Gruer meg til ordinær ultralyd...

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til ultralyd. Har ultralyd på fredag og gruer meg intenst. Venninner som har vært/er gravide har bare gledet seg. Er det bare jeg som gruer meg?

 

Anonymous poster hash: 71d82...0c1

[Anonym bruker]

Hvorfor gruer du deg da? Er kjempespennende, og trolig er alt som det skal være:)

Anonymous poster hash: 9cb1f...cd8

[Anonym bruker]

Hvorfor gruer du deg da? Er kjempespennende, og trolig er alt som det skal være:) Anonymous poster hash: 9cb1f...cd8

Det er vel muligheten for at noe galt vises. Sannsynligvis er det jo bra, men man tar jo ultralyd for evt å avdekke avvik/sykdom.

 

Anonymous poster hash: 71d82...0c1

[Gjest Gullguttene]

Jeg tror ikke det er så unaturlig å grue seg, jeg. Husker i hvert fall med meg selv at det var litt skummelt med tanke på om noe skulle være galt. Noen er sikker også redd for å bli skuffet over kjønnet. Hvorfor gruer du deg da?

[Anonym bruker]

Kjønn er ikke viktig, vil ikke vite det faktisk:) Det er med tanke på at de kan finne noe galt (venninne som fikk fæl beskjed på oul, sikkert derfor). Gleder meg til det er overstått.

 

Anonymous poster hash: 71d82...0c1

[Anonym bruker]

Jeg skal på ordinær UL på torsdag, og jeg kan ikke si jeg gruer meg, MEN jeg er nervøs for om alt er som det skal. Tror det bare viser omsorg og modenhet at du er litt nervøs. UL er så mye mer enn å finne ut kjønnet:) men tenk så koselig det er etterpå, når du har fått sett den lille og fått bekreftet at det står bra til (med stor sannsynlighet!). Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 2b98b...9a2

[Anonym bruker]

Har vært nervøs men ikke redd før hver av mine 3 oul. Tenkte at jeg kunne umulig være så heldig at jeg skulle få friske barn hver gang. Har vært veldig fine opplevelser hver gang og sett friske vinkende og sprellende babyer.

 

Anonymous poster hash: d7dec...abf

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg var kjemperedd, det ble bare verre andre gangen. Tror det er ganske normalt, men husk å puste, mest sannsynlig er alt som det skal

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg grugledet meg… 

Anonymous poster hash: 5eef3...f87

[Anonym bruker]

Jeg gruet meg enormt. Jeg vurderte å avlyse. Jeg har opplevd en MA i uke 18, hvor det først kom frem at det var en MA da jeg var på OUL. Det var helt grusomt. Jeg var ødelagt i halvannet år etterpå, depresjoner, selvmordsforsøk... Nei, jeg ville ikke oppleve det enda en gang. Men det gjorde jeg heldigvis ikke! Nå har jeg en liten tulle på 9 måneder (som nettopp har sovnet ). Det er ikke det vanligste man opplever da, sjansen er ikke så stor. 

Mest sannsynlig så går det bra, og sannsynligheten er stor for at foster er friskt! Lykke til  

Anonymous poster hash: e742a...864

[Anonym bruker]

Takk alle sammen for hyggelige svar! Skal prøve å slappe av og puste med magen. Prøver å fortelle meg selv at det jo er aller mest sannsynlig at alt er bra. Skal bli deilig å få det overstått

 

Anonymous poster hash: 71d82...0c1