Anonym bruker Skrevet 14. desember 2013 #1 Skrevet 14. desember 2013 Har hatt sex med en kollega, det har vel ligget litt i luften der. Det verste er at jeg ikke angrer. Og ja jeg er gift. Vet ikke om jeg vil komme til å angre heller, og på den annen side - hva hjelper det...? Anonymous poster hash: 41c15...f0f
♥Madam Mim♥ Skrevet 14. desember 2013 #2 Skrevet 14. desember 2013 (endret) Nei, det hjelper ingenting å angre. Gjort er gjort. Men da håper jeg ikke du trygler og ber mannen din om tilgivelse heller siden du ikke skammer deg? Gå fra mannen og lev det livet du har lyst til.... Endret 14. desember 2013 av ♥Madam Mim♥
Gjest Sekretøsa Skrevet 14. desember 2013 #3 Skrevet 14. desember 2013 Min erfaring tilsier at om du ikke angrer så er det ikke så mye å hente der du er. Gjør som foreslått, gå fra mannen og lev det livet du vil!
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2013 #4 Skrevet 14. desember 2013 Dere har sikkert rett i at noe er galt, men jeg vet faktisk ikke. Tror det eneste feil er min higen etter spenning og oppmerksomhet. Uff, jeg burde vel la det ligge. Men er redd det kan skje igjen.... Anonymous poster hash: 41c15...f0f
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2013 #5 Skrevet 14. desember 2013 Dere har sikkert rett i at noe er galt, men jeg vet faktisk ikke. Tror det eneste feil er min higen etter spenning og oppmerksomhet. Uff, jeg burde vel la det ligge. Men er redd det kan skje igjen.... Anonymous poster hash: 41c15...f0f Stakkars mannen din, som har valgt å forsake alle andre og dele livet sitt med deg. Og så går du og puler på en annen mann... Du vet at du spytter mannen din i ansiktet når du holder på sånn?? Anonymous poster hash: a1f92...654
Camillok Skrevet 14. desember 2013 #6 Skrevet 14. desember 2013 Tror ikke nødvendigvis det er noe galt i forholdet deres og synes generelt at ons er for tynt grunnlag til å splitte en familie. (Jada, hadde nok tilgitt mannen en ons, men kommer ikke til å fortelle han det ). Saken er at du må skaffe deg litt spenning i ditt eget ekteskap! Og du burde egentlig angre, for det ER jo vanvittig respektløst...
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #7 Skrevet 15. desember 2013 Hi Du er blåst Anonymous poster hash: 6882b...938
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #8 Skrevet 15. desember 2013 Ikke bry deg om moralistene HI. Jeg synes det er flott du får noe ut av livet og spriter opp hverdagen litt! Anonymous poster hash: 4f0f7...192
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #9 Skrevet 15. desember 2013 Ikke bry deg om moralistene HI. Jeg synes det er flott du får noe ut av livet og spriter opp hverdagen litt! Anonymous poster hash: 4f0f7...192 OMG Jeg er så glad jeg fortsatt har en ektemann jeg respekterer!!! Trist, skulle den dag komme, at jeg mister respekt for ham... Anonymous poster hash: 6882b...938
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #10 Skrevet 15. desember 2013 Dere har sikkert rett i at noe er galt, men jeg vet faktisk ikke. Tror det eneste feil er min higen etter spenning og oppmerksomhet. Uff, jeg burde vel la det ligge. Men er redd det kan skje igjen.... Anonymous poster hash: 41c15...f0f Jeg var som deg, men hadde flere ons før jeg fant ut at jeg måtte ta tak i meg selv. Gikk til psykolog som hjalp veldig. Jeg innså at jeg hadde et stort behov for å bli sett av menn, noe som mest sannsynlig kommer av at min egen pappa gav lite kjærlighet og brukte lite tid på meg. Min søster var også utagerende i ungdomsårene. Min reaksjon kom faktisk når jeg var i tredveårene. Jeg er fortsatt sammen med mannen min og har kommet helt over behovet for å ha behov for andre menn. Anonymous poster hash: 14b87...cdb
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #11 Skrevet 15. desember 2013 Dere har sikkert rett i at noe er galt, men jeg vet faktisk ikke. Tror det eneste feil er min higen etter spenning og oppmerksomhet. Uff, jeg burde vel la det ligge. Men er redd det kan skje igjen.... Anonymous poster hash: 41c15...f0f Jeg var som deg, men hadde flere ons før jeg fant ut at jeg måtte ta tak i meg selv. Gikk til psykolog som hjalp veldig. Jeg innså at jeg hadde et stort behov for å bli sett av menn, noe som mest sannsynlig kommer av at min egen pappa gav lite kjærlighet og brukte lite tid på meg. Min søster var også utagerende i ungdomsårene. Min reaksjon kom faktisk når jeg var i tredveårene. Jeg er fortsatt sammen med mannen min og har kommet helt over behovet for å ha behov for andre menn. Anonymous poster hash: 14b87...cdb Jeg hadde ikke slått meg til ro med den konklusjonen der. Man trenger virkelig ikke kn####e andre menn for å bli sett. Jeg hadde lik barndom som deg med tanke på fraværende foreldre. Kunne aldri bedratt det menneske jeg elsker og lever med. Heldigvis "ser" han meg bra nok til at jeg ikke føler for å ligge med andre menn. Da hadde jeg gått fra han først. Anonymous poster hash: 3d40f...dc5
kosemamma<3 Skrevet 15. desember 2013 #12 Skrevet 15. desember 2013 Skjønner ikke vitsen med å være utro. Hvis du er i et forhold som gjør at du ønsker å være utro, da er det bare å dra i fra ham i stedet for å holde på slikt bak ryggen på mannen din.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #13 Skrevet 15. desember 2013 Jaja! Gjort er gjort! Men hvis du gjør det flere ganger, så ville jeg brutt ut av forholdet med mannen. Så kan du ligge med hvem du vil, når du vil. Anonymous poster hash: 6c6fb...de0
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2013 #14 Skrevet 15. desember 2013 Nå vet jeg ingenting om hvordan du har det seksuelt eller ellers i forholdet ditt HI, og skal ikke dømme deg Men kan jeg spørre hvorfor du selv tror du ikke angrer, og hvorfor du tror det kan skje igjen? Anonymous poster hash: 49bd5...ab4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå