Gå til innhold

Hva tenker du når du ser feite overvektige folk??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er feit selv, føler meg ikke feit i den forstand, men bmi'en mi tilsier det og ja jeg har henge mage og det som følger med. Jeg synes det er trist at man ikke skal kunne like seg selv som man er, sånn at de som er overvektige ikke gidder eller orker å stelle med seg selv så man fortsatt ser respektabel og ren ut. Værste jeg ser er store mennesker som du ser har gitt opp. Vær rak i ryggen og vær stolt av deg selv uansett! Vet det ikke er lett, jeg har brukt hele livet mitt til å komme dit jeg er nå, men ville ikke byttet ut denne selvtilliten med noe i verden! Og det blir ikke lettere med folk som må informere alle andre at de ikke er gode nok. De har antagelig problemer med seg selv de ikke vet hvordan å takle og synes sikkert selv det er greit at folk ikke peker på '' problem områdene deres''.Og hvis du har blitt pekt på så tenk gjerne over den følelsen du fikk da, før du peker på andre..



Anonymous poster hash: b12b4...f05
Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Tenker at de feite kan slanke seg enten på egenhånd eller operasjon, men du, du vil for alltid være tykk i hodet!!Anonymous poster hash: cee12...08c

Kan de egentlig det?

Syns at det er et svar de alltid kommer med, men de gjør jo aldri noe med det alikevel.

Jeg er egentlig ikke et ondt, fordomsfult menneske ( som det kan virke ut som i denne tråden ) men jeg har seriøst problemmer med å se skjønnheten i flesk.

HiAnonymous poster hash: 9ebe1...eb5

Ja, det kan de. Men det er uhyre vanskelig på egenhånd og hver misslykket slankeprosjekt ender med kg opp, tro meg alle overvektige forsøker kurer!

Å legge seg under kniven er siste utvei og er en stor avgjørelse å ta, det er også forbundet med risikoer og du må endre dine vaner resten av livet. Det er ikke bare, bare.

Selv tok jeg det skrittet å tok operasjon, har ikke angret et sekund.

 

Og ja, jeg vet at jeg var ekkel, stygg, kvalm. Hadde enorm sosialangst. Spiste ikke mye, var ikke derfor jeg var diger. Hver gang jeg beveget meg, for ikke å snakke om spiste offentlig så følte jeg blikkene. De himlende blikkene over hvor kvalm jeg var. Tenke seg til å dytte masse sjokolade og drittmat i munnen så du blir såå stor... Dette stemte ikke i det hele tatt med min virkelighet, men du verden som vi overvektige blir satt i bås!!

 

 

Anonymous poster hash: cee12...08c

Gjest Julia1984
Skrevet

 

Tenker at de feite kan slanke seg enten på egenhånd eller operasjon, men du, du vil for alltid være tykk i hodet!!Anonymous poster hash: cee12...08c

Kan de egentlig det?

Syns at det er et svar de alltid kommer med, men de gjør jo aldri noe med det alikevel.

Jeg er egentlig ikke et ondt, fordomsfult menneske ( som det kan virke ut som i denne tråden ) men jeg har seriøst problemmer med å se skjønnheten i flesk.

HiAnonymous poster hash: 9ebe1...eb5

Skjønnheten i flesk? Det er det da de færreste som gjør. Men det går an å ha et annet menneskesyn enn det du har. Det skremmende er at du har trolig barn du lærer disse verdiene til. Unger fanger lett foreldrenes verdisyn.

 

For dine barns tilfelle.....trist!!

Skrevet

Tenker glad det ikke er meg og vet jeg aldri skal bli en stor person. Synes mye fett er litt ekkelt.

 

Anonymous poster hash: 39da9...485

Skrevet

At jeg er glad jeg selv er ganske normal mtp vekt. Utover det, ikke noe spesiellt.

Skrevet

Jeg blir trist inni meg. Men så blir jeg også sint, for mange personer som er overvektige klager på utseendet sitt og over hvor tjukke de er. 

Skrevet

Jeg synes ustelte og møkkete mennesker er ekkelt ja.. men det er ikke synonymt med å være overvektig.

Jeg synes det ser usundt ut, samme med undervektige, jeg synes det ser usundt ut, og det er trist at mennesker skal få problemer med mat, den ene eller den andre veien.

Er lett overvektig selv nå, blir nok sett på som bare lubben, men vet at det kommer av et feil forhold til mat. Har vært normalvektig mesteparten av livet mitt, men når maten tar over så fyker jeg opp i vekt, og det er utfordrene å få kontroll på det.



Anonymous poster hash: 19aef...dc2
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg sliter ekstra med å holde meg alvorlig når skikkelig feite mennesker bestiller ekstra stor meny på mc Donald.

 

Jeg finner det like humoristisk med vanngym for feite mennesker og når jeg ser klipp med feite mennesker som ramler. Da sliter jeg med å puste...😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 66b50...43d

Skrevet

Wow! Her var det jammen mange sjarmerende kommentarer... Tenker ingenting hvis jeg ser noen som er tjukke (eller veldig tynne for den del) - det er ikke noe jeg har noe med. 

 

Hvis det er helt ekstremt den ene eller andre veien, så synes jeg synd på dem og tenker at det ofte er mer enn bare overfladiske problemer som er årsaken til overvekten. 

 

Har forøvrig ikke sett (eller lagt merke til i alle fall) noen som er veldig store som gafler i seg ekstra usunn mat i offentlighet. Min erfaring er at de jeg kjenner som har litt ekstra å dra på er veldig påpasselige med hva de spiser når andre ser på slik at de skal slippe slike dømmende holdninger som viser seg i full blomstring i denne tråden. 



Anonymous poster hash: fc4ac...c98
Skrevet

Jeg tenker at jeg hater meg selv. Jeg er motbydelig, jeg er uverdig et normalt og godt liv som andre. Jeg har ingen rett til å spise offentlig, jeg må godta stygge blikk, jeg blir sett på som et dårlig menneske og en dårlig mor. Jeg er feit!

 

Jeg er mor til 3 barn, i full jobb, har en kronisk syk mann og er alene med alt i hverdagen- både barna, hus og vedlikehold, bilen og vedlikehold. Jeg har ikke sovet en hel natt på 11 år- og jeg er sliten av livet.

 

Så når kvelden kommer, sistemann sover kl 22, og jeg har ryddet huset- da tar jeg fra godteskåla mens jeg jobber til kl 00-01.

Opp igjen kl 05.30.

 

Det var ikke slik livet skulle bli... :(

 

Anonymous poster hash: b4b2c...d37

Skrevet

Nå fikk jeg virkelig vondt av deg, innlegger 35. Skulle ønske deg var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg. Sender uansett en varm klem.



Anonymous poster hash: f7b3e...9cc
Skrevet

Og til alle dere selvgode, bedritne kjerringer som lirer av dere smålige kommentarer: Les innlegg 35 og forstå hvorfor Nissen ikke har noe som helst med i sekken til dere i år!



Anonymous poster hash: f7b3e...9cc
Skrevet

Jeg synes det er trist.



Anonymous poster hash: d1ad6...685
Skrevet

Jeg synes de er svake og late. Litt ekkelt å se de spise mye er det

 

Anonymous poster hash: 55939...aec

Skrevet

 

Og til alle dere selvgode, bedritne kjerringer som lirer av dere smålige kommentarer: Les innlegg 35 og forstå hvorfor Nissen ikke har noe som helst med i sekken til dere i år!

 

Anonymous poster hash: f7b3e...9cc

Men, hvorfor må hun fortsatt trykke snop fra godteskålen inn i hodet hvis hun er så feit? Hvorfor ikke heller prøve å gjøre noe med det? Enkleste er vel i første omgang å kaste godteskålen ut av huset?

 

En kronisk syk mann er vel ikke nødvendigvis synonymt med en mann helt uten evner. Hva med å prøve å finne oppgaver som han kan gjøre? Når det gjelder mat så er mye gjort med å være bevist hva man drar i hus, hva man lager til og hvor mye man spiser.

 

Alt dette går på planlegging og prioritering. Dette blir spesielt viktig når man har barn og hvis hun er så dårlig mor som hun selv hevder. Det hjelper faktisk ikke å tulle seg inn i selvmedlidenhet. Det er kun hun selv som kan gjøre noe med dette problemet.

 

Anonymous poster hash: 66b50...43d

Skrevet

Er så mange idioter der ute! Så mange tynne som er ekkelt selvforherligende! Det med overvekt er ofte genetisk betinget, både psykisk og fysisk. Selv er jeg 1.70 og 61 kg, har ikke spist snop siden august.

Dette gjelder også mannen min som er ekstremt overvektig, men han har alltid spist mindre snop enn meg. I tillegg spiser han lavkarbo mens jeg hiver i meg pasta.

Selv om han nesten ikke spiser, så legger han på seg. Har endelig fått påvist hypotyreose, men Levaxin virker ikke, og må vente i kø hos endokrinolog for ekte hormoner.

Men Gud så mange stygge blikk vi får ute av andre.

Jeg ser aldri ned på overvektige, fordi jeg vet at det er omtrent ingen som VIL være det.

 

Anonymous poster hash: 3c789...9eb

Skrevet

 

Tenker at de feite kan slanke seg enten på egenhånd eller operasjon, men du, du vil for alltid være tykk i hodet!!Anonymous poster hash: cee12...08c

Kan de egentlig det?

Syns at det er et svar de alltid kommer med, men de gjør jo aldri noe med det alikevel.

Jeg er egentlig ikke et ondt, fordomsfult menneske ( som det kan virke ut som i denne tråden ) men jeg har seriøst problemmer med å se skjønnheten i flesk.

Hi

 

Anonymous poster hash: 9ebe1...eb5

Du trenger ikke å se "skjønnheten i flesket" som du kaller det, men det er viktig å se _mennesket_ i det hele og ikke bare slå seg til ro med at "jeg kan ikke noe for at jeg synes de er ekle".. Det er veldig umodent menneskesyn.

 

Jeg selv tenker ikke så mye over det, utenom at jeg synes det er synd på folk som er sykelig overvektig/undervektig, for de har det garantert ikke bra med seg seg selv plus at de har sikkert noe å slite med som ikke synes for oss andre. Man må klare å skille mellom "kosekilo" som kan skje oss alle pga latskap og bedagelig livsstil og _sykelig_ overvekt som etter min mening er to vidt forskjellige ting.

 

Jeg synes dessverre flere innlegg i denne tråden viser holdninger som oser mobbermentalitet.

Skrevet

Er så mange idioter der ute! Så mange tynne som er ekkelt selvforherligende! Det med overvekt er ofte genetisk betinget, både psykisk og fysisk. Selv er jeg 1.70 og 61 kg, har ikke spist snop siden august.

Dette gjelder også mannen min som er ekstremt overvektig, men han har alltid spist mindre snop enn meg. I tillegg spiser han lavkarbo mens jeg hiver i meg pasta.

Selv om han nesten ikke spiser, så legger han på seg. Har endelig fått påvist hypotyreose, men Levaxin virker ikke, og må vente i kø hos endokrinolog for ekte hormoner.

Men Gud så mange stygge blikk vi får ute av andre.

Jeg ser aldri ned på overvektige, fordi jeg vet at det er omtrent ingen som VIL være det.

 

Anonymous poster hash: 3c789...9eb

Jeg håper ikke du mener du selv er overvektig. Fikk følelsen av det siden du måtte presisere høyde og vekt, samt at du ikke hadde spist snop siden august.

 

For hvis så stemmer så har du et veldig forvrengt bilde av hva overvekt er...

 

Anonymous poster hash: 66b50...43d

Skrevet

Jeg tenker at jeg hater meg selv. Jeg er motbydelig, jeg er uverdig et normalt og godt liv som andre. Jeg har ingen rett til å spise offentlig, jeg må godta stygge blikk, jeg blir sett på som et dårlig menneske og en dårlig mor. Jeg er feit!

 

Jeg er mor til 3 barn, i full jobb, har en kronisk syk mann og er alene med alt i hverdagen- både barna, hus og vedlikehold, bilen og vedlikehold. Jeg har ikke sovet en hel natt på 11 år- og jeg er sliten av livet.

 

Så når kvelden kommer, sistemann sover kl 22, og jeg har ryddet huset- da tar jeg fra godteskåla mens jeg jobber til kl 00-01.

Opp igjen kl 05.30.

 

Det var ikke slik livet skulle bli... :(

 

Anonymous poster hash: b4b2c...d37

Jeg vet hvorfor jeg spiser. Jeg vet jeg trenger profesjonell hjelp. Jeg vet hva som er sunt. Jeg vet hva som er usunt.

 

Jeg skal gi dere kortversjonen:

Som barn hadde jeg en suicidal mor fra jeg var 7 år, og 3 yngre søsken som var mitt ansvar. Far var fisker og knapt hjemme. Først da jeg var 15 fikk hun hjelp. Jeg var endelig ikke bare en mor lenger. Jeg kunne være sosial.

Jeg havnet i feil krets og som 16 åring ble jeg voldtatt. 7 mndr senere ble jeg voldtatt analt.. Daglig mottok jeg trusler for at jeg skulle holde tett, Jeg ble deprimert.

Familien hadde sitt å stri med, så ingen merket at jeg ble en skygge av meg selv.

 

Jeg kom meg av meg selv. Jeg møtte en hyggelig gutt kun et par år eldre enn meg. Stormende forelsket. Da jeg var 19 flyttet vi sammen, og alt endret seg etter bare 4 mndr. Fysisk og psykisk misbruk, nattlige voldtekter av ham jeg trodde elsket meg..

 

Jeg ble gravid og fødte prematurt. Han voldtok meg en siste gang den dagen vi kom fra sykehuset. Så kastet han oss ut.

Jeg flyttet hjem til foreldrene mine igjen. Kort tid etter skaffet jeg iss en leilighet. Begynte å trøstespise, slet psykisk, hadde angst og paranoia.

2 år senere kom jeg meg, begynte å studere. Møtte 2 år etterpå mannen i mitt liv. Han var snill og omtenksom. La aldri hånd på meg. Og det var som en annen verden.

Da vi fikk vårt første barn fikk han en depresjon, uventet kom også nr 2 og han ble værre. Han fikk i tillegg cluster hodepine med daglige anfall. Og han har ikke kunnet delta i familielivet på 3 år.

 

Og jeg begynte å trøstespise igjen. Jeg er sliten, livet har vært hardt.. Og nå lever jeg for barna, vil gi dem et bedre liv enn jeg hadde... Jeg har ikke energi til å starte på de kiloene jeg har for mye.

 

Og til de som finner meg motbydelig. Jeg ser blikkene, jeg hører hviskingen...

Jeg tror ikke dere kan skade meg mer enn livet allerede har gjort. Men vær forsiktig..

 

Hilsen #35...

 

 

Anonymous poster hash: b4b2c...d37

Gjest Julia1984
Skrevet

 

Jeg tenker at jeg hater meg selv. Jeg er motbydelig, jeg er uverdig et normalt og godt liv som andre. Jeg har ingen rett til å spise offentlig, jeg må godta stygge blikk, jeg blir sett på som et dårlig menneske og en dårlig mor. Jeg er feit!

 

Jeg er mor til 3 barn, i full jobb, har en kronisk syk mann og er alene med alt i hverdagen- både barna, hus og vedlikehold, bilen og vedlikehold. Jeg har ikke sovet en hel natt på 11 år- og jeg er sliten av livet.

 

Så når kvelden kommer, sistemann sover kl 22, og jeg har ryddet huset- da tar jeg fra godteskåla mens jeg jobber til kl 00-01.

Opp igjen kl 05.30.

 

Det var ikke slik livet skulle bli... :(

 

Anonymous poster hash: b4b2c...d37

Jeg vet hvorfor jeg spiser. Jeg vet jeg trenger profesjonell hjelp. Jeg vet hva som er sunt. Jeg vet hva som er usunt.

 

Jeg skal gi dere kortversjonen:

Som barn hadde jeg en suicidal mor fra jeg var 7 år, og 3 yngre søsken som var mitt ansvar. Far var fisker og knapt hjemme. Først da jeg var 15 fikk hun hjelp. Jeg var endelig ikke bare en mor lenger. Jeg kunne være sosial.

Jeg havnet i feil krets og som 16 åring ble jeg voldtatt. 7 mndr senere ble jeg voldtatt analt.. Daglig mottok jeg trusler for at jeg skulle holde tett, Jeg ble deprimert.

Familien hadde sitt å stri med, så ingen merket at jeg ble en skygge av meg selv.

 

Jeg kom meg av meg selv. Jeg møtte en hyggelig gutt kun et par år eldre enn meg. Stormende forelsket. Da jeg var 19 flyttet vi sammen, og alt endret seg etter bare 4 mndr. Fysisk og psykisk misbruk, nattlige voldtekter av ham jeg trodde elsket meg..

 

Jeg ble gravid og fødte prematurt. Han voldtok meg en siste gang den dagen vi kom fra sykehuset. Så kastet han oss ut.

Jeg flyttet hjem til foreldrene mine igjen. Kort tid etter skaffet jeg iss en leilighet. Begynte å trøstespise, slet psykisk, hadde angst og paranoia.

2 år senere kom jeg meg, begynte å studere. Møtte 2 år etterpå mannen i mitt liv. Han var snill og omtenksom. La aldri hånd på meg. Og det var som en annen verden.

Da vi fikk vårt første barn fikk han en depresjon, uventet kom også nr 2 og han ble værre. Han fikk i tillegg cluster hodepine med daglige anfall. Og han har ikke kunnet delta i familielivet på 3 år.

 

Og jeg begynte å trøstespise igjen. Jeg er sliten, livet har vært hardt.. Og nå lever jeg for barna, vil gi dem et bedre liv enn jeg hadde... Jeg har ikke energi til å starte på de kiloene jeg har for mye.

 

Og til de som finner meg motbydelig. Jeg ser blikkene, jeg hører hviskingen...

Jeg tror ikke dere kan skade meg mer enn livet allerede har gjort. Men vær forsiktig..

 

Hilsen #35...

 

 

Anonymous poster hash: b4b2c...d37

Ønsker bare å gi deg en klem! Send gjerne en pm om du har lyst på kontakt her!

Skrevet

Jeg tenker at man blir ikke sykelig overvektig av å "være litt glad i mat", så her må det ligge noe mer bak.

 

Mange av dere forstår tydeligvis ikke at overspising er en spiseforstyrrelse. Den er like alvorlig som anoreksia og bulimi, forskjellen er vel at i stedet for å få medlidenhet fra samfunnet får man avsky og skam .

 

Det å skrive alle disse forferdelige tingene som mange her har gjort, vitner igrunn bare om umodenhet og mangel på empati. Verden er ikke bare svart/hvit. Hvis du tror at noen som er 150kg bare sitter og koser seg med mangel på mosjon og sjokolade , mens de smiler og ler. Ja, da har du ikke forstått mye!! Dette er kompliserte saker og det ligger ofte alvorlig psykologisk bagasje bak.

Skrevet

Unnskyld meg men vet du hva ? Vi som synes feite er skyld i hva de putter i sin egen munn får faktisk også julegaver :) det er lov å mene det vi mener. Det er absolutt ingen grunn til at anonyme med kronisk syk mann alle burde synes synd på skal få annen sympati enn på vegne av mannen. Hun velger å spise snop! Først velger hun kjøpe det i butikken og så eter hun det. Hun kunne valgt kjøpt frukt, eller i så små mengder at det var til en lørdagskveld og så var det tomt i skapene i en uke. Jeg er klar over hun må ha det litt tøft men det er hun jammen meg ikke alene om å allle blir ikke overvektige. Det er valgfritt hva og hvor mye man spiser. Med tanke på barna burde hun stoppe med det øyeblikkelig så de i det minste får ha en forelder med energi til å være tilstede.

 

Anonymous poster hash: 39da9...485

Skrevet

Oj ... Jeg leste ikke hennes svar. Beklager så mye . Du har opplevd mye :( i dette tilfellet kan jeg kanskje forstå det..... Beklager . Men dette og like ille tilfeller gjelder ikke alle overvektige. Jeg kjenner nemlig noen selv og jeg kjenner slanke ( inkl meg selv) som har opplevd mishandling men som ikke spiser som trøst.

 

Anonymous poster hash: 39da9...485

Skrevet

Jeg tenker at de er ekle.

Familien min synes at jeg er ødelagt i hodet, men jeg tror at alle tenker sånn, så hva tenker du??

 

Anonymous poster hash: 9ebe1...eb5

 

Jeg tenker det er synd de skal føle seg uglesett og glodd ihjel hvor enn de går av sånne som deg! Men nå er jeg empatisk og jobber i et omsorgsyrke, møter på så mange forskjellige mennesker at jeg ikke engang tenker over utseende. Alle har en historie bak seg vettu, kanskje de har spist seg tykke av en grunn på lik linje med anorektikere som sulter seg ihjel? Helt enig med familien din. 

 

Anonymous poster hash: 2d586...641

Skrevet

Jeg tenker ikke noe særlig over det. Blir glad for at jeg selv slipper å drasse på alle de ekstra kiloene pluss at det må være vanskelig å finne seg klær om du er vanvittig overvektig. Bortsett fra det, så er tykke folk veldig klar over hvordan de selv ser ut så hva jeg tenker spiller nok liten rolle for de uansett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...