Når vi snakker om mobbing, utfrysning osv..

[Anonym bruker]

Jeg kaller ikke dette mobbing, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Har ei datter på 7 år, i klassen går det ei jente. Moren til denne jenta er superskjønn og snill og grei hun vil veldig gjerne at min og hennes datter skal være venninner.

Min datter blir invitert hjem til de relativt ofte. Noen ganger passer det og hun blir med hjem.

Jenta har også vært med oss hjem, men ikke like ofte. Min jente vil helst ikke invitere henne hjem, fordi de egentlig ikke leker særlig sammen på skolen og fordi den andre jenta er ganske sjefete over min jente (min er veldig rolig og "snill"). Jeg føler vel litt at vi voksne tvinger på de et vennskap som kanskje egentlig ikke de selv ønsker?

 

Den andre jenta har mange venner og er godt likt, men min jente og henne klikker altså ikke.

Jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor moren fordi hun er så snill og grei, men jenta min sier at det blir rart å invitere den andre hjem i og med at de ikke er så mye sammen...Hun burde få bestemme selv ikke sant?

 

(Om den andre jenta ikke hadde hatt noen venner eller veldig få venner så hadde jeg nok presset på, men jeg føler ikke at det er tilfelle her)

Anonymous poster hash: 8c4ee...56d

[Anonym bruker]

Snakk med den andre moren om det. Si hva du tenker. Da finner dere en løsning, men hvis du skal bestemme på egenhånd vil det gå dårlig. Mange er så rett for å snakke om ting.

 

Anonymous poster hash: a6781...433

[Anonym bruker]

Jeg vil så gjerne at noen skal ta bryet ved å fortelle meg hva/hvordan/hvorfor om jeg hadde vært mor. Det er den eneste måten jeg evt kunne hjulpet datteren min på vei...

 

Anonymous poster hash: 41099...1e2

[Anonym bruker]

 

Jeg kaller ikke dette mobbing, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Har ei datter på 7 år, i klassen går det ei jente. Moren til denne jenta er superskjønn og snill og grei hun vil veldig gjerne at min og hennes datter skal være venninner.

Min datter blir invitert hjem til de relativt ofte. Noen ganger passer det og hun blir med hjem.

Jenta har også vært med oss hjem, men ikke like ofte. Min jente vil helst ikke invitere henne hjem, fordi de egentlig ikke leker særlig sammen på skolen og fordi den andre jenta er ganske sjefete over min jente (min er veldig rolig og "snill"). Jeg føler vel litt at vi voksne tvinger på de et vennskap som kanskje egentlig ikke de selv ønsker?

 

Den andre jenta har mange venner og er godt likt, men min jente og henne klikker altså ikke.

Jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor moren fordi hun er så snill og grei, men jenta min sier at det blir rart å invitere den andre hjem i og med at de ikke er så mye sammen...Hun burde få bestemme selv ikke sant?

 

(Om den andre jenta ikke hadde hatt noen venner eller veldig få venner så hadde jeg nok presset på, men jeg føler ikke at det er tilfelle her)

 

Anonymous poster hash: 8c4ee...56d

Du kan ikke tvinge på jenta di et vennskap fordi moren er snill og grei. Når barna begynner bli såpass store bør de få bestemme lekekamerater selv til en viss grad. Det er jo ikke slik at jenta di vil ekskludere jenta fra et fellesskap. Syns det går for langt om en skal tvinge barna til vennskap med noen de ikke føler de "klikker" med.

 

Anonymous poster hash: 73107...429

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du skal presse på noe. Det hadde vært noe annet om jenta ikke hadde hatt noen venner, da burde du også tatt samtalen med barnet om at hun bør være snill og invitere jenta med i lek på skolen og hjemne. Forklare dette på en enkel og grei måte. Gjerne fortelle hvordan det hadde vært om ditt barn var den som ikke hadde venner og aldri ble invitert med i lek, tenke på hvor hyggelig det var om noen inviterte henne med i lek noen ganger. (Alltid kan ofte bli ført som ett press og uekte)

 

Men når begge har mange venner og de ikke "klikker" sammen så syns jeg ungene skal få være med de vennene de ønsker uten at foreldrene presser på. Ikke noe gøy for barna å bli presset på andre de ikke ønsker å være med. Om hun blir invitert er det hyggelig å si ja innimellom, men om det er ofte så er det helt greit å si nei. Du kan prate med moren. Si at barnet ditt syns det er hyggelig, men hun er ikke bestevenn med barnet så veldig ofte har hun ikke lyst til.

 

Anonymous poster hash: b0267...a61

[Anonym bruker]

Jeg vil så gjerne at noen skal ta bryet ved å fortelle meg hva/hvordan/hvorfor om jeg hadde vært mor. Det er den eneste måten jeg evt kunne hjulpet datteren min på vei...

 

Anonymous poster hash: 41099...1e2

 

Fortelle henne hva da? Denne jenta trenger jo egentlig ikke noe hjelp tror jeg. Det er jo ikke noe galt med henne, bare at min og hennes ikke klikker på en måte. Hun har jo mange andre venninner!

 

Anonymous poster hash: 8c4ee...56d

[Anonym bruker]

Ikke press jenta til å være med denne jenta. Hva lærer du henne med det?

Bli i forhold, vennskap fordi det er riktig.

 

Så lenge det er bare fordi de ikke klikker er det lov å ikke henge sammen.

 

Anonymous poster hash: 894f4...6fe