dere som hadde hyperemisis i første svangerskap;

[Anonym bruker]

Fikk dere det i andre også?! Merker jeg gruer meg til å bli gravid igjen. Kaste opp 10+ ganger hver dag i 2 mnd var ikke godt...

 

Anonymous poster hash: ad8c8...1c7

[Anonym bruker]

Kastet opp frem til uke 20 med nr 1, til og med uke 40 med nr 2, mer intens kvalme og mer oppkast, samt flere innleggelser pga dehydrering.

Med nr 3 bedret det seg i uke 14.

 

Jente-gutt-gutt

 

Anonymous poster hash: dc994...88f

[Superdolly]

Ja. Jeg kastet opp døgnet rundt i seks måneder den første gangen, og så hver eneste morgen til fødselen. Med nr to kastet jeg opp døgnet rundt til veene startet og gikk ned 8 kilo. Med nr tre gikk det over etter fem måneder, sånn ca.

[Plutselig_gravid]

Jeg har 4 barn. Jeg hadde normal kvalme/oppkast (sånn etter boka) i de tre første svangerskapene. I siste svangerskap hadde jeg hypere mesis og kastet opp 24/7 i 4 mnd før det bedret seg. Jeg husker at jeg omtrent var suicidal. Ville bare dø. Raste ned i vekt.

 

Poenget er at jeg fikk det først i 4. svangerskap. Da vil jeg tro at det er mulighet for å få det i 1. svangerskap og slippe de neste svangerskapene. 

[♥Madam Mim♥]

Ikke kvalm en eneste dag i første svangerskap. Fikk jente.

 

Hyperemisis uke 10-17 i andre svangerskap. Sengeliggende hele denne tiden. Store komplikasjoner siste halvdel av svangerskapet med styrtblødninger og vekstavvik, hadde rett og slett maks uflaks. Fikk gutt.

 

Konkluderte igrunnen bare med at jeg ikke tålte guttesvangerskap jeg :-D

[Anonym bruker]

Jeg var dårlig i begge mine svangerskap, men jeg ble ikke like dårlig gang nummer 2, for da visste jeg litt hva som kunne hjelpe og jeg tok hensyn til at jeg var dårlig tidligere. Første gang tvang jeg meg på jobb lengst mulig og jeg ventet lengst mulig før jeg begynte med medisiner. Andre gang begynte jeg med medisiner og ble 100% sykemeldt med en gang jeg skjønte jeg ble ordentlig dårlig og i tillegg var jeg flinkere til å spise det lille jeg hadde lyst på, så selv om jeg kastet opp mange ganger, så kastet jeg ikke opp like mye som gang nummer en. Jeg ble heldigvis aldri lagt inn pga dehydrering, men første gang var jeg ikke langt unna. Andre gang klarte jeg hele veien å få i meg nok å drikke.

 

Jeg syns det var verdt å gå gjennom det to ganger for å få to barn, men det at jeg var så dårlig er med på å gjøre at jeg aldri kommer til å vurdere et barn nummer tre.

Anonymous poster hash: cf2a5...d85

[Anonym bruker]

Første gangen kastet jeg opp konstant (20+ ganger pr dag), fikk sår på spiserøret og ville tilslutt bare dø, sånn var det frem til uke 26-27.

 

Andre gangen fikk jeg det også, men da gikk det utrolig nok over rundt uke 16:)

Anonymous poster hash: cb6b0...76f

[Anonym bruker]

Tre barn, kvalme og oppkast har fulgt meg i alle svangerskap... MEN, kun med førstemann fikk jeg diagnosen hyperemesis. Svangerskap nr 1 var også definitivt værst... På nippet til innleggelse flere ganger, men etter ca 5 mnd lærte jeg å leve med det. Kastet opp siste gang rett etter fødselen Ille nok med nr 2 og 3 også altså, men littegrann mildere, selv om jeg lå rett ut innimellom.

 

Anonymous poster hash: 8d50c...1f8

[Anonym bruker]

Fikk det begge gangene ja:( har jente og gutt. Første gang kom det seg i uke 22. Denne siste gangen bedret det seg i uke 22, men ble liksom aldri helt god igjen før fødsel. Regner med det var fordi jeg hadde en fra før, slik at jeg aldri fikk slappet helt av. Jordmor sa at jeg mest sannsynlig kom til å få det igjen, så jeg turte ikke bli gravid før eldste hadde startet i bhg. Bakte også fryseren full av diverse boller, slik at jeg skulle ha noe som kanskje fristet mens jeg var dårlig..

 

Anonymous poster hash: 75ecc...bcc

[♥Nemi♥]

Begge svangerskap med hyperemesis. Litt forskjellige, men veldig grusomt alikevel begge gangene

[MrsMilla]

Bedre i fjerde enn jeg var i tredje svangerskap :-)

[Anonym bruker]

Svangerskap 1: helt jævlig, sykehusinnleggelse og medisiner.

Svangerskap 2: ennå jævligere, lenger sykehusinnleggelse og ennå sterkere medisiner.

Svangerskap 3 kommer aldri til å skje pga de to første svangerskapene, men begge var verdt det fordi jeg ikke ville ha enebarn og fordi de er verdens beste barn som jeg aldri ville vært foruten <3

Anonymous poster hash: 30f9a...c92

[beibilykke]

ja... fikk i begge ;/... det var det jeg gruet meg så sinnsykt til ved å få et barn til. nesten så vi måtte planlegge graviditeten rundt det at jeg mest sannsynlig kom til å bli dårlig/sengeliggende...

 

men... er nå i uke 29.så har kommet meg forbi det stadiet der jeg egentlig bare ville ta abort for å slippe helvete!! du klarer det du også! det er jo SÅ verdt det