To er som ti ?

[MammaMø85]

Vi har ei datter på 2.5 og føler at tiden snart er inne for nr 2.

Jeg har på ingen måte glemt svangerskap, fødsel og spedbarnstid, men likevel-ønsket om nr 2 er der.

I helga var vi barnevakt for en 4 mnd gammel baby. Og gud som jeg fikk en reality check! Begge hyla samtidig og toåringen var sjalu på babyen. Og når den ene sov skreik den andre og omvendt. Da tenkte jeg " nei, det får holde med en"..

 

Veit ikke helt hvor jeg vil med dette, men dere som nylig har fått nr 2. Ble livet snudd på hodet ( igjen ) ? Eller vil dere si man kommer fort i rutiner.. Vet det er individuelt, men vil gjerne høre erfaringer alikevel.

[Gjest Sekretøsa]

Nei, men med tre så er det ikke så langt unna til tider

Min eldste skreik hele det første året, Nr to sov seg gjennom det første året. Så kommer nok ann på ungen

Nr tre er en salig blanding, men veldig enkel likevel. Han har ikke så mye valg, han må være med overalt og er pressa inn i rutinene vi allerede har

[Giss]

I min erfaring er 2 som ca 1,5 - bortsett fra når begge f eks er syk samtidig, eller de våkner på skift gjennom hele natten av forskjellige grunner og slikt. Da kjennes det mer ut som ca 5.

Men en det mesteav tiden er det nesten enklere med to enn med en fordi de beskjeftiger hverandre, holder hverandre med selskap osv.

Babyen orker å ligge litt lengre på gulvet om storesøster ligger i lag med ham f eks.

Og når de blir litt større leker de jo direkte sammen.

- og når det er ens egen baby så har man jo tid til å forberede både seg selv og den store på det som kommer. Den store vokser veldig av å få små søsken - og selv om det krever litt av foreldrene å  passe på at den store stadig får sin del av ros og oppmerksomhet i starten, så er der god hjelp i større søsken også.

Jeg opplevde at vår den store prøvde å forhindre meg i å snakke med de andre barna i barnehagen og ville ha meg for seg selv osv - men hun har aldrig oppført seg på den måten i forhold til lillebroren. Hun har vært stolt og omsorgsfull storesøster fra dag en. Så barna kan reagere annerledes på "fremmede" unger enn på deres egne søsken.

[scarecrow2011]

Jeg synes det ble lettere med 2. Ihvertfall etter spedbarns tiden. De leker mye sammen og trenger ikke aktiviseres av voksne hele tiden.

[nr2erpåveg]

Jeg er enig i at 2 er som 1,5. Nr to tar så mye etter nr en at det er bare halve jobben med nr to. Ok, så bråker de litt, og erter og krangler. Men så leker de sammen helt fra minsten er 1-2 år, og der er så fantastisk. Så slipper vi å leke med eldstemann. Og han på 5 er faktisk flink til å se etter og passe på hun på 2. For eksempel på juletrefest og slike steder der mange er samlet. Det måtte vi gjøre selv da vi bare hadde en..

[Spente med nr 3 i vente...]

mellom våre er det 2 år... det gikk veldig fint. den eldste sleit ikke noe med sjalusi. "merket" nesten ikke at jeg var 2-barnsmor før minste frøkna var 1 år! 

Nå er det 6 og 8, og merker det nå mest ved at de krangler.. he he

syne ikke 2 er som 10, men nå blir 1 som ingen....

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Er 20 mnd mellom mine 2 jenter, og fra minstemor begynte å gå når hun var 9 mnd, har de kranglet så ja, noen ganger er 2 som 10 000 også føler jeg. Bare for å overdrive LITT.

Nå skal vi ha nr 3. Og da er eldste nesten 6 og minste litt over 4. Satser på at det fortsatt er de to eldste som krangler, og at ikke minien også henger seg på

De leker veldig godt sammen også altså, men føler de krangler mer enn gjennomsnittet.

Det å ha bare en hjemme iblandt gjør jo at man føler man er hjemme alene..Guri for noen engler de er hver for seg

Men jeg vil ikke byttet de mot noe, og kunne nok hatt 3 til

[Rose04]

Merket ikke så mye forskjell når nr 2 kom. Han henger bare med, man er tryggere i mammarollen, vet hva man skal gjøre og hvordan ting er. To er mye morsommere enn en. Men jeg synes ikke det var så stor forandring i livet når nr 1 kom heller jeg da.

[Tonno]

Jeg syns det var mye mindre overgang å få nr2 i forhold til nr1! Også tror jeg at Moe av det beste man kan gi sine barn er søsken. Høres kanskje klisje ut, men de kommer til å ha SÅ mye glede av hverandre.

[Bilingüe]

Jeg syns det stemmer mye at 2 er som 10, hvertfall det første året eller to. Seinere er det som flere sier at de underholder hverandre og leiker med hverandre, og selv om de krangler også så ser vi at det er helt fantastisk for dem å ha hverandre + vi "slipper" å leike med dem "hele tiden". Helt vanvittig når vi bare har 1 og 1, for da er det som å ha ingen!

 

Men det er en annen type overgang fra 1 til 2 enn fra 0 til 1. Man blir ikke sjokkert over endringen, men får bare sjelden slappa av Men kjør på, for all del! Fantastisk for barna å ha søsken

[Turtelduen]

Du kan ikke sammenlikne egne barn mot å pass en annen sitt

 

Eg syns "2 er som 10" "regla" kom først når 5 mann ble født. Tok det noen måneder før jeg helt var med på det som hadde skjedd

 

Jeg tror mye har med innstilling å gjøre. Og hvor sta du er på at det her skal gå helt fint, jeg klarer det.

[friluftsdama]

I huset vårt er det to barn annenhver uke og tre barn annenhver uke (særkullsbarn som bor 50/50). Jeg tenker mer at tre er som ti og to er som to (eller ofte bare en..). Nå kommer nr fire (min nr tre), så da får vi se om det alltid er ti i huset eller om de klarer å leke sammen alle tre/fire

 

Ungene har et søskenbarn som er enebarn, og jeg tenker hver gang vi er sammen at hun seriøst hadde trengt søsken.. Ikke vant til å dele, vente på tur eller ta hensyn til hverandre. våre tre roter og bråker mindre tilsammen enn søskenbarnet. Nå omgåes ikke de andre barnefamilier veldig mye, så det kommer jo an på hvor mye dere gjør det.

 

Barnet ditt vil venne seg til voksende mage, og bli forberedt på å få søsken. Dessuten vokser de seg gjerne inn i rollen som storesøsken!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Mine to små er det 2,5 år mellom, og de leker og styrer rundt, litt krangling innimellom, men tenk hvordan de har hverandre når det er ferieturer osv. Alltid en trygghet å ha søsken med. Ikke minst når de blir voksne.