Fytti helvete, så vondt det gjør! :(

[LillaGorilla♥♥]

- Vissheten om at den fineste, snilleste, beste lillestore vovven min kanskje er syk..

 

Den siste tiden har han hangla, og de siste to ukene har det blitt mer og mer tydelig for meg at han må være syk.

For han viser ingen glede lenger, ikke når noen kommer, ikke når vi går på tur, ikke når ungene vil leke.

 

Han vil bare være for seg selv, eller bare sammen med meg. De eneste gangene han viser tilløp til engasjement er når jeg snakker til ham, klapper ham. 

Han vil ikke spise. Han har spist kanskje to skåler mat på en uke, og det med innlagt leverpostei og vafler oppi.

 

På tur gidder han ikke snuse lenger, og han som alltid dro litt, alltid gikk foran, alltid kjefta litt på fremmede hannhunder- han gidder ingenting annet enn å gå på do lenger. Møter vi hannhunder, legger han seg rett ned og underkaster seg totalt, og det er fullstendig ulikt ham. Han daffer bare bak meg på den ene siden og viser ingen interesse for turen.

 

Han begynner å bli en gammel mann, det vet jeg. Og han hører til en rase som ikke lever så lenge. Det vet jeg. Og begge foreldrene hans døde av kreft da de var på hans alder. Det vet jeg.

Så jeg trodde jeg var noenlunde forberedt. Og jeg trodde det at jeg har barn og dermed andre å tenke på, skulle gjøre dette lettere.

 

Fy faen, så feil jeg tok..

 

Det gjør så vondt, så ufattelig vondt.

 

Det er bare en hund- jada. Men for en fantastisk hund han er og har vært!

Verdens beste venn, livvakten min, min klippe. En deilig, myk pels som jeg har grått mange tårer i. Verdens snilleste, utrolig enkel å ha med å gjøre, ungenes beste venn, en som tåler alt. Han har aldri veket fra min side. 

Verdens fineste, en som selv de som er redde for hund har blitt glad i.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må ringe veterinæren imorgen, det vet jeg. Jeg er bare så jævla redd for at jeg ikke får ham med meg hjem igjen..

 

Samtidig skylder jeg ham dette, en verdig avslutning, om det er det som må til. Jeg må være like lite egoistisk som han har vært, elske ham like høyt som han har elsket meg. Og la ham gå.

 

Men faen i helvete, det knuser hjertet mitt..

 

 

[frk Nilsen]

klem   

[Musemorbr /]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er så fælt! Da vår gode venn fikk komme til dyrlegen, hadde han kraftig gikt, grå stær og hadde hatt hjerneslag. Man er aldri forberedt, uansett. Det er ikke lett. <3

[Gjest Kira]

Huff, sitter her med tårer i øynene etter å ha lest innlegget ditt. Har vært i den situasjonen selv, og vet at jeg er i den om ikke så altfor lenge igjen. Det gjør så vondt!!

Mange gode klemmer til deg og vofsen. Noen ganger suger livet!

[sug lut]

kan bare sende deg en klem og ønsker alt går bra hos veterinær og ikke er slutten. veit hvor vondt det er.

[Iiiiik]

Lykke til med morgendagen! 

[Himmel og hav]

Uff, det er ikke "bare et dyr" når det feiler dem noe! Krysser fingrene for at det er noe som kan fikses hos veterinæren i morra, og at vovsen kan leve noen glade dager til 

[Mama Christmas]

Sender en stor klem. Det er ufattelig vondt når noen vi er glade er syke, uansett om de har to eller fire bein! Krysser fingrene for at morgendagen <3 

[Gjest xxxxxxxxx1]

Lykke til, håper nyhetene i morgen blir gode!

[Ugl@ ruger...]

- Vissheten om at den fineste, snilleste, beste lillestore vovven min kanskje er syk..

 

Den siste tiden har han hangla, og de siste to ukene har det blitt mer og mer tydelig for meg at han må være syk.

For han viser ingen glede lenger, ikke når noen kommer, ikke når vi går på tur, ikke når ungene vil leke.

 

Han vil bare være for seg selv, eller bare sammen med meg. De eneste gangene han viser tilløp til engasjement er når jeg snakker til ham, klapper ham. 

Han vil ikke spise. Han har spist kanskje to skåler mat på en uke, og det med innlagt leverpostei og vafler oppi.

 

På tur gidder han ikke snuse lenger, og han som alltid dro litt, alltid gikk foran, alltid kjefta litt på fremmede hannhunder- han gidder ingenting annet enn å gå på do lenger. Møter vi hannhunder, legger han seg rett ned og underkaster seg totalt, og det er fullstendig ulikt ham. Han daffer bare bak meg på den ene siden og viser ingen interesse for turen.

 

Han begynner å bli en gammel mann, det vet jeg. Og han hører til en rase som ikke lever så lenge. Det vet jeg. Og begge foreldrene hans døde av kreft da de var på hans alder. Det vet jeg.

Så jeg trodde jeg var noenlunde forberedt. Og jeg trodde det at jeg har barn og dermed andre å tenke på, skulle gjøre dette lettere.

 

Fy faen, så feil jeg tok..

 

Det gjør så vondt, så ufattelig vondt.

 

Det er bare en hund- jada. Men for en fantastisk hund han er og har vært!

Verdens beste venn, livvakten min, min klippe. En deilig, myk pels som jeg har grått mange tårer i. Verdens snilleste, utrolig enkel å ha med å gjøre, ungenes beste venn, en som tåler alt. Han har aldri veket fra min side. 

Verdens fineste, en som selv de som er redde for hund har blitt glad i.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg må ringe veterinæren imorgen, det vet jeg. Jeg er bare så jævla redd for at jeg ikke får ham med meg hjem igjen..

 

Samtidig skylder jeg ham dette, en verdig avslutning, om det er det som må til. Jeg må være like lite egoistisk som han har vært, elske ham like høyt som han har elsket meg. Og la ham gå.

 

Men faen i helvete, det knuser hjertet mitt..

Stor klem, vet alt for godt hvir glad man blir i hunden sin. Har en liten tass selv, må faktisk innrømme at han er ganske likestilt med ungene og gubben når det kommer til følelsene mine, nesten skremmende hvor glad man kan bli i dem. Har andre dyr her og, men de kommer ikke i nærheten. Å ha hund er vel den totale betingelssløse kjærligheten, enkel.

[Gjest Helle_Høygir]

Det er ingenting som heter "bare" når det gjelder ens beste venn. Jeg vet hvor inderlig vondt det gjør og håper dyrlegen kan gi noen oppmuntrende nyheter!

[Mrs Smutt & Smilende]

Klemme på

Det er trist!

[LillaGorilla♥♥]

Usj, kl 14.45 skal vi inn..

 

Har fått i ham litt leverpostei og noen pølser idag, men han vil ikke ha maten sin, enda det er råfor og 3 dager siden han spiste skikkelig..

[LillaGorilla♥♥]

Fikk ham med hjem- idag, hvertfall.

 

Men han, som har en matchvekt på 50 kg, og veide 55 kg sist vi veide ham, er nå nede i 44 kg.. Og det er ekstremt lite for en ellers kraftig bernerhann.

Og han, som normalt sett er livredd for veterinær og må dopes ned for å ta blodprøve, bare sto der helt apatisk når veterinæren stakk ham i foten. Så han er ikke seg selv på noen måte.

 

Får svar på blodprøvene imorgen, men hun sa jo rett ut at det ikke så bra ut. 

 

*gruer meg til imorra*

[Himmel og hav]

Uff da. Jeg som håpet at du skulle komme med bedre nyheter. Klem til dere begge!

[Jenny251210]

Så trist

 

Har selv en gammel hund, straks 10 år er han. Gruer meg til vi må si farvel.

[weihnachtmarkblomstre]

K L E M !

[Musemorbr /]

Dere får bruke de neste dagene på å ære hans trofaste vennskap. Gi masse kjærlighet i påvente av resulltatene. Jeg krysser fingrene for at det er noe på antibiotikanivå og ikke det verste. Klem!

[frk Nilsen]

Huff, stakkar  

 

Sender deg en ny klem

[★julestjerne★]

Stakkar..

 

Dette er ein av grunnane til at eg ikkje vil ha hund. Det er uungåelig å bli altfor glad i dei og når slutten kjem må ein ta avgjerder ein ikkje ønskar å måtte ta

 

Klem

[Ziva]

Stor klem.

 

Var der du er nå i julen 2006. Kommer aldri til å glemme min kjære kjære Iris.

Er helt forferdelig når våre pelskledde familiemedlemmer ikke er friske. Et dyr er ikke "bare" et dyr. De er elsket med mye glede og blir savnet med mye sorg.

 

Klem.

[Barbarella og froskebarna]

Uff, klem!!

[sug lut]

Tenker på dere.

[*Miss Marple*]

Huff, så trist.

 

Har aldri hatt hund selv, men ser jo at de blir fullverdige familiemedlemmer hos de som har og skjønner angsten og sorgen din.

 

Sender deg og dine de varmeste tanker og beste ønsker og håper at flinke dyrlegen kan få han frisk igjen - det trenger jo ikke være noe veldig alvorlig.

[Jenny251210]

Har dere funnet ut noe?

 

Klem