Foreldrerett

[Anonym bruker]

Hei, 

jeg trenger litt hjelp jeg.

 

jeg og kona skal skilles og vi har 2 barn felles. jeg lurte på dette;

 

er det slik at man har utgangspunkte 50/50 ansvar dersom ingen anet er avtalt?

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

[Anonym bruker]

Foreldreansva og omsorg for barnet er ikke det samme.

 

Så lenge man var gift på tidspunktet eller samboere med barn født etter 1.1.2006 så har begge foreldreansvar - det betyr at begge er like mye juridisk ansvarlig for barna.

 

Omsorg, hvem barna skal bo hos og hvilken omsorgsfordeling dere skal ha for barna, må du og din kone bli enige om. Det er ingen automstikk i fordelingen av dette.

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

[Anonym bruker]

 

 

Foreldreansva og omsorg for barnet er ikke det samme.

 

Så lenge man var gift på tidspunktet eller samboere med barn født etter 1.1.2006 så har begge foreldreansvar - det betyr at begge er like mye juridisk ansvarlig for barna.

 

Omsorg, hvem barna skal bo hos og hvilken omsorgsfordeling dere skal ha for barna, må du og din kone bli enige om. Det er ingen automstikk i fordelingen av dette.

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

 

Vi er separert, og vi blir ikke enige. så derfor lurte jeg på om utgangspunkte er 50/50 til anet er avtalt. 

jeg har flyttet ut, men jeg har god økonomi og egen leilighet. jeg har like mye å tilby som henne. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

[Camillok]

Uansett hva det ender opp med tror jeg at 50-50 blir veldig slitsomt for de fleste barn. For barnas skyld er nok annenhver helg pluss en dag i uka bedre. Hvor gamle er barna da? Kanskje de har noen preferanser? Håper dere finner ut av dette på en måte som er mest skånsom for barna

[Anonym bruker]

 

Hei, 

jeg trenger litt hjelp jeg.

 

jeg og kona skal skilles og vi har 2 barn felles. jeg lurte på dette;

 

er det slik at man har utgangspunkte 50/50 ansvar dersom ingen anet er avtalt?

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

 

 

Eh, nei!

 

Foreldre har ingen rett på barn, men barna har rett på samvær med foreldrene. 50/50 anbefales KUN dersom samarbeidet er godt, foreldrene bor nær hverandre og begge barna er over 2,5 - 3 år. Ellers anbefales det at den barna er vant til som omsorgsperson har hovedomsorgen videre.

 

Anonymous poster hash: 5c52e...ec1

[Anonym bruker]

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i. 

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv… 

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette. 

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser. 

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne. 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

[Anonym bruker]

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i. 

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv… 

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette. 

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser. 

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne. 

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

 

 

Du må slippe tanken om at dette handler om penger, for det gjør det nok i liten grad. OG slippe tanken om at det skal være "likhet".

Når det kommer til barnefordeling, så skal alltid barnas beste stå i fokus og ikke foreldrenes innbilte behov for "rettferdighet", om det så betyr en 90/10 fordeling. Men dessverre ser man ofte at umodne foreldre tror at barn er en "ting" de skal dele likt. Har du overhodet tenkt tanken "Hva er best for mine barn?" istedenfor "Hva er "rettferdig" for meg"?

 

Før noen kan svare på det må du svare på:

1. Hvor langt kommer dere til å bo unna hverandre etter bruddet?

2. Kommuniserer dere voksent og unngår mye krangling?

3. Hvor mye har du hatt av omsorgen hjemme hittil for barna? Ser de på deg som en nær omsorgsperson?

 

Anonymous poster hash: 5c52e...ec1

[energibomba]

Anbefaler ikke 50/50, pga av barna. Det er slitsomt og spesielt viss komunikasjonen mellom foreldrer ikke er bra. 60/40 er bedre, vil du ha barna mer då må du prøve å få ha de 60% dette er vanskelig og det viktigste her er å ta hensyn til barnas beste. Lykke til og håper det ordner seg

[Isola&Lille+julegave]

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

[Anonym bruker]

Tenk på barna, hva er bedt fir dem. Det er ikke å bo 50/50, men heller 70/30 som mor ønske, men det kan være st du er like mye omsorgsperson og kansje er bedre skikket enn mor, det vet ikke jeg. I utgangspunktet bør den som har had hovedomsorgen ( hvis omsorgen er/ har vært god) fortsette å ha det.

 

Hvis ekteskapet mellom mannen og jeg skulle ryke så hadde det vært mest naturlig at barna hadde i hovedsak bodd hos meg, det er jeg som har fulgt opp alt fra helsstasjon, barnehage, foreldremøter, lekser, legebesøk, tannlege, tatt meg av dem under sykdom osv osv, rett og slett fordi min mann jobber mye.

 

Du får tenke igjennom, hvlken rolle har du had?

 

Anonymous poster hash: 6e76b...124

[Anonym bruker]

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

[Anonym bruker]

Det er meget godt mulig at mor er økonomisk motivert. Tull å avslå den teorien. Jeg har en venninne som driver slik. Vil ikke gi mannen mer pga penger og hun sier det rett ut.

Så JA det er godt mulig hun drives av penger.

 

Anonymous poster hash: b2733...e22

[Anonym bruker]

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

 

Fordi sannsynligvis er det mor som har fulgt opp barna mest igjennom livet deres når de er så små som de er, og ergo har hun vært hovedomsorgspersonen. Det spiller også en rolle at det er mor som bor igjen i huset, og det er forholdsvis sjeldent en fordel for barna at de må flytte ut av huset de har hatt som hjem hele livet. Og til slutt så har far lagt ting til rette for at mor skal ha hovedomsorgen ettersom han har flyttet ut og ifra barna frivillig. Alle disse momentene indikerer at det er mor som bør ha hovedomsorgen så lenge hun fungere godt i morsrollen. Når det gjelder 50/50 på så små barn så er det ikke anbefalt, og en rett ville med stor sannsynligvis ikke dømt denne samværsformen. Hvem som bør ha barna 70 % kan helt sikkert diskuteres, men en 50/50 løsning bør far se på som uaktuelt for barna sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: 9377f...dc4

[Anonym bruker]

Det er bare tull å si at økonomi spiller en svær tliten rolle i slike saken. Ofte spiller det en svært STOR rolle!!

 

Min er faring er at mødre er svært så opptatt av at barna skal ha et fast bosted - altså ikke en 50/50 deling. Og argumenterer med barnas beste osv. Allievel kjempes det med nebb og klør for at det faste bostedet absolutt skal være mors bosted. Hvorfor er det slik?? I mange tilfelle er far en vel så god omsorgsperson som mor, og har vært vel så involvert i barnets liv. Jo, mulig at mor har vært den som har fulgt til lege eller tannlege, men omsorg er rett og slettmye mer enn det. Omsorg er også å være i jobb for å ha inntekt slik at familien ahr mat på bordet. Omsorg er å kjøre til og fra treninger, ogsorg er å skru opp klesskap på soverommet eller skru sammen senga til poden, omsorg er å herje med ungene ute i akebakken osv osv. Omsorg er ikke bare den tradisjonelle kvinnelige trøste-rollen - selv om kvinner i veldig stor grad er flinke til å argumentere for at det er slik

 

Min påstand (etter å ha jobet med enslige forsørgere i noen år) er at bidrag faktisk spiller en veldig vesentlig rolle når samvær og bosted skal fastsettes.

Anonymous poster hash: fa918...acc

[Anonym bruker]

 

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

 

Fordi sannsynligvis er det mor som har fulgt opp barna mest igjennom livet deres når de er så små som de er, og ergo har hun vært hovedomsorgspersonen. Det spiller også en rolle at det er mor som bor igjen i huset, og det er forholdsvis sjeldent en fordel for barna at de må flytte ut av huset de har hatt som hjem hele livet. Og til slutt så har far lagt ting til rette for at mor skal ha hovedomsorgen ettersom han har flyttet ut og ifra barna frivillig. Alle disse momentene indikerer at det er mor som bør ha hovedomsorgen så lenge hun fungere godt i morsrollen. Når det gjelder 50/50 på så små barn så er det ikke anbefalt, og en rett ville med stor sannsynligvis ikke dømt denne samværsformen. Hvem som bør ha barna 70 % kan helt sikkert diskuteres, men en 50/50 løsning bør far se på som uaktuelt for barna sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: 9377f...dc4

 

 

Det KAN spille en rolle at mor nå er igjen i huset, men ikke nødvendigvis!

Det kan faktisk være at far her har vært sitt ansvar bevist og faktisk gjennomført tiltak (flytte ut) for å minske konfliktnivået ovenfor barna. Alle bør vel være enige om at ingen barn har godt av å være i et hus hvor mor og far krangler. kan jo være at far ahr gjort det eneste fornuftige dersom mor nekter å flytte seg over  dørstokken!

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

[Anonym bruker]

 

Det er bare tull å si at økonomi spiller en svær tliten rolle i slike saken. Ofte spiller det en svært STOR rolle!!

 

Min er faring er at mødre er svært så opptatt av at barna skal ha et fast bosted - altså ikke en 50/50 deling. Og argumenterer med barnas beste osv. Allievel kjempes det med nebb og klør for at det faste bostedet absolutt skal være mors bosted. Hvorfor er det slik?? I mange tilfelle er far en vel så god omsorgsperson som mor, og har vært vel så involvert i barnets liv. Jo, mulig at mor har vært den som har fulgt til lege eller tannlege, men omsorg er rett og slettmye mer enn det. Omsorg er også å være i jobb for å ha inntekt slik at familien ahr mat på bordet. Omsorg er å kjøre til og fra treninger, ogsorg er å skru opp klesskap på soverommet eller skru sammen senga til poden, omsorg er å herje med ungene ute i akebakken osv osv. Omsorg er ikke bare den tradisjonelle kvinnelige trøste-rollen - selv om kvinner i veldig stor grad er flinke til å argumentere for at det er slik

 

Min påstand (etter å ha jobet med enslige forsørgere i noen år) er at bidrag faktisk spiller en veldig vesentlig rolle når samvær og bosted skal fastsettes.

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

 

Signerer hvert eneste ord! 

 

HI: Ikke signer. Avtal møte på familievernkontoret. Du får foreslå at barnet bor 70% hos deg, og se hvilket lyd pipen får da. I verste fall må du trekke saken inn for rettsystemet. Men uten en samværavtale får hun ikke en krone fra nav, så der stiller hun ikke mye sterkt. 

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d9475...912

[Anonym bruker]

Ettersom en rett aldri vil idømme 50/50 samvær for så så barn, viser all erfaring at mor kommer til å få daglig omsorg.

Anonymous poster hash: 047bb...2a2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

 

Fordi sannsynligvis er det mor som har fulgt opp barna mest igjennom livet deres når de er så små som de er, og ergo har hun vært hovedomsorgspersonen. Det spiller også en rolle at det er mor som bor igjen i huset, og det er forholdsvis sjeldent en fordel for barna at de må flytte ut av huset de har hatt som hjem hele livet. Og til slutt så har far lagt ting til rette for at mor skal ha hovedomsorgen ettersom han har flyttet ut og ifra barna frivillig. Alle disse momentene indikerer at det er mor som bør ha hovedomsorgen så lenge hun fungere godt i morsrollen. Når det gjelder 50/50 på så små barn så er det ikke anbefalt, og en rett ville med stor sannsynligvis ikke dømt denne samværsformen. Hvem som bør ha barna 70 % kan helt sikkert diskuteres, men en 50/50 løsning bør far se på som uaktuelt for barna sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: 9377f...dc4

 

 

Det KAN spille en rolle at mor nå er igjen i huset, men ikke nødvendigvis!

Det kan faktisk være at far her har vært sitt ansvar bevist og faktisk gjennomført tiltak (flytte ut) for å minske konfliktnivået ovenfor barna. Alle bør vel være enige om at ingen barn har godt av å være i et hus hvor mor og far krangler. kan jo være at far ahr gjort det eneste fornuftige dersom mor nekter å flytte seg over  dørstokken!

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

 

Det er barnas beste som blir tatt hensyn til i slike saker, ikke at far eventuelt har vært "snill" og ofret seg ved å flytte ut. At mamma og pappa går fra hverandre er en gedigen forandring i barns liv, og at de skal ha den tryggheten det er ved å bli i hjemmet vil nok veie tungt.

 

Som ei over her sier; folk må begynne å tenke på barna, og ikke hvem som er snillest/slemmest av foreldrene! Det er helt uhørt å tillegge folk (i dette tilfelle barnas mor) uredelige motiver uten å vite en dritt om saken!

 

Anonymous poster hash: 047bb...2a2

[Anonym bruker]

 

 

 

Foreldreansva og omsorg for barnet er ikke det samme.

 

Så lenge man var gift på tidspunktet eller samboere med barn født etter 1.1.2006 så har begge foreldreansvar - det betyr at begge er like mye juridisk ansvarlig for barna.

 

Omsorg, hvem barna skal bo hos og hvilken omsorgsfordeling dere skal ha for barna, må du og din kone bli enige om. Det er ingen automstikk i fordelingen av dette.

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

 

Vi er separert, og vi blir ikke enige. så derfor lurte jeg på om utgangspunkte er 50/50 til anet er avtalt. 

jeg har flyttet ut, men jeg har god økonomi og egen leilighet. jeg har like mye å tilby som henne. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

 

 

Nei, det er ingen automatikk i at det blir 50/50. Det er dere som foreldre som må snakke sammen og bli enige om hva som er best for deres barn (det som er best for andres barn er kanskje ikke best for deres barn og omvendt).

 

#2

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Foreldreansva og omsorg for barnet er ikke det samme.

 

Så lenge man var gift på tidspunktet eller samboere med barn født etter 1.1.2006 så har begge foreldreansvar - det betyr at begge er like mye juridisk ansvarlig for barna.

 

Omsorg, hvem barna skal bo hos og hvilken omsorgsfordeling dere skal ha for barna, må du og din kone bli enige om. Det er ingen automstikk i fordelingen av dette.

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

 

Vi er separert, og vi blir ikke enige. så derfor lurte jeg på om utgangspunkte er 50/50 til anet er avtalt. 

jeg har flyttet ut, men jeg har god økonomi og egen leilighet. jeg har like mye å tilby som henne. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

 

 

Nei, det er ingen automatikk i at det blir 50/50. Det er dere som foreldre som må snakke sammen og bli enige om hva som er best for deres barn (det som er best for andres barn er kanskje ikke best for deres barn og omvendt).

 

#2

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

 

 

ps. uansett hvordan ordning dere kommer frem til så HUSK: barna skal ha et godt forhold til BEGGE foreldrene etterpå. å spille ut kort som "snill" og "slem" vil aldri gangne barna eller samarbeidet mellom foreldrene

 

Anonymous poster hash: 9dbf0...609

[Isola&Lille+julegave]

 

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

I og med at barna kun er 4 år, og far ikke har noe å utsette på hennes omsorgsevner, regner jeg med at det er hun som i barnas øyne fremstår som hovedomsorgssperson. Det er i allefall slik i de fleste tilfeller med så små barn. Men for all del, hvis det ikke er tilfelle, og barna er mest knyttet til far, er det helt klart at de burde ha fast bosted hos han, og samvær med mor.

[Isola&Lille+julegave]

 

Det er bare tull å si at økonomi spiller en svær tliten rolle i slike saken. Ofte spiller det en svært STOR rolle!!

 

Min er faring er at mødre er svært så opptatt av at barna skal ha et fast bosted - altså ikke en 50/50 deling. Og argumenterer med barnas beste osv. Allievel kjempes det med nebb og klør for at det faste bostedet absolutt skal være mors bosted. Hvorfor er det slik?? I mange tilfelle er far en vel så god omsorgsperson som mor, og har vært vel så involvert i barnets liv. Jo, mulig at mor har vært den som har fulgt til lege eller tannlege, men omsorg er rett og slettmye mer enn det. Omsorg er også å være i jobb for å ha inntekt slik at familien ahr mat på bordet. Omsorg er å kjøre til og fra treninger, ogsorg er å skru opp klesskap på soverommet eller skru sammen senga til poden, omsorg er å herje med ungene ute i akebakken osv osv. Omsorg er ikke bare den tradisjonelle kvinnelige trøste-rollen - selv om kvinner i veldig stor grad er flinke til å argumentere for at det er slik

 

Min påstand (etter å ha jobet med enslige forsørgere i noen år) er at bidrag faktisk spiller en veldig vesentlig rolle når samvær og bosted skal fastsettes.

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

 

Ja, for jeg tenker barnet føler seg tryggere på pappa fordi barnet vet at pappa kan skru sammen et skap, en seng, eller at pappa tjener mer enn mamma?!?! Eh....NEI! 

Omsorg - hvem som bør ha hovedomsorgen, er den forelderen som barnet føler seg mest knyttet til og trygg på. TRYGGHET er nøkkelordet her! Og biologien er jo faktisk slik at kvinner og menn er forskjellig laget.. Kvinner kan bære frem barn og amme, det kan ikke menn. vi er kjemisk og biologisk forskjellig fra naturens side, og det er vi kvinner som er skapt for å ta vare på disse små. Selv om ikke SV og de andre sosialistene ønsker å innse det. Derfor kommer det aldri til å bli 100% likestilling når det gjelder omsorgen for små barn. Og derfor er det også naturlig at små barn er mest knyttet til mor. (selvfølgelig under forutsetning av at mor er en velfungerende omsorgsperson).

Praktiske ting er fint det, men når det kommer til trygghet i barnas øyne, bryr de seg filla om hvem som er best skikket til å ta hånd om IKEA møblene......

 

[Appelsinpiken]

Hva med en 60/40 løsning? Du kan feks foreslå at du har barna annenhver torsdag til mandag, og annenhver torsdag til fredag. Det ha vi på 4 åringen her med stort hell. Hun synes hun er den heldigeste i hele verden som har to rom

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

 

Fordi sannsynligvis er det mor som har fulgt opp barna mest igjennom livet deres når de er så små som de er, og ergo har hun vært hovedomsorgspersonen. Det spiller også en rolle at det er mor som bor igjen i huset, og det er forholdsvis sjeldent en fordel for barna at de må flytte ut av huset de har hatt som hjem hele livet. Og til slutt så har far lagt ting til rette for at mor skal ha hovedomsorgen ettersom han har flyttet ut og ifra barna frivillig. Alle disse momentene indikerer at det er mor som bør ha hovedomsorgen så lenge hun fungere godt i morsrollen. Når det gjelder 50/50 på så små barn så er det ikke anbefalt, og en rett ville med stor sannsynligvis ikke dømt denne samværsformen. Hvem som bør ha barna 70 % kan helt sikkert diskuteres, men en 50/50 løsning bør far se på som uaktuelt for barna sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: 9377f...dc4

 

 

Det KAN spille en rolle at mor nå er igjen i huset, men ikke nødvendigvis!

Det kan faktisk være at far her har vært sitt ansvar bevist og faktisk gjennomført tiltak (flytte ut) for å minske konfliktnivået ovenfor barna. Alle bør vel være enige om at ingen barn har godt av å være i et hus hvor mor og far krangler. kan jo være at far ahr gjort det eneste fornuftige dersom mor nekter å flytte seg over  dørstokken!

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

 

Det er barnas beste som blir tatt hensyn til i slike saker, ikke at far eventuelt har vært "snill" og ofret seg ved å flytte ut. At mamma og pappa går fra hverandre er en gedigen forandring i barns liv, og at de skal ha den tryggheten det er ved å bli i hjemmet vil nok veie tungt.

 

Som ei over her sier; folk må begynne å tenke på barna, og ikke hvem som er snillest/slemmest av foreldrene! Det er helt uhørt å tillegge folk (i dette tilfelle barnas mor) uredelige motiver uten å vite en dritt om saken!

 

Anonymous poster hash: 047bb...2a2

 

 

Jeg har da aldri snakket om at far er snill og ofret seg?

Men det går ann å tenke seg at far faktisk har satt bara i fokus og ut fra det tatt en avgjøreslse om å flytte ut av huset på nåværende tidspunkt = altså til barnas beste. DET i seg selv betyr ikke nødvendigvis at mor for alltid skal bo i huset. Kanskje far eier huset, kanskje far flytter inn igjen og mor flytter ut, kanskje huset selges og begge flytter ut - who knows??

 

Mitt poseng var at man ikke skal ta for gitt at fordi far på et eller annet tidspunkt i bruddfasen flytter ut av huset, så betyr det automatisk at han har gitt både huset og omsorgen for barna til mor.

 

Og jeg tillegger absolutt ingen hverken det ene eller den andre motivet. Jeg kjenner selvfølgelig ikke dennne saken. Mulig far er en drittsekk og mor er den absolutt beste omsorgspersonen her. Men også mulig at far er den som burde ha barna mest eller at de faktisk burde gå for en 50/40 ordning. Men det er tydeligvis en overvekt av damer her som er hellig overbevist om at mor absolutt er den viktigste omsorgspersonen i så barns liv, som er overbevist om at økonomi aldri spiller en rolle i omsorgssaker osv.- Hvem tillegg hverm motiver her mener du?

 

Jeg føler iallefall for å være en motvekt i denne debatten

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barna er 4 år. men jeg ønsker 50/50 hun ønsker 70/30 noe jeg er svært uenig i.

hun ønsker å få meg til å skrive under på samværsrett, noe jeg overhode ikke har tenkt til å gjøre.

og jeg har en mistanke på at dette dreier seg kun økonomisk fordi hun er svært opptatt av at hun får penger fra nav osv…

jeg ønsker at alt skal være likt for oss begge og at begge har like mye å si på dette.

hittil har hun overkjørt meg helt og tatt alle avgjørelser.

nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har like mye å bidra med som henne.

 

 

Anonymous poster hash: 7edf6...83b

Dette handler ikke om at du kan bidra like mye som henne. Det handler om at 50/50 er en utrolig dårlig løsning for barna, og en løsning som kun er tuftet på foreldrenes rettferdighetsprinsipp. Ingen rett idømmer 50/50 før barna er 7 år (ikke 3-4 som hun over skriver), og da må en rekke kriterier være oppfulgt.

Jeg er enig med din kone i at 70/30 er en mye bedre løsning for barna. Spesielt med tanke på at de bare er 4 år. Her må du sette dine egne behov til side og tenke på barna.

Da kan vel far få 70% og mor selv ta 30% siden hun er så opptatt av at de skal bo mest på en plass. Hvorfor skal mor ha barna mest, for her står det ingenting som tyder på at far ikke tenker på fremtiden for barna.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb2fb...c48

Fordi sannsynligvis er det mor som har fulgt opp barna mest igjennom livet deres når de er så små som de er, og ergo har hun vært hovedomsorgspersonen. Det spiller også en rolle at det er mor som bor igjen i huset, og det er forholdsvis sjeldent en fordel for barna at de må flytte ut av huset de har hatt som hjem hele livet. Og til slutt så har far lagt ting til rette for at mor skal ha hovedomsorgen ettersom han har flyttet ut og ifra barna frivillig. Alle disse momentene indikerer at det er mor som bør ha hovedomsorgen så lenge hun fungere godt i morsrollen. Når det gjelder 50/50 på så små barn så er det ikke anbefalt, og en rett ville med stor sannsynligvis ikke dømt denne samværsformen. Hvem som bør ha barna 70 % kan helt sikkert diskuteres, men en 50/50 løsning bør far se på som uaktuelt for barna sin skyld.

 

 

Anonymous poster hash: 9377f...dc4

Det KAN spille en rolle at mor nå er igjen i huset, men ikke nødvendigvis!

Det kan faktisk være at far her har vært sitt ansvar bevist og faktisk gjennomført tiltak (flytte ut) for å minske konfliktnivået ovenfor barna. Alle bør vel være enige om at ingen barn har godt av å være i et hus hvor mor og far krangler. kan jo være at far ahr gjort det eneste fornuftige dersom mor nekter å flytte seg over dørstokken!

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

Det er barnas beste som blir tatt hensyn til i slike saker, ikke at far eventuelt har vært "snill" og ofret seg ved å flytte ut. At mamma og pappa går fra hverandre er en gedigen forandring i barns liv, og at de skal ha den tryggheten det er ved å bli i hjemmet vil nok veie tungt.

 

Som ei over her sier; folk må begynne å tenke på barna, og ikke hvem som er snillest/slemmest av foreldrene! Det er helt uhørt å tillegge folk (i dette tilfelle barnas mor) uredelige motiver uten å vite en dritt om saken!

 

Anonymous poster hash: 047bb...2a2

Jeg har da aldri snakket om at far er snill og ofret seg?

Men det går ann å tenke seg at far faktisk har satt bara i fokus og ut fra det tatt en avgjøreslse om å flytte ut av huset på nåværende tidspunkt = altså til barnas beste. DET i seg selv betyr ikke nødvendigvis at mor for alltid skal bo i huset. Kanskje far eier huset, kanskje far flytter inn igjen og mor flytter ut, kanskje huset selges og begge flytter ut - who knows??

 

Mitt poseng var at man ikke skal ta for gitt at fordi far på et eller annet tidspunkt i bruddfasen flytter ut av huset, så betyr det automatisk at han har gitt både huset og omsorgen for barna til mor.

 

Og jeg tillegger absolutt ingen hverken det ene eller den andre motivet. Jeg kjenner selvfølgelig ikke dennne saken. Mulig far er en drittsekk og mor er den absolutt beste omsorgspersonen her. Men også mulig at far er den som burde ha barna mest eller at de faktisk burde gå for en 50/40 ordning. Men det er tydeligvis en overvekt av damer her som er hellig overbevist om at mor absolutt er den viktigste omsorgspersonen i så barns liv, som er overbevist om at økonomi aldri spiller en rolle i omsorgssaker osv.- Hvem tillegg hverm motiver her mener du?

 

Jeg føler iallefall for å være en motvekt i denne debatten

 

Anonymous poster hash: fa918...acc

Hvis, hvis, hvis... Mange antagelser her.

 

Fakta er at status quo betyr enormt mye i omsorgssaker. Hvis barna bor med mor i hennes hjem nå, så kommer de til å fortsette med det. Enten vi liker det eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 047bb...2a2