Hva når den som inviterer til bursdagsfeiring er mobberen?

[Anonym bruker]

Hva når barnet ikke vil gå fordi h*n ikke har venner i klassen?

 

Jeg lot gutten min slippe.

 

Anonymous poster hash: 61ebb...727

[Anonym bruker]

Hva nå? Hva nå med foreldrene i klassen? På en måte henges de ut :-(

Anonymous poster hash: 626c4...e90

[Anonym bruker]

Hvordan henger jeg foreldrene ut?

 

Anonymous poster hash: 61ebb...727

[Anonym bruker]

Enig at det var feil av de å ikke gi beskjed at de ikke kunne komme, en melding kunne de ha sendt til foreldrene, eller bedt barnet om å si fra selv til klasse"kompisen" at de ikke kunne. Men det finnes måte på.

 

Men dette tar nesten av syns jeg. Tenk på guttene, og ikke minst de barna som ikke kom, og foreldrene. Det er 8 åringer det er snakk om. De "henges" ut i media.
Syns dette er grenseland.............. 

Anonymous poster hash: 626c4...e90

[Anonym bruker]

 

Enig at det var feil av de å ikke gi beskjed at de ikke kunne komme, en melding kunne de ha sendt til foreldrene, eller bedt barnet om å si fra selv til klasse"kompisen" at de ikke kunne. Men det finnes måte på.

 

Men dette tar nesten av syns jeg. Tenk på guttene, og ikke minst de barna som ikke kom, og foreldrene. Det er 8 åringer det er snakk om. De "henges" ut i media.

Syns dette er grenseland..............

 

Anonymous poster hash: 626c4...e90

 

Men hvorfor diskuterer du saken som har vært i media når HI spør et konkret spørsmål relatert til temaet?? Du svarer jo ikke spørsmålet.

 

Til HI: Personlig synes jeg faktisk det er greit å la barnet sitt slippe å hånd bursdagen til den som mobber en. Men jeg ville samtidig tatt opp problemstillingen med mobbernes foreldre.

 

Anonymous poster hash: 09485...9b7

[Anonym bruker]

Men har mobberen alle vennene i klassen da? Og sønnen din ingen?

 

Hva med å avtale at du selv og enkelte andre foreldre kan være til stede og skape et godt klima, samt håndtere ting som kan oppstå?

Anonymous poster hash: 6bbe3...48c

[Anonym bruker]

Synes denne diskusjonen dras for langt i alle retninger.

Skal det bli at vi skal undertrykke barnas ønske om å slippe en bursdag for å ikke støte bursdagsbarnet?

Det er viktig å takke ja eller nei til selskap slik at man VET hvem som kommer men dette begynner å ligne hysteri.

 

Dette var ikke ment deg HI du tar opp et viktig tema i dette. Skal vi virkelig tvinge barna våre til å omgås feks en mobber?

 

Har sjelden god erfaring med å konfrontere foreldre til barn som mobber. De fleste er totalt blinde og veldig ofte skjønner man hvorfor barna er mobbere etter samtale med foreldre.

 

Anonymous poster hash: e637a...c60

[Anonym bruker]

Hei, gutten min har nå sluttet på den skolen, sånn sett spiller det ingen rolle.

Jeg tenker litt på at det kan jo skje med neste barn.

Jeg har en som begynner på skolen til høsten.

 

Jeg hører fra alle kanter at de små skal gå i de bursdagsfeiringer de er invitert i, og jeg er i utgangspunktet enig.

Jeg hadde likevel ikke hjerte til å sende gutten i beesøk til de som plaget han.

 

Anonymous poster hash: 61ebb...727

[Anonym bruker]

Jeg hadde også latt barnet få slippe bursdag, dersom bursdagsbarnet var en som mobbet og plaget mitt barn direkte.

Anonymous poster hash: b7929...b33

[Anonym bruker]

Synes ikke det er noe fasistvar på spørsmålet du stiller og du må nesten føle deg frem til hva du synes blir riktig. Når det er sagt, siden du sier barnet ikke har noen venner i klassen så er jo et bursdagsselskap en ypperlig anledning å bli kjent med de andre barna. 

 

Synes det blir feil å straffe mobbere slik at de ikke får noen gjester i bursdagene sine etc. Det er jo ofte en grunn til at de oppfører seg som de gjør og de er små barn de også som vi voksne har ansvaret for å passe på (og selvfølgelig korrigere uønsket oppførsel!)

Anonymous poster hash: 76a4f...4f4

[Anonym bruker]

 

Synes ikke det er noe fasistvar på spørsmålet du stiller og du må nesten føle deg frem til hva du synes blir riktig. Når det er sagt, siden du sier barnet ikke har noen venner i klassen så er jo et bursdagsselskap en ypperlig anledning å bli kjent med de andre barna.

 

Synes det blir feil å straffe mobbere slik at de ikke får noen gjester i bursdagene sine etc. Det er jo ofte en grunn til at de oppfører seg som de gjør og de er små barn de også som vi voksne har ansvaret for å passe på (og selvfølgelig korrigere uønsket oppførsel!)

 

Anonymous poster hash: 76a4f...4f4

Ypperlig anledning å bli kjent med de andre barna??

De går i samme klasse, har de ikke blitt kjent der skjer det neppe i en bursdag.

 

Anonymous poster hash: e637a...c60

[Anonym bruker]

 

Synes ikke det er noe fasistvar på spørsmålet du stiller og du må nesten føle deg frem til hva du synes blir riktig. Når det er sagt, siden du sier barnet ikke har noen venner i klassen så er jo et bursdagsselskap en ypperlig anledning å bli kjent med de andre barna.

 

Synes det blir feil å straffe mobbere slik at de ikke får noen gjester i bursdagene sine etc. Det er jo ofte en grunn til at de oppfører seg som de gjør og de er små barn de også som vi voksne har ansvaret for å passe på (og selvfølgelig korrigere uønsket oppførsel!)

 

Anonymous poster hash: 76a4f...4f4

Ypperlig anledning å bli kjent med de andre barna??

De går i samme klasse, har de ikke blitt kjent der skjer det neppe i en bursdag.

 

Anonymous poster hash: e637a...c60

 

Ja, faktisk en ypperlig anledning. Vet jo ikke hvor lenge de har gått i samme klasse. Sønnen min hadde litt problemer med å få seg venner en god stund i klassen han nå går i. Det løste seg ikke før vi tok litt initiativ og inviterte noen av de andre barna hjem og vi gikk i alle bursdager etc slik at de hadde mulighet til å bli bedre kjent utenfor skolen. Nå har han mange gode venner i klassen.

 

Anonymous poster hash: 76a4f...4f4

[Anonym bruker]

Hadde et barn i klassen mobbet mitt barn hadde han ikke fått lov gå i bursdagen, og kunne ikke falt meg inn i min villeste fantasi å tvinge noen. Snakk om å undergrave barna og deres følelser. Og ikke få masse besøk i bursdagen er en direkte konsekvens av å mobbe noen- konsekvensen kan faktisk ikke være klarere. Denne holdningen med at en skal være grei med alle selv om de ikke er grei tilbake gjør at bare flere og flere kan styre som de vil, naturlige konsekvenser er liksom tabu for tiden.

 

Anonymous poster hash: 1c845...ce8

[Anonym bruker]

Hadde glatt latt mitt barn slippe å gå i bursdag til den som mobber han . Skulle jeg liksom sette et barn som mobber mitt barn over mitt eget? Sinnsyk tankegang.

 

Anonymous poster hash: abc13...c84

[Anonym bruker]

1. Mobbere har oftest mange venner. Det er mer sannsynlig at det er upopulære barn som ikke får besøk.

 

2."Undergrave barnas ønsker og tvinge dem i en bursdag de ikke vil gå i?" Ja, absolutt. Iallefall om mitt barn har planer om å feire sin egen bursdag. Det heter empati, og det må læres. "Per blir lei seg om du ikke kommer."

 

3. Alle som påstår at det er greit å ikke stille, jeg er helt sjokka! Men opplevde seinest i går at min gutt hadde vært i bursdag der alle bortsett fra to av guttene i klassen var invitert. Det er bare så dårlig! Og er det konflikter mellom barna, da løser vi dem, men ikke gjennom å la være å gå i bursdag eller invitere i bursdag.

 

Anonymous poster hash: 97996...dc2

[Anonym bruker]

Skal svare på spørsmålet ditt, HI, men først: Jeg rystes over kommentarfeltet i denne artikkelen, der ekspertene er klare i sine anbefalinger: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10133708

 

Dere foreldre som mener at barnet bør få bestemme selv hvem han eller hun vil be eller gå til: Når alle tenker slik, vil det alltid bli et barn som aldri blir bedt, fordi ingen vil be det upopulære barnet. Mange barn vil også oppleve at ingen kommer i bursdagen deres. Er dette virkelig noe dere ønsker å bidra til? Forstår dere konsekvensene av tankegangen? Er konsekvensene helt ok for dere? 

 

Så til spørsmålet ditt, HI: Ja, jeg ville sendt barnet mitt avgårde i bursdagsselskapet til mobberen. Først ville jeg tatt en samtale med foreldrene, forklart situasjonen, og bedt om enten å få være til stede i selskapet, eller at de selv fulgte med på gruppedynamikken. Barnebursdager er en ypperlig arena for foreldre hvis de ønsker innsikt i denne dynamikken, og mulighet til å påvirke. For å begynne et sted. Å bare la barnet slippe å gå, er en total ansvarsfraskrivelse fra foreldres side. Vi snakker om BARN her, og det er vår fordømte plikt å hjelpe dem i sosialiseringsprosessen. 

Anonymous poster hash: 758f8...546

[Anonym bruker]

Pokker heller, jeg dytter denne.

Anonymous poster hash: 758f8...546

[Anonym bruker]

1. Mobbere har oftest mange venner. Det er mer sannsynlig at det er upopulære barn som ikke får besøk.

 

2."Undergrave barnas ønsker og tvinge dem i en bursdag de ikke vil gå i?" Ja, absolutt. Iallefall om mitt barn har planer om å feire sin egen bursdag. Det heter empati, og det må læres. "Per blir lei seg om du ikke kommer."

 

3. Alle som påstår at det er greit å ikke stille, jeg er helt sjokka! Men opplevde seinest i går at min gutt hadde vært i bursdag der alle bortsett fra to av guttene i klassen var invitert. Det er bare så dårlig! Og er det konflikter mellom barna, da løser vi dem, men ikke gjennom å la være å gå i bursdag eller invitere i bursdag.

 

Anonymous poster hash: 97996...dc2

 

2."Undergrave barnas ønsker og tvinge dem i en bursdag de ikke vil gå i?" Ja, absolutt. Iallefall om mitt barn har planer om å feire sin egen bursdag. Det heter empati, og det må læres. "Per blir lei seg om du ikke kommer."

 

Og dette gjelder selv om bursdagsbarnet er en som mobber barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: 1c845...ce8

[Anonym bruker]

 

Skal svare på spørsmålet ditt, HI, men først: Jeg rystes over kommentarfeltet i denne artikkelen, der ekspertene er klare i sine anbefalinger: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10133708

 

Dere foreldre som mener at barnet bør få bestemme selv hvem han eller hun vil be eller gå til: Når alle tenker slik, vil det alltid bli et barn som aldri blir bedt, fordi ingen vil be det upopulære barnet. Mange barn vil også oppleve at ingen kommer i bursdagen deres. Er dette virkelig noe dere ønsker å bidra til? Forstår dere konsekvensene av tankegangen? Er konsekvensene helt ok for dere? 

 

Så til spørsmålet ditt, HI: Ja, jeg ville sendt barnet mitt avgårde i bursdagsselskapet til mobberen. Først ville jeg tatt en samtale med foreldrene, forklart situasjonen, og bedt om enten å få være til stede i selskapet, eller at de selv fulgte med på gruppedynamikken. Barnebursdager er en ypperlig arena for foreldre hvis de ønsker innsikt i denne dynamikken, og mulighet til å påvirke. For å begynne et sted. Å bare la barnet slippe å gå, er en total ansvarsfraskrivelse fra foreldres side. Vi snakker om BARN her, og det er vår fordømte plikt å hjelpe dem i sosialiseringsprosessen. 

 

Anonymous poster hash: 758f8...546

 

De jeg har opplevd som mobber har ofte ressurssvake foreldre og jeg ville aldri stolt på at de klarte følge med gruppedynamikken. Det er ikke ansvarsfravikelse å ikke gå i bursdag til en som mobber deg, det er sunn fornuft. Det fins mange dager ellers i året en kan jobbe med sosialisering.

 

Anonymous poster hash: 1c845...ce8

[Gjest elisa bt]

I utgangspunktet mener jeg at man bør forsøke å sende barna i de bursdagene de er invitert til. Hvis argumentet hadde vært at "Jeg vil ikke i bursdagen til Per fordi jeg ikke liker Per" hadde jeg likevel sendt barnet. En sånn kommentar hadde også fått meg til å bruke tid og krefter på å jobbe med barnet hva gjelder empati og inkludering. Men det er da noe helt annet å ikke ville gå i bursdagen til en som mobber!

 

Som voksne er det vårt ansvar å beskytte barna. Mobbingen må selvsagt tas tak i, slik at barnet får en bedre hverdag, men en slik snuoperasjon kan være en lang prosess. Enn så lenge er det slik at bursdagsbarnet er en mobber, som mobber Hi sitt barn.  "Per blir lei seg om du ikke kommer" sier #15 her. Hvilke signaler tror du Hi sender til sitt barn dersom hun tvinger ham til å dra med den argumentasjonen? Tror du ikke barnet kan oppleve dette som at mor bryr seg mer om Per enn om ham?

 

Jeg ble mobbet de første årene på barneskolen. I løpet av den tiden ble jeg en gang  tvunget til å gå i bursdagen til den verste mobberen. Gutten kom med noen "verbale stikk" i løpet av selskapet, men foreldrene hans passet på, så det var ingenting som utartet seg den dagen. Likevel er det å bli tvunget i denne bursdagen det som hos meg har satt dypest spor (Dypere spr enn å bli dyppet i myren, å bli slått og sparket, å bli tvunget til å gå med en lue som han hadde tisset på). Ikke fordi bursdagen i seg selv var så grusom, men fordi foreldrene mine, vel vitende om at jeg ikke ville, sendte meg rett i løvens hule. Det var en ting å bli mobbet på skolen, som i stor grad var utenfor mine foreldre sin kontroll. Men at de skulle utsette meg for det på fritiden, når de sto fritt til å la meg slippe, det var det veldig vanskelig å svelge for en liten jente! Det er foreldrenes ansvar å passe på barna!

 

Når det er sagt tror jeg jeg ville oppfordret barnet til å gå. Barnet kan fort bli enda mer utenfor i skolesituasjonen hvis det ikke deltar på sosiale ting utenom skolen.Dessuten kan bursdagen kanskje være med på å skape en endring i forholdet mellom de to, hvis man kan klare å gjøre den til en fin opplevelse.

 

Jeg ville som sagt oppfordret barnet til å gå, og ville brukt tid på forhånd til å snakke med barnet om hvordan det kunne mestre forskjellige tenkte situasjoner. Jeg kunne godt funnet på å sitte i bilen utenfor gjennom hele selskapet også, slik at barnet hadde en mulighet til å gå med en gang, dersom det ble noe mobbing. Men det hadde vært barnet selv som tok avgjørelsen. Ikke pokker om jeg noen gang kommer til å tvinge et barn til å bruke fritiden sin hjemme hos en som mobber barnet. Hvis noen av mine barn skulle blitt mobbet ville det være min jobb å beskytte barnet, ikke å skape nye traumer!

 

Dersom barnet valgte å ikke gå ville jeg selvsagt tatt en telefon til bursdagsbarnets foreldre. De hadde fått vite at jeg hadde prøvd å oppfordre, men at barnet ikke ønsket å gå.