er ett navn verdt mer enn ett annet?

[skjotta]

Ser at etternavn diskuteres mye her. Argumentet "mitt navn er sjeldent mens han har ett "hansen type" navn, så derfor tar han mitt navn" dukker stadig opp.

 

Jeg har ett sjeldent etternavn. Der er to (små) familier i norge med dette navnet. Min far og hans søster har bare døtre, så det er en stor mulighet for at mitt familienavn vil forsvinne denne eller neste generasjon.

 

Burde jeg være trist for dette? Jeg tenker at ett navns viktighet ikke består av bokstavene det er dannet av, men heller av båndene, historien og menneskene og disse tingene blir vel ikke mindre viktig selv om flere har samme bokstav-sammensetning?

 

Vår situasjon er noe spesiell siden samboeren min ikke har ett familienavn som går i arv, men jeg tror ikke noen av oss hadde byttet navn selv om han hadde hatt ett.

[★julestjerne★]

Mitt tidlegare namn er meir sjeldant enn mannens (no vårt) namn. Vi endte opp med hans namn då han kjenner sterkare tilknytting til namnet enn eg gjorde til mitt.

 

No vil han gjerne gi minstejenta mellomnamnet sitt i tillegg, då han kjenner sterk tilknytting til det også. Heller mot å gi etter, då eg ikkje legg identitet i etternamn. Einaste som stoppar meg litt er at eg synes det er tull med to etternamn.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg hadde ikke giddi å hete Hansen eller Olsen.

 

Anonymous poster hash: 4134a...beb

[Anonym bruker]

De er vel ikke mer verd, men at et navn som henspiller f.eks på en gård hvor man kan følge slekten i generasjoner viser mer enn hva Hansen og Olsen gjør er vel ganske klart?

 

Jeg har et veldig sjelden og beskyttet etternavn og det har barna fått som mellomnavn sånn at de kan ta det som etternavn når de vokser til om de skulle ønske det. Det er sjeldnere enn mannens navn, men selvsagt ikke mer verd.

Anonymous poster hash: f98e6...95c

[Anonym bruker]

For meg er selvsagt gårdsnavnet fra morfar som har gått i arv i mange generasjoner langt mer verd for meg enn Johansen-navnet til samboeren.

Ungene har mitt navn.

Anonymous poster hash: 49bee...ee3

[Anonym bruker]

Ikke for å pirke, men siden det i blant er litt vanskelig med dette med "ett" og "et" - "en bil, ei ku, et hus". "Jeg kjøpte ikke to epler, jeg kjøpte bare ett eple". Ett betyr her tallord, det vil si, antallet epler som er kjøpt inn. "Jeg har et fint etternavn". Et betyr her at det er noe bestemt, ikke tilfeldig. "Anne og Lise har etternavn", uten "et" så blir det ubestemt, det vil si, de har hva som helst til etternavn.

Så igjen, "ett" betyr antall, som i "ett eple". "Et" betyr at man henviser til noe bestemt, som i "det var et fint hus". "Det var ett fint hus", betyr derimot at det bare var ett eneste fint hus, alle de andre derimot, ikke så fine.

 

Norsk er enkelt.

Anonymous poster hash: 715f7...14f

[skjotta]

Ikke for å pirke, men siden det i blant er litt vanskelig med dette med "ett" og "et" - "en bil, ei ku, et hus". "Jeg kjøpte ikke to epler, jeg kjøpte bare ett eple". Ett betyr her tallord, det vil si, antallet epler som er kjøpt inn. "Jeg har et fint etternavn". Et betyr her at det er noe bestemt, ikke tilfeldig. "Anne og Lise har etternavn", uten "et" så blir det ubestemt, det vil si, de har hva som helst til etternavn.

Så igjen, "ett" betyr antall, som i "ett eple". "Et" betyr at man henviser til noe bestemt, som i "det var et fint hus". "Det var ett fint hus", betyr derimot at det bare var ett eneste fint hus, alle de andre derimot, ikke så fine.

 

Norsk er enkelt.

 

Anonymous poster hash: 715f7...14f

Men jeg spør jo i antall? Når en familie består av 2 navn, er da det ene viktigere enn det andre? Hvilke kriterier ligger til grunn?

 

Dersom jeg hadde et gårdsnavn og fortsatt tilknytning til gården (som arving) så er jeg enig i at navnet bør gå videre til mine barn som også skal arve gården etter meg.

 

Hva med familie? Er det viktig å ha samme etternavn? Er vi mindre av en familie når vi alle 4 har hvert vårt etternavn? Jeg har min fars navn, samboer har sin fars fornavn+son. Vår datter har fars fornavn+dottir og vår sønn sin fars navn +son. Før jeg kom hit har jeg aldri tenkt på oss som mindre av en familie (og gjør fortsatt ikke det) men ser jo her at andre kanskje gjør det?

Endret 16. desember 2013 av skjotta

[Anonym bruker]

 

Hva med familie? Er det viktig å ha samme etternavn? Er vi mindre av en familie når vi alle 4 har hvert vårt etternavn? Jeg har min fars navn, samboer har sin fars fornavn+son. Vår datter har fars fornavn+dottir og vår sønn sin fars navn +son. Før jeg kom hit har jeg aldri tenkt på oss som mindre av en familie (og gjør fortsatt ikke det) men ser jo her at andre kanskje gjør det?

 

 

Jeg ser ikke på dere som mindre familie. Familie for meg er ikke mennesker med samme etternavn. Familie er mennesker som enten bor sammen eller som er knyttet sammen ved "blodsbånd".

Navn er underordnet.

 

#5

Anonymous poster hash: 49bee...ee3

 

Anonymous poster hash: 49bee...ee3

[Anonym bruker]

Vi fikk navnet til vår mor. Det samme får mine barn. Det gir visse fordeler å ha det navnet.

 

Anonymous poster hash: 34b26...3d7

[Anonym bruker]

Jeg hadde et veldig vanlig etternavn, mens mannen har et sjeldent slektsnavn som han var/er veldig knyttet til.

Tror det er sånn når man har litt spesielle etternavn eller navnene er knyttet til en gård at det blir en del av din identitet, men for oss som har vanlige etternavn ikke knytter oss til det på samme måte.

 

 

Anonymous poster hash: 86917...cda

[Anonym bruker]

Det som blir litt intr om noen genrasjoner, er jo at nettopp "Olsen" og "Hansen" blir sjeldne navn, siden "alle" har valgt de bort. Jeg har ett -sen navn, og for meg er det navnet like mye "verdt" som ett sjeldent navn, fordi MITT etternavn har en historie, og ett slektsbånd bak seg. 

Anonymous poster hash: be8f1...59f

[Anonym bruker]

Vi fikk navnet til vår mor. Det samme får mine barn. Det gir visse fordeler å ha det navnet.

 

Anonymous poster hash: 34b26...3d7

Hvordan får man fordeler av et etternavn?

 

Anonymous poster hash: 81729...896

[Anonym bruker]

 

Vi fikk navnet til vår mor. Det samme får mine barn. Det gir visse fordeler å ha det navnet.Anonymous poster hash: 34b26...3d7

Hvordan får man fordeler av et etternavn?Anonymous poster hash: 81729...896

Det er fortsatt slik i Norge (spesielt i miljøet jeg bor i) at du blir behandlet bedre enn andre hvis du kommer fra den riktige familien. Ekstra god service osv.

 

Anonymous poster hash: 34b26...3d7

[Anonym bruker]

Men jeg spør jo i antall? Når en familie består av 2 navn, er da det ene viktigere enn det andre?

Ja og nei. Stavemåten du har brukt spør om antall, men det gir ingen mening. Intensjonen din er å spørre om hvorvidt det ene etternavnet har større verdi (subjektivt så vel som objektivt) enn det andre etternavnet.

Stavemåten spør noe tilsvarende som, "er det bedre å ha en bil enn det er å ha en bil". Eventuelt kan man spørre, "er det bedre å ha ett etternavn enn å ha to". Da benyttes tallord for da spør man om antallet, ikke om navnet.

Jeg håper ikke jeg har skremt deg fra å forstå, for det er ikke meningen. Det er et godt spørsmål, spørsmålet ditt.

 

Anonymous poster hash: 715f7...14f

[Anonym bruker]

For å være ærlig, så er jeg glad for at jeg ikke har et -sennavn... 

 

Mitt etternavn er også veldig vanlig, men det har i alle fall sitt opphav fra en gård. 

Etternavn som slutter på -sen er en videreutvikling av tradisjonen der sønnen tok farens fornavn som etternavn. Johansen = Johans sønn. 

 

Men klart - dette har stått sterkt i norsk navnehistorie, det er ikke det. og slett ikke noe galt i det, men opprinnelig var det i hovedsak mennesker uten eiendom, i denne sammenhengen uten jordeiendom, som brukte denne typen etternavn. Barn født på gårder fikk gårdsnavnet som etternavn, barn født på husmannsplasser og av foreldre uten jordeiendom fikk -sennavn. 

Anonymous poster hash: 63304...daa

[skjotta]

 

Det som blir litt intr om noen genrasjoner, er jo at nettopp "Olsen" og "Hansen" blir sjeldne navn, siden "alle" har valgt de bort. Jeg har ett -sen navn, og for meg er det navnet like mye "verdt" som ett sjeldent navn, fordi MITT etternavn har en historie, og ett slektsbånd bak seg.

 

Anonymous poster hash: be8f1...59f

Akkurat sånn tenker jeg og. Man blir jo ikke mer eller mindre knyttet til et slektsnavn om det er vanlig eller sjeldent. Det er jo slekta man er knyttet til.

[DaenerysStorm]

Her har begge -sen navn, så blir mitt mellomnavn og hans etternavn  

[Anonym bruker]

Da vi giftet oss ønsket vi å ha samme navn. Valget falt på mitt etternavn fordi vi er langt mer knyttet til mine foreldre enn hans. Han hadde sin fars navn, og vi har minimalt kontakt med han. Min mann er mer knyttet til mine foreldre enn sine egne. At mitt navn er mer sjeldent var en bonus

 

Anonymous poster hash: 36636...76c

[Hjertefru]

For å være ærlig, så er jeg glad for at jeg ikke har et -sennavn...  Mitt etternavn er også veldig vanlig, men det har i alle fall sitt opphav fra en gård. Etternavn som slutter på -sen er en videreutvikling av tradisjonen der sønnen tok farens fornavn som etternavn. Johansen = Johans sønn.  Men klart - dette har stått sterkt i norsk navnehistorie, det er ikke det. og slett ikke noe galt i det, men opprinnelig var det i hovedsak mennesker uten eiendom, i denne sammenhengen uten jordeiendom, som brukte denne typen etternavn. Barn født på gårder fikk gårdsnavnet som etternavn, barn født på husmannsplasser og av foreldre uten jordeiendom fikk -sennavn.  Anonymous poster hash: 63304...daa

Mulig det, men tror du ikke heller det hadde med skiftende navnemoter å gjøre? prøvde å søke etter farfar i folketellinga av 1910, fant han ikke først fordi han sto oppført som... Jensen. Far hans hette Jens, så i 1910 hadde han altså farens navn som etternavn i stedet for det han brukte ved sin død på 70-tallet (et gårdsnavn).

Tror det var en del sjonglering med navn for 100 år siden, visstnok mote da å kutte ut gårdnavnet og heller ta et sen -navn når man flyttet til byen.

[prekæs]

Mener det er mye navnesnobberi ute å går. Det virker som om "Hansen" navnet som i noen tilfeller er arvet over flere generasjoner ikke er noe verdt lenger, den dagen man klarer å hoste opp en eller annen fjern slektning med ett sjeldent navn man kan arve navnet etter. Da er det ikke måte på hvor mye det nye navnet har å si for identiteten deres I tillegg slenges det på c er og h er for om mulig gjøre det enda mer eksklusivt. Kjenner mange, også familie som har hengt seg på denne type navneendringstrend. Personlig velger jeg å stå over.

[Anonym bruker]

Mener det er mye navnesnobberi ute å går. Det virker som om "Hansen" navnet som i noen tilfeller er arvet over flere generasjoner ikke er noe verdt lenger, den dagen man klarer å hoste opp en eller annen fjern slektning med ett sjeldent navn man kan arve navnet etter. Da er det ikke måte på hvor mye det nye navnet har å si for identiteten deres I tillegg slenges det på c er og h er for om mulig gjøre det enda mer eksklusivt. Kjenner mange, også familie som har hengt seg på denne type navneendringstrend. Personlig velger jeg å stå over.

Om en generasjon eller to kommer "fiffen" til å ha tradisjonelle sen-navn, ettersom bermen har valgt bort disse navnene til fordel for mer fjonge etternavn som nå forbindes med de mer "bemidlede". Man ser tendenser til det allerede nå, ifølge en navneforsker som bidro til en artikkel i Aftenposten (?) for noen måneder siden.

 

Det samme som skjer på mange andre områder: "de fine" setter en trend, middelklassen følger etter, og fiffen går tilbake til det tradisjonelle for å skille seg ut fra arbeiderklassen.

 

Så mine barn og barnebarn kommer til å ha et "fint", tradisjonelt sen-navn. Ikke fordi det er viktig for meg å skille meg ut fra bermen da - jeg bare liker etternavnet navnet mitt, og synes det er hyggelig med et nordisk, tradisjonelt etternavn.

 

Anonymous poster hash: 5f8f1...0d1