Dere med babyer som er vanskelige å legge...

[jentemamma]

Dette er ikke meningen å være starten på en voldsom diskusjon om "skrike-kurer", men jeg ville bare dele dere min erfaring:)

 

Jeg har tre barn, og den yngste er 10 mnd. Alle tre har vidt forskjellige personligheter, men nr 1 og 3 er likevel ganske like ift temperament. De hadde begge kolikk og har var litt "urolige" og "krevende" babyer hele veien. De har vært litt vanskelige å roe og har generelt krevd mye arbeid. Puppomaner har de også vært, natt som dag! Alt dette er jo egentlig helt normalt for babyer, men likevel ganske slitsomt når det står på Nr 2 var rolig og lite "krevende" både ift mat og søvn, og har egentlig ikke krevd noe "arbeid". Vi foreldre er av typen som leser mye og var opptatt av å gjøre alt "riktig". Med nr 1 strevde vi en del med søvn og vi samsov og ammet (MYE) om natta leeeeeeenge. Leste at "skrikekurer" ikke var bra, og var jo enige da det føltes grusomt å høre barnet gråte. Vi la vekt på trygghet og kroppskontakt, og prøvde noen "mellomting" som å sitte inne og holde i hånden, "opp ned" etc. men vår lille tuppa ble helt krakilsk. Så som regel brukte jeg 1-2 timer på å puppe henne i søvn og så lirke henne ned i senga. Som regel våknet hun etter nøyaktig 30 min og sånn holdt det på gjennom natta.... Men så skal man jo ut i jobb etter hvert, og i hvert fall jeg greier ikke å fungere på jobb som en zombie. Så når hun var 11 mnd tok vi en avgjørelse: vi prøver "Ferber" og gir det 3 dager. Vi leste at man skulle la barnet gråte 3 min-5 min og 7 min, men vi satte en grense for oss på 5 min. Første dagen tok det nøyaktig 12 min før det ble stilt, og hun sov i strekk fra 19:45-07:40! Jeg lå våken halve natta og tasset inn og ut for å sjekke at hun pustet... Andre dagen trengte jeg ikke å gå inn, hun sovnet i før 3 min hadde gått, og sov hele natta ca 12 timer. Og dette fortsatte uten søvnvansker siden.

 

Nå var vi nettopp i samme situasjon med nr 3. Debatten om "skrike-kurer" raser som aldri før, og i teorien er vi fortsatt imot. Å gråte seg i søvn kan vel ikke være bra... Men vi prøvde igjen, og resultatet var nøyaktig det samme! Minsten har dessuten vært ganske trøblete på dagtid også, vil kun sove i vogna når den triller. I dag hadde vi sykt søsken, og jeg tenkte at vi får bare prøve på innesoving men hadde liten tro på at det gikk. Gikk inn på rommet med våken baby, sang sangen vi alltid synger og la henne i senga. Hun så på meg med søvnige øyne, tok en dyp sukk og sovnet:) Helt uten gråt!

 

Våre barn har altså grått mindre når vi har gjennomført disse kurene, enn de normalt gjorde når vi puppet, bysset og styrte. Er du på randen av sammenbrudd på grunn av søvnmangel så gi det en sjanse og prøv! Jeg tror du merker raskt om det virker på ditt barn eller ikke. Alle er forskjellige, og du kjenner ditt barn best:)

Når det er sagt ville jeg ikke gjort det på en liten baby, men når de nærmer seg året kan jeg ikke se at det skulle være skadelig.

[Anonym bruker]

Jeg har også kun hørt "mirakelhistorier" ved bruk av Ferber. Høres jo unektelig langt bedre ut for mor og barn enn opp og ned hvert 30. minutt natta gjennom... Men enig med deg i at ungen bør nok være nærmere ett år. Her trengte vi aldri noe slikt på nr 1 som var en rolig type som sov gjennom av seg selv 7 mnd gammel, men lillesøsteren ser dessverre ikke ut til å skulle gjøre det.. 7 1/2 mnd og fremdeles 2-3 (utvannede) melkeflasker hver natt Hadde gitt mye for at hun skulle gjøre som førstemann og sovet natta gjennom av seg selv snart!!

Anonymous poster hash: 6241c...e6b