Gå til innhold

Jeg planlegger så mye oppi hodet mitt at jeg blir sprø!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg blir helt sliten av det her! Har ikke født enda en gang og jeg sitter allerede å prøve å finne ut av og planlegge hva jeg skal gjøre etter permisjonen HVIS jeg feks ikke har jobben min lenger.

Tenker på ting som kanskje ikke blir et problem en gang og prøver å finne en løsning selvom det kanskje ikke blir nødvendig.

 

Vrir hodet mitt helt rundt og prøver å planlegge hvor jeg skal stelle babyen til en hver tid, hvor hun skal sove på dagen, osv osv. Får hele tiden beskjed om av min mor at dette finner man ut av etterhvert og at jeg ikke skal tenke på det eller planlegge fordi dette vil komme naturlig uansett.

 

Jeg blir helt sprø i hodet snart av å prøve å finne ut av og prøve å planlegge en hver situasjon!

Forslag til åssen jeg skal klare å slappe av litt mer? Kan ikke drive å stresse sånn når babyen kommer, da blir jeg vel helt utslitt!

 

 

 

Anonymous poster hash: d8171...fdd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehe kjenner meg litt igjen. Jeg er den som tar sorgene på forskudd,, samtidig som jeg forsøker å finne løsninger på forhånd.

D vil vel gå seg til når du får den lille tenker jeg. Da er d babyen som er sjefen, og du må tilpasse deg h*n. Da nytter d ikke om du har planlagt aldri så mye hvor h*n skal sove osv.. for du justerer deg etter hva du ser barnet trives best med. Så akkurat den saken kan du nok ikke gjøre så mye med dessverre..

Har du barn fra før?

Skrevet

Slik har jeg blitt de siste 1-2 årene også. Planlegger og tenker så mye, stresser meg opp og sliter meg ut :( I går kveld hadde jeg så prestasjonsangst for JULEMIDDAGEN jeg skal lage at jeg ikke fikk sove! Hjelpes... Har ei mormor som dekker bordet på tirsdag om hun skal ha gjester på fredag, huff jeg ser jo hvilken vei dette kan gå :( Ble definitivt MYE verre etter at barna kom. Før kunne jeg slenge i sofaen i timevis, nå har jeg ikke ro i rumpa til å sitte i et kvarter annet enn når jeg koser meg på kveldstid..



Anonymous poster hash: f2b46...7ac
Skrevet

Nei har ingen barn fra før av og blir alene med første, kanskje derfor jeg føler jeg må ha "stålkontroll" på alt. Mest sannsynlig bøir det ikke som planlagt uansett og alt stresset er for ingenting. Er veldig fæl på å ta sorgene på forskudd. Har faktisk flere ganger tatt meg selv i å prøve å pplanlegge hva jeg hadde gjort hvis babyen min døde!! Helt sykt, i know.

 

Tenker konstant på hva jeg skal gjøre hvis bakken opp til huset mitt er glatt og jeg ikke tør å gå ned med en liten baby. Det tar helt av i hodet mitt noen ganger.

Håper det blir som du over her sier, bedre når babyen kommer fordi jeg må ttilpasse meg!

 

Anonymous poster hash: d8171...fdd

Skrevet (endret)

"De største problemene i livet, er de som aldri kommer", brukte min mormor alltid å si. Hun bekymra seg syk over allverdens små og store problem, men visste allikevel at hun egentlig burde la være å bekymre seg for det ukjente.

 

Tenk over dine egne bekymringer - har det vært noen nytte i dine "forberedelser", eller har det stort sett vært forgjeves?

Endret av LME1001
Skrevet

"De største problemene i livet, er de som aldri kommer", brukte min mormor alltid å si. Hun bekymra seg syk over allverdens små og store problem, men visste allikevel at hun egentlig burde la være å bekymre seg for det ukjente.

 

Tenk over dine egne bekymringer - har det vært noen nytte i dine "forberedelser", eller har det stort sett vært forgjeves?

Det har egentlig vært forgjeves. Bekymret meg opp og ned før jeg flyttet til nytt sted. Prøvde å planlegge hvor jeg skulle ha alt av babyutstyr, seng, stellebord osv, etter å kun ha sett leiligheten en gang i 5 min. Med en gang jeg flyttet inn falt det bare helt naturlig hva som skulle hvor. Altså, masse tenking til ingen nytte. Må lære meg og ta ting som det kommer.

 

Istad satt jeg å prøvde å ffinne ut av hva jeg skulle gjøre hvis foreldrepengene ikke kom tidsnok. De kommer jo helt sikkert da de skal så skjønner ikke hvorfor jeg tenker på det!

 

Anonymous poster hash: d8171...fdd

Skrevet

Prøv å gjøre ting som gjør at du "glemmer" eller slipper å tenke... Noe du blir oppslukt av, for eksempel noe fysisk, kunst/håndarbeid/hobby, hva vet jeg hva du blir oppslukt av, uansett finn ting der det ikke er så mye plass til å tenke så mye! Sjekk ut meditasjon eller mindfulness (google). :)



Anonymous poster hash: 7a43d...113
Skrevet

Les bøker om Mindfullness og lær deg å meditere. Tren yoga.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...