer det. hvis du noengang i livet opplever noe som gjør at du ikke klarer å gå på jobben er jeg sikker på at du er en sånn person som klager høyest av alle. er sånn det pleier å være. ikke uttal deg om ting du ikke har greie på. Handler ikke om hvor krevende jobb man har heller. Man kan ha en ganske så hjernedød jobb..og allikevel ikke klare å dra pga det sosiale. ikke orke å se folk osv.. når man er psykisk syk er man konstant sliten og utmattet og orker ingenting. man har ikke lyst til å stå opp, og man kan ikke sammenligne det med noe egentlig. man må vise litt medlidenhet for mennesker som har det sånn. du er et bevis på at samfunnet i dag faktisk fortsatt ser ned på folk som har en skjult sykdom. hadde skamma meg...

 

Anonymous poster hash: 5d16e...e13

 

Jeg er uvitende, ikke et rasshøl. 

Jeg har ingen peiling på hvordan det å være psykisk syk er, og det er derfor jeg spør om dette teller som utnytting av nav. Jeg ser heller ikke ned på henne fordi hun har en skjult sykdom.

 

Men det med at hun ikke kommer seg opp om morgenen er feil. Noen dager står hun opp 7-8 for å dra på jobb, men ender opp med å sitte hjemme og se på tv heller. Og hun er veldig sosial ellers. 

 

Og nei, jeg hadde meg en knekk der jeg var sykmeldt i en mnd, men jeg klaget ikke høyest av alle som du beskriver det. 

 

Jeg syns også det er unødvendig å begynne å kalle meg ting fordi jeg stiller et spørsmål. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

 

Hvis hun sliter veldig psykisk så er nok dette veldig slitsomt for henne. Du hørtes veldig dømmende ut. Hun er nok sykemeldt fra den jobben hun har gjennom nav. 

 

Anonymous poster hash: 6e049...d62

 

Nei, hun er ikke sykmeldt. Jeg satt rett ved henne igår når de ringte for å spørre hvor hun ble av. 

 

Og jeg virker sikkert dømmende i dette innlegget, men det er som sagt fordi jeg ikke har noen som helst anelse på det å være psykisk syk. Det er også derfor jeg spør.

 

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

Jeg har hatt depresjon en gang som varte i ett år. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. Og jeg gjorde ikke en dritt.

 

Anonymous poster hash: c6616...c02

[Anonym bruker]

For å svare på alle sinte svar her inne: Nei, jeg er generelt ikke en dømmende person. Jeg mangler utrolig mye info om det å være psykisk syk og virker sikkert dømmende av den grunn. I tillegg ble innlegget skrevet i hast uten at jeg fikk skrevet alt jeg tenkte.

 

Denne jenta er ikke usosial ellers og låser seg ikke inne. Ofte mens hun skulle vært på jobb så er hun og kjæresten hos venner av de, på shopping, ute og går tur eller råner rundt. 

 

Og jo, jeg har prøvd å være støttende. Når hun var på jobb sa jeg hele tiden at jeg respekterte henne sykt mye som gikk på jobb og som prøvde hardt (dette var før hun ble min svigerinne). Dagen etter at hun ble sammen med broren til mannen min begynte hun å droppe jobb..Jeg blir så bekymra for at hun ikke skal kunne få seg en skikkelig jobb senere, og for at hun aldri skal komme seg ut fra NAV-systemet..

 

HI.

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

Og det som forundrer meg er at du er voksen og ikke skjønner noe av hvordan det er å være psykisk syk. Jeg visste heller ikke det før jeg selv ble det. Men, jeg er jo voksen og har tilegnet meg den kunnskapen alikevel. Hvordan psykisk sykdom påvirker mennesker. Så for meg virker du utrolig uvitende til å være et voksent menneske.

 

Anonymous poster hash: c6616...c02

[Anonym bruker]

når man er slik syk som du beskriver her.. at hun rett og slett virker lat... har akkuraaat samme problemet selv. er sosial hjemme når jeg orker. derfor tror ingen at man er syk. på jobb kan man liksom ikke velge å trekke seg tilbake. er kjempevanskelig. og noenganger er det kanskje en blanding av to ulike problemer... psykisk og økonomisk. Begynner jeg i jobb igjen har jeg kanskje 16-18 000 i mnd. er jeg hjemme har jeg 23 i mnd. og når man i tillegg er psykisk syk...hvem er det som orker å slite rævva av seg da?sier ikke at det er bra at det er slik, men slik er det bare.. og har man ikke vært i den situasjonen selv, så vet man ikke. Jeg tror at folk som er 100% friske ønsker og klarer å jobbe. denne jenta har sikkert mye tanker og problemer som hun ikke deler med alle. du vet sikkert ikke alt om henne.

Anonymous poster hash: 5d16e...e13

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med psykisk sykdom i flere år etter overgrep fra jeg var 6-12 år og en voldtekt i tenårene..

 

I de hode periodene er jeg på jobb og er akkurat som deg... I de dårlige periodene er jeg som svigerinnen din...

 

Nå har jeg levd med dette lenge og kan forklare hvordan det er i mitt tilfelle.. Jeg hadde mange gode år før jeg fikk en knekk for 2 år siden. Har vært mye frem og tilbake siden da. Var sykmeldt i 10 mnd. Var lett å stå opp om morgenen, men vanskelig å dra ut alene. Sammen med andre var det helt ok. Forskjellen på å være sosial privat og å være sosial på jobb er stor. Privat kjenner du menneskene og pga fordommer, må man ta på seg en maske for å ikke vise det. På jobb blir jeg livredd om en mannlig kollega vil snakke med meg, for jeg blir usikker på intensjonene hans. Det er veldig slitsomt. Ofte føler jeg at det legges mer press på meg på jobb fordi jeg ikke har det bra psykisk og føler meg presset fra før med å holde hjem og familie i sjakk. Rydde orker jeg sjelden, men om noen skal komme på besøk, så finner jeg gnisten. Jeg velger å råtne bort inne i meg selv selv om jeg ikke vil det.. Jeg velger depresjonen og tilnærmet dyrker den i de verste periodene.. Selv om jeg vet det er feil og vet at det gjør der verre og vet at jeg ikke vil det.

Å være psykisk syk er et mareritt når det er dårlige tider og er en enorm erfaring å bruke daglig i gode tider.

 

Anonymous poster hash: b2c15...f36

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med psykisk sykdom i flere år etter overgrep fra jeg var 6-12 år og en voldtekt i tenårene..

 

I de hode periodene er jeg på jobb og er akkurat som deg... I de dårlige periodene er jeg som svigerinnen din...

 

Nå har jeg levd med dette lenge og kan forklare hvordan det er i mitt tilfelle.. Jeg hadde mange gode år før jeg fikk en knekk for 2 år siden. Har vært mye frem og tilbake siden da. Var sykmeldt i 10 mnd. Var lett å stå opp om morgenen, men vanskelig å dra ut alene. Sammen med andre var det helt ok. Forskjellen på å være sosial privat og å være sosial på jobb er stor. Privat kjenner du menneskene og pga fordommer, må man ta på seg en maske for å ikke vise det. På jobb blir jeg livredd om en mannlig kollega vil snakke med meg, for jeg blir usikker på intensjonene hans. Det er veldig slitsomt. Ofte føler jeg at det legges mer press på meg på jobb fordi jeg ikke har det bra psykisk og føler meg presset fra før med å holde hjem og familie i sjakk. Rydde orker jeg sjelden, men om noen skal komme på besøk, så finner jeg gnisten. Jeg velger å råtne bort inne i meg selv selv om jeg ikke vil det.. Jeg velger depresjonen og tilnærmet dyrker den i de verste periodene.. Selv om jeg vet det er feil og vet at det gjør der verre og vet at jeg ikke vil det.

Å være psykisk syk er et mareritt når det er dårlige tider og er en enorm erfaring å bruke daglig i gode tider.

 

Anonymous poster hash: b2c15...f36

Det er utrolig opplysende å få svar som dette, istedet for svar som påpeker hvor drittsekk jeg tydeligvis er. Jeg hadde ingen anelse om at det var så vanskelig, fordi jeg som sagt aldri har vært der.  

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

Og det som forundrer meg er at du er voksen og ikke skjønner noe av hvordan det er å være psykisk syk. Jeg visste heller ikke det før jeg selv ble det. Men, jeg er jo voksen og har tilegnet meg den kunnskapen alikevel. Hvordan psykisk sykdom påvirker mennesker. Så for meg virker du utrolig uvitende til å være et voksent menneske.

 

Anonymous poster hash: c6616...c02

Du sier at jeg virker uvitende for å være et voksent menneske, men at du selv ikke visste noe før du selv ble det? Hvis du ikke selv visste noe om det før du opplevde det, hvordan kan du da forvente at jeg skal vite noe om det uten å ha opplevd det? 

 

Og ja, jeg sa jo selv at jeg har null peiling på dette temaet. Og jeg kan selvfølgelig lese meg grønn på temaet, men jeg kommer uansett ikke til å forstå det helt før jeg opplever det selv. 

 

Anonymous poster hash: 4f602...388

[Anonym bruker]

 

desverre finnes det rasshøl som deg som ikke forstår at det som ikke synes utenpå faktisk kan være nesten værre enn ting man ser., Folk er forskjellig, og i samfunnet vi lever i er det heldigvis ingen som truger deg til å jobbe hvis man ikke orker/klarer det. har selv slitt psykisk i mange år.. det er helt forferdelig.. for folk som deg tror at man er lat og ikke gidder å jobbe.det er noe av det værste.. du vet faktisk ingenting om hvordan hun jenta her har det når hun er hjemme. det er sånn at alle vil jo være friske og klare å ha en jobb..men ikke alle klarer det. hvis du noengang i livet opplever noe som gjør at du ikke klarer å gå på jobben er jeg sikker på at du er en sånn person som klager høyest av alle. er sånn det pleier å være. ikke uttal deg om ting du ikke har greie på. Handler ikke om hvor krevende jobb man har heller. Man kan ha en ganske så hjernedød jobb..og allikevel ikke klare å dra pga det sosiale. ikke orke å se folk osv.. når man er psykisk syk er man konstant sliten og utmattet og orker ingenting. man har ikke lyst til å stå opp, og man kan ikke sammenligne det med noe egentlig. man må vise litt medlidenhet for mennesker som har det sånn. du er et bevis på at samfunnet i dag faktisk fortsatt ser ned på folk som har en skjult sykdom. hadde skamma meg...

 

Anonymous poster hash: 5d16e...e13

 

Men herregud da,slapp nå litt av. Man er ikke et rasshøl bare fordi man ikke forstå seg ihjel på alle andre mennesker i verden. Man klarer ikke fullt ut å forstå dødsslitne småbarnsmødre heller, om man aldri har opplevd det selv.Sånn er det med mye i verden;man forstår det ikke fullt ut om man selv ikke har vært igjennom det.

Og blir man virkelig friskere av å sove hele dagen,være fullstendig asosial og ikke gjøre noen verdens ting? Er virkelig DET svaret på all psykisk lidelse,at de alle skal få lov til å streve i fred hjemme i senga si hele dagen? I think not

 

Anonymous poster hash: b89f6...2bc

[Anonym bruker]

Og det som forundrer meg er at du er voksen og ikke skjønner noe av hvordan det er å være psykisk syk. Jeg visste heller ikke det før jeg selv ble det. Men, jeg er jo voksen og har tilegnet meg den kunnskapen alikevel. Hvordan psykisk sykdom påvirker mennesker. Så for meg virker du utrolig uvitende til å være et voksent menneske.

 

Anonymous poster hash: c6616...c02

Hahaha,herrgud,ser du ikke hav du selv skriver her????dagens ironiske innlegg om du spør meg!

 

Anonymous poster hash: b89f6...2bc

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om alle sure svar her, ser jo at du ikke har erfaring personlig med psykisk sykdom, og da er det veldig veldig vanskelig å forstå. Hallo, det er jo bare Å ta seg sammen og gå ut døra! Eller...? Nei, faktisk ikke.

 

Du kan "trøste"deg med at en stor prosentandel av befolkningen rammes av angst eller annet psykisk i løpet av livet, sjansen er rimelig stor for at du etterhvert får erfaring med det:) been there, done that meg selv...

 

Anonymous poster hash: d5c5a...b15