Aaaaah, må bare blåse ut litt!!

[Anonym bruker]

Jeg lurer oppriktig på hva som er galt med en mann (Eller dame for den saks skyld) som lar frysedøren stå oppe? o_O

Hva med maten? Maten tåler jo ikke å bli halvtint, frossen, halvtint, frossen heller da? Hva om du hiver all mat hver gang han gjør det og ber han kjøpe nytt? Det høres jo helt sykt ut.

Anonymous poster hash: 6e679...2d4

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer oppriktig på hva som er galt med en mann (Eller dame for den saks skyld) som lar frysedøren stå oppe? o_O

Hva med maten? Maten tåler jo ikke å bli halvtint, frossen, halvtint, frossen heller da? Hva om du hiver all mat hver gang han gjør det og ber han kjøpe nytt? Det høres jo helt sykt ut.

 

Anonymous poster hash: 6e679...2d4

 

Han sier at han lukket den. Han gjorde det, helt sant. 

Jeg har prøvd utallige ganger å slenge døra med den svake kraften han bruker når han lukker døra....det går ikke, døra smeller igjen åkke som! Han lar den bare stå åpen.

Nesten all maten nedi der er frysetørket og med et tykt rimlag på seg. J..... unødvendig!

Jeg er utdannet innen mat så jeg vet godt hva som skjer med maten når den blir tint-fryst-tint-fryst igjen, men han skjønner det ikke, han vil ikke skjønne, han lukker ørene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 42957...a21

[Anonym bruker]

 

Forholdet meg til sengevætingen, da jeg vet hvor energitappende og irriterende det er i hverdagen. Vi prøvde også å venne vår 5-åring av med nattableier, men det var som du beskriver, vått hver morgen og en masse vaskearbeid. For at det ikke skulle ta livet av oss som familie, så ga jeg opp prosjektet. Det har nemlig med at årsaken til sengevætingen ikke er noe barnet kan kontrollere, om det både er arvelig og hormonelt styrt, så sengen vil uansett bli våt. Vi kjøpte Up&go-bleier, som vi kaller "nattatruser", og skryter heller masse og viser takknemlighet hver gang den er tørr på morgenen. Og fra å være våt hver morgen, så er den nå heller tørr de fleste morgenene. Hun er nå noen måneder unna 7 år, og jeg synes det er trist at hun må bruke bleier om natten, men det er tross alt bedre enn alternativet.

 

Når det gjelder den store ungen din, så ønsker jeg deg lykke til. Høres slitsomt ut.

 

Hilsen en med en mann som bare absolutt ikke klarer å lukke døra ut til yttergangen (hvor det er iskaldt og trekk), og som ikke har slukket alle lys når han sier han har det før han legger seg, slik at jeg alltid må ta en ekstra runde etter han.

 

Anonymous poster hash: 31f43...17b

 

Vurderer å begynne med bleie igjen altså, han har tidligere brukt up&go, så de er ikke så ille....men han virker ikke å være brydd med det heller, han kan stolt fortelle at nå bruker han ikke 7'er bleie lengre, nå bruker han 8 (stolt). Skjønner det ikke jeg....

 

HI

 

Anonymous poster hash: 42957...a21

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal gi opp. Hva med familerådgivning. Dere kan ha god bruk for en tredjeperson som kan hjelpe dere å snakke konstruktivt sammen. Det virker som om dere mildest talt har malt dere selv inn i et hjørne. Det er en selvdestruktivitet over hva mannen din gjør også.

 

Dere må snakke sammen rolig og uten sinne og tårer, og finne ut hva som er deres felles mål med samliv, unger og hus. Du må legge deg i selen for ikke å bryte ut i anklager, men være pedagogisk og konstruktiv.

Ja, hva skal til av arbeid i et slikt hushold som dere har? Hva synes mannen din burde være en rimelig arbeidsdeling i deres Samliv AS. Skriv gjerne ned, jobb dere gjennom det. Ikke bestem alt i en samtale. Snakk videre neste gang. Sett av tid, for dette er et nødvendig arbeid som må gjøres.

 

Var jeg deg, ville jeg rolig sagt at dere trenger å lage en handlingsplan for Samliv AS hvis det i det hele tatt skal fortsette å være et Samliv AS. Ikke anklagende, men saklig og rolig. Det er en forutsetning for deg, at han, som voksent menneske blir enig med deg og en grunnstruktur, noen kjøreregler for hvordan dere skal ha det.

 

Her er målet at begge to blir så fornøyd det lar seg gjøre innenfor disse rammene. Javel, han er mer rotete enn deg. Slik er det i mange forhold. Men det betyr ikke at man kan hengi seg totalt til en legning dersom man skal leve med andre.

 

Hvis dette ikke fører frem, ville jeg insistert på parterapi. Hvis ikke det funker, da ville jeg vurdert skilsmisse.

 

Lykke til!

 

Takk!

Vi har prøvd familierådgivning før, og vi har satt opp arbeidslister med fordelinger mange ganger, men de blir glemt, han varer max 3 uker, der han liksom skal gjøre alt så perfekt og bra (som er unaturlig for han), så han engasjerer seg så voldsomt at jeg skjønner jo at det ikke kan vare lenge. Og jeg ser jo jeg har rett hver gang. Dessverre.

Nå har vi en baby i hus i tillegg og det er slitsomt nok i seg selv det. Og det er jeg som må be han ordne mat og drikke til barna, for han glemmer det. De sier ikke fra når de er sultne eller tørste, så jeg må følge med på at de får i seg riktig mat til riktig tid (sånn ca, er ikke helt nazi altså:;-)).

 

Sist jeg foreslo fam.vern kontoret så ble han grinete og mente at dette klarte vi å ordne opp i selv.

Jaha, hvilken løsning ser du for deg da? (sier jeg) "Øh, nei vet ikke jeg, men det ordner seg dette" er svaret.

Nei, det ordner seg for pokker ikke seg selv!!! Ingenting gjør det, man må alltid legge en innsats i det. Iallefall når man har familie å ta vare på.

 

Han er nok klar over at han ligger veldig dårlig an hvis jeg forlater han, for det er jeg som eier huset, han eier kun en bil og har usikret gjeld. Han har da tilsammen 4 barn å betale bidrag til, så økonomisk sett ville han gått i grøfta etter kort tid.

Han har ikke pappa, og moren sin har han et overfladisk forhold til, han har aldri villet prioritere venner (jeg har prøvd å få han til å gjøre det mange ganger), så han ville stått der helt alene, med barna sine annenhver helg (50/50 er vi enige om ikke er bra for barna). Han vet jo at han er den store taperen her, så da skjønner jeg ikke hvorfor han vil gruse forholdet sitt på denne måten?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 42957...a21

[Silverfox]

Hadde det ikke vært for det du nevnte om familien hans hsdde jeg spurt om det er eksen min du har overtatt..

Føler med deg.

[Anonym bruker]

Huff.

 

Det er jo flott, som Havhesten gjør, å anse denne mannen som en våken, voksen og ansvarlig mann. Hvis han faktisk er det, blir han nok med i parterapi; og etterpå forholder han seg lojalt til avtalene som er gjort, og drar lasset alt han kan.

 

Men basert på HIs beskrivelse er han verken våken, voksen eller ansvarlig - han klarer ikke engang stenge lokket på fryseren. Han ser åpenbart ikke hjemmet som sitt hjem og sitt ansvar. (Jeg ser for meg en fyr som må bli påmint om å tørke av seg på dørmatta eller skylle ned i do også.) Han har en 12-årings modenhet og ansvarsfølelse, så et løp hos terapeuten vil nok være dødfødt.

 

Jeg var i et samliv med en mann som ikke klarte å regne ut hva "halvparten" av husarbeidet betydde. Eneste argument jeg kunne bruke som til dels funka, var replikken "Jaså? Jeg ser du ikke syns jeg har nok å gjøre, siden du sørger for at jeg får mer arbeid?" Det var ikke så ofte jeg fyrte den av, men når han påførte meg mer strev ved å f eks gå inn på sølete joggesko, grise ut gulvet, legge svett joggetøy alle andre steder enn på vaskerommet og etter dusjen, slenge våte håndklær på tilsvarende feil plasser. Da hendte det at han banna litt og deretter samla opp etter seg.

 

Men jeg er ikke sammen med han mer. Folk som ikke klarer å se andres behov fordi de har mer enn nok med sine egne er dårlige nærpersoner å ha tette relasjoner med. På alle vis du kan tenke deg.

Signerer denne. Dritstress å være sammen med en sånn egoist. Jeg følte at han ikke egentlig elsket me heller, siden han så lett kunne la ALT husarbeidet tilfalt meg. Ikke gjorde han noe ute heller utenom å klippe plenen tre ganger om sommeren. Huff, jeg blir uvel av å tenke på det. Jeg vil heller være alene enn å bruke livet mitt i tjeneste for andre uten å få noe igjen. Han mente selv at han gjorde mye, men da jeg spurte hva han gjorde, så kunne han ikke svare på det.

 

Kan jo hende fvk kan hjelpe dere. Men da må han først innse problemet. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: aad5d...6eb

[Siamese Hellhound]

Her er det kun en person som burde bli voksen, å det er du! Nå har du mann, barn og hus. Det er din jobb å ta det av barna og vaske klær, hus og lage mat! Likestillingen har gått alt for langt i dette landet!

Å nei dette er ikke tull eller for å provoserer, men kvinnfolk som ikke gjør sin jobb som mor, kone og husmor provoserer meg til de grader!Anonymous poster hash: 7a451...c45

Haha! Dagens!!

[Anonym bruker]

Høres fryktelig slitsomt ut. Vurdert å måke alt rotet hans ( inkludert skittentøy) i esker/ poser og sette i garasjen? Jeg hadde også alvorlig vurdert lås på fryseren evt kastet all mat for hver slik episode og latt mannen stå for avtining, vask av fryser og handle ny mat.

 

Anonymous poster hash: e5ea9...b25

[Anonym bruker]

Hvis du mener at sønnen din tisser på seg hver natt i 4-5 tiden, så kan det være verdt å ta ham med til akupunktør! Symptomer som opptrår på bestemte tider av døgnet har ofte bestemte årsaker, og blæren er bl.a. involvert i det tidsrommet som du nevner.

 

I tillegg så kan dere kutte ut alt sukker i en periode, gi ham heller smoothies eller frukt. Sukker stjeler nemlig mineraler fra kroppen.

Og så kan du gi ham en sinktablett og en 3 mg B6-vitamin pr dag.

Det er ikke gjort over natten, men etter noen uker burde dere se bedring hvis sinkmangel er medvirkende til hans sengevæting. Det er veldig ømfindtlig ift sukker, så begynn i så fall først etter jul med testeperiode uten sukker og med tilskudd.

 

Men jeg ville avgjort forsøkt akupunktør! Barn aksepterer forbausende bra nåler når de bare blir tatt på alvor, man ikke lyver til dem, og forklarer godt hva som skal skje - samt skryter av dem

 

 

Hva du skal gjøre med mannen, den er nesten verre... Det virker nesten som om han trasser.

Hva med å presentere ham med regning for alt som må kastes av mat? Skriv liste over alt som er ødelagt av maten, la ham få rime av og vaske og la ham stå for innkjøpene av nye matvarer - og krev at det blir gjort umiddelbart etter at han har glemt døren! I hvert fall samme dag, senest dagen etter.

 

Alt rotet tror jeg at jeg ville samlet i en kasse slik noen foreslo. Kast alt av skitne klær, våte klær, verktøy, skitne kopper, blader og bøker.... alt, i kassen. Han kommer til å bli kjempesur når han plutselig oppdager at han ikke har rene klær, når han oppdager at klærne der lukter surt, når han oppdager at verktøyet har rustet osv. Men det er følgen av å ikke rydde etter seg.

(Jeg testet det ut på en 17-åring en gang jeg "passet" ham og huset og hunden. Han ble veldig, veldig sur, klaget til hele familien - alle, absolutt ALLE ga meg medhold og gratulerte meg med at endelig hadde noen greid å sette ned foten, så kanskje han lærte. Rimelig surmulende bedret han seg, ikke 100 %, men så mye at det gikk greit å bare si vanlig fra om han glemte noe senere Og vi har fremdeles en god tone, han og jeg )

 

Jeg ville også ha skrevet opp lister med hvor mye tid han bruker på husarbeid og plikter i løpet av en uke, og hvor mye tid du bruker hver uke. Da må ALT med - vasking av klær, skifte på senger, lage mat, rydde, vaske klær, levere/hente barna osv. osv. Så kan du kreve at dere bytter lister noen uker - du tar hans liste, han må ta din liste. Det burde få ham til å forstå at det ikke er morsomt å gå som tjener for ham...

Evt ville jeg krevd en ublu timepris på det du gjør som egentlig er hans ansvar (hans halvdel av ansvar).

 

Men du skal heller ikke se bort fra at han sliter med at det er du som sitter som eier på huset alene. At han ikke eier halvparten gjør trolig noe med ham. Kan hende han også føler seg mer uttrygg i forholdet siden han vet du sitter der trygt, han må bevise at han er bra nok siden dere allerede har hatt et brudd.

 

Viser han tegn til depresjon? Det kan også forklare noe av det han gjør (les ikke gjør). Men det virker jo ikke som om det er et nytt problem hos dere, så det er kanskje ikke aktuelt.

 

Uansett - lykke til videre!

 

Ellers kan det virke som om

Anonymous poster hash: b6aea...ba1

[Anonym bruker]

 

Hvis du mener at sønnen din tisser på seg hver natt i 4-5 tiden, så kan det være verdt å ta ham med til akupunktør! Symptomer som opptrår på bestemte tider av døgnet har ofte bestemte årsaker, og blæren er bl.a. involvert i det tidsrommet som du nevner.

 

I tillegg så kan dere kutte ut alt sukker i en periode, gi ham heller smoothies eller frukt. Sukker stjeler nemlig mineraler fra kroppen.

Og så kan du gi ham en sinktablett og en 3 mg B6-vitamin pr dag.

Det er ikke gjort over natten, men etter noen uker burde dere se bedring hvis sinkmangel er medvirkende til hans sengevæting. Det er veldig ømfindtlig ift sukker, så begynn i så fall først etter jul med testeperiode uten sukker og med tilskudd.

 

Men jeg ville avgjort forsøkt akupunktør! Barn aksepterer forbausende bra nåler når de bare blir tatt på alvor, man ikke lyver til dem, og forklarer godt hva som skal skje - samt skryter av dem

 

 

Hva du skal gjøre med mannen, den er nesten verre... Det virker nesten som om han trasser.

Hva med å presentere ham med regning for alt som må kastes av mat? Skriv liste over alt som er ødelagt av maten, la ham få rime av og vaske og la ham stå for innkjøpene av nye matvarer - og krev at det blir gjort umiddelbart etter at han har glemt døren! I hvert fall samme dag, senest dagen etter.

 

Alt rotet tror jeg at jeg ville samlet i en kasse slik noen foreslo. Kast alt av skitne klær, våte klær, verktøy, skitne kopper, blader og bøker.... alt, i kassen. Han kommer til å bli kjempesur når han plutselig oppdager at han ikke har rene klær, når han oppdager at klærne der lukter surt, når han oppdager at verktøyet har rustet osv. Men det er følgen av å ikke rydde etter seg.

(Jeg testet det ut på en 17-åring en gang jeg "passet" ham og huset og hunden. Han ble veldig, veldig sur, klaget til hele familien - alle, absolutt ALLE ga meg medhold og gratulerte meg med at endelig hadde noen greid å sette ned foten, så kanskje han lærte. Rimelig surmulende bedret han seg, ikke 100 %, men så mye at det gikk greit å bare si vanlig fra om han glemte noe senere Og vi har fremdeles en god tone, han og jeg )

 

Jeg ville også ha skrevet opp lister med hvor mye tid han bruker på husarbeid og plikter i løpet av en uke, og hvor mye tid du bruker hver uke. Da må ALT med - vasking av klær, skifte på senger, lage mat, rydde, vaske klær, levere/hente barna osv. osv. Så kan du kreve at dere bytter lister noen uker - du tar hans liste, han må ta din liste. Det burde få ham til å forstå at det ikke er morsomt å gå som tjener for ham...

Evt ville jeg krevd en ublu timepris på det du gjør som egentlig er hans ansvar (hans halvdel av ansvar).

 

Men du skal heller ikke se bort fra at han sliter med at det er du som sitter som eier på huset alene. At han ikke eier halvparten gjør trolig noe med ham. Kan hende han også føler seg mer uttrygg i forholdet siden han vet du sitter der trygt, han må bevise at han er bra nok siden dere allerede har hatt et brudd.

 

Viser han tegn til depresjon? Det kan også forklare noe av det han gjør (les ikke gjør). Men det virker jo ikke som om det er et nytt problem hos dere, så det er kanskje ikke aktuelt.

 

Uansett - lykke til videre!

 

Ellers kan det virke som om

 

Anonymous poster hash: b6aea...ba1

 

Takk for alle gode tips!

Er nesten litt overveldet over all engasjementet fra dere fine damer her inne :-)

 

Kanskje vi skal prøve med litt mineraltilskudd på gutten etter jul, det var ikke dumt. Og hvis det ikke funker, - akupunktur. Han spiser lite sukker, men det er nok endel sukker faren får i han (!!) med å pøse på med sukker og syltetøy på frokostblandingene hans (noe han ikke trenger, og har aldri spurt om til meg).

Det er sikkert noe å hente der også tenker jeg.

 

Når det gjelder mannen så har jeg allerede foreslått fam.vern kontoret etter jul, og det synes han er tull, da han sier han vet problemet vårt. Hva det er aner jeg ikke, for vi snakker knapt sammen, og han forteller meg aldri hva han føler eller tenker.

Så da vet jeg jo ikke helt hva jeg skal gjøre videre?

 

Det du sier om depresjon,- ja jeg kan nok faktisk tro at han er deprimert, han fungerer fint på jobb, men fungerer ikke hjemme. Han sitter helst med nettbrettet og spiller eller ser på tv og sovner foran tv'n på kveldene, mens jeg prøver å få unna siste rest av plikter i huset før jeg stuper i seng.

Han husker på nesten alt han skal på jobb, og glemmer alt hjemme. Stenger ut alt jeg sier til han, klarer ikke ta i mot en beskjed fra meg, men anklager meg for ikke å si fra hvis jeg skal noe, når jeg faktisk har gjentatt det og mint han på det flere ganger.

 

Klærne hans kaster jeg mellom senga på hans side og veggen, og alt annet har jeg begynt å legge foran ytterdøra (det som skal tilbake i garasjen) slik at han kanskje klarer å se å ta det med seg. Mesteparten av tiden trår han glatt over det og går ut døra.  til slutt kan det hende jeg kaster det

 

Godt å se at dere ikke ser på dette som bagateller, men etter å ha lest om alt her inne om utroskap og voldelige mannfolk tenkte jeg at jeg har det greit nok slik. Selv om jeg føler at det er helt feil å leve slik, for det ønsker jeg ikke i det heletatt....!

 

Igjen, takk for råd.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 42957...a21

[Gjest Antarctica]

 

Jeg synes ikke du skal gi opp. Hva med familerådgivning. Dere kan ha god bruk for en tredjeperson som kan hjelpe dere å snakke konstruktivt sammen. Det virker som om dere mildest talt har malt dere selv inn i et hjørne. Det er en selvdestruktivitet over hva mannen din gjør også.

 

Dere må snakke sammen rolig og uten sinne og tårer, og finne ut hva som er deres felles mål med samliv, unger og hus. Du må legge deg i selen for ikke å bryte ut i anklager, men være pedagogisk og konstruktiv.

Ja, hva skal til av arbeid i et slikt hushold som dere har? Hva synes mannen din burde være en rimelig arbeidsdeling i deres Samliv AS. Skriv gjerne ned, jobb dere gjennom det. Ikke bestem alt i en samtale. Snakk videre neste gang. Sett av tid, for dette er et nødvendig arbeid som må gjøres.

 

Var jeg deg, ville jeg rolig sagt at dere trenger å lage en handlingsplan for Samliv AS hvis det i det hele tatt skal fortsette å være et Samliv AS. Ikke anklagende, men saklig og rolig. Det er en forutsetning for deg, at han, som voksent menneske blir enig med deg og en grunnstruktur, noen kjøreregler for hvordan dere skal ha det.

 

Her er målet at begge to blir så fornøyd det lar seg gjøre innenfor disse rammene. Javel, han er mer rotete enn deg. Slik er det i mange forhold. Men det betyr ikke at man kan hengi seg totalt til en legning dersom man skal leve med andre.

 

Hvis dette ikke fører frem, ville jeg insistert på parterapi. Hvis ikke det funker, da ville jeg vurdert skilsmisse.

 

Lykke til!

 

Takk!

Vi har prøvd familierådgivning før, og vi har satt opp arbeidslister med fordelinger mange ganger, men de blir glemt, han varer max 3 uker, der han liksom skal gjøre alt så perfekt og bra (som er unaturlig for han), så han engasjerer seg så voldsomt at jeg skjønner jo at det ikke kan vare lenge. Og jeg ser jo jeg har rett hver gang. Dessverre.

Nå har vi en baby i hus i tillegg og det er slitsomt nok i seg selv det. Og det er jeg som må be han ordne mat og drikke til barna, for han glemmer det. De sier ikke fra når de er sultne eller tørste, så jeg må følge med på at de får i seg riktig mat til riktig tid (sånn ca, er ikke helt nazi altså:;-)).

 

Sist jeg foreslo fam.vern kontoret så ble han grinete og mente at dette klarte vi å ordne opp i selv.

Jaha, hvilken løsning ser du for deg da? (sier jeg) "Øh, nei vet ikke jeg, men det ordner seg dette" er svaret.

Nei, det ordner seg for pokker ikke seg selv!!! Ingenting gjør det, man må alltid legge en innsats i det. Iallefall når man har familie å ta vare på.

 

Han er nok klar over at han ligger veldig dårlig an hvis jeg forlater han, for det er jeg som eier huset, han eier kun en bil og har usikret gjeld. Han har da tilsammen 4 barn å betale bidrag til, så økonomisk sett ville han gått i grøfta etter kort tid.

Han har ikke pappa, og moren sin har han et overfladisk forhold til, han har aldri villet prioritere venner (jeg har prøvd å få han til å gjøre det mange ganger), så han ville stått der helt alene, med barna sine annenhver helg (50/50 er vi enige om ikke er bra for barna). Han vet jo at han er den store taperen her, så da skjønner jeg ikke hvorfor han vil gruse forholdet sitt på denne måten?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 42957...a21

 

Øøøøøøhhhh - her ville alle varsellamper ha blinket!

Denne mannen er jo åpenbart ikke vant til å ta vare på en eneste en av sine relasjoner.

Har veldig, veldig liten tro på at relasjonen til deg skal være unntaket... Unnskyld. Men det klarer jeg ikke se for meg, etter din beskrivelse.