Herregud, jeg er gravid!!!

[Anonym bruker]

Hjelp!
Dette var IKKE planlagt, jeg er helt i sjokk. Jeg og typen har vært sammen en god stund, men vi er begge studenter. Jeg går 2. året på barnehagelærerutdanningen mens han går 3. året på noe annet. Vi bor ikke sammen, og har egentlig ikke planer om å flytte sammen med det første heller av ulike årsaker. 
Hvordan i alle dager skal jeg klare å fortelle dette?

Dette var ikke planlagt, og vi har begge hatt ønke om å fullføre utdannelsene våre først. Skal sies at jeg går på p-piller, og har tatt den til nøyaktig samme tid hver dag...
Hvordan i alle dager skal dette gå?
Jeg har ikke jobb og lever kun på lånekassen. Har jo ikke råd til å forsørge noen baby enda, og jeg vet jo ikke hvordan typen blir til å takle dette. 
Vil bare legge meg ned å gråte, dette skulle jo ikke skje nå! 
Jeg er jo ikke noe flink med babyer, og vet ikke om jeg kommer til å klare å følge opp ett barn..
Har så mange tanker og følelser som bare flyr rundt! 

Anonymous poster hash: 43e71...62c

[Diddels]

Ring Amathea i morgen, du. http://www.amathea.no

[Anonym bruker]

Det er jo barre og hoppe i det.

 

Si det til han og så får du sjå kva dokke blir enige om.

 

Ikkje flink med babyer, det skal du ikkje si for du kan vere enormt flink uten at du veit.

 

Lykke til med valget .

 

Gratulerer.

 

Anonymous poster hash: 84d9c...7a4

[ens]

Send meg gjerne en pm om du trenger noen å snakke med:)

[anonymemammaen]

Huff, skjønner veldig godt at du er sjokkert, men husk på at du akkurat har fått vite det, så ro deg litt ned og pust med magen. Ikke flink med babyer? Den babytida er over før du aner det dette finner dere ut av, lykke til uansett valg!

[koalita]

Hei du! 

Studier klarer du helt fint med barn. Det blir litt harde prioriteringer, men desto mer effektiv lesing og jobbing. Leste et inlegg fra en bruker som mente det måtte føre til dårligere resultater å studere og å være mor samtidig. Min erfaring er helt motsatt. Jeg vet om flere mødre som får bedre karakterer etter at barna kom til verden, meg selv inkludert. Det er jo en super motivator! ;-) 

Penger er et forbigående problem og du får jo både ekstra støtte fra lånekassen og eventuelt også fra husbanken om dere har høye boutgifter. Det kommer helt sikkert til å ordne seg. 

Det at dere ikke har flyttet sammen enda kan kanskje være et større problem, men nå får dere i hvertfall muligheten til å ta forholdet et steg videre. 

Fortell han om nyheten og gi han litt tid og rom til å agere for seg selv, og når overraskelsen har lagt seg kan dere ta en samtale for hva dere vil videre. Dette ordner seg! :-) 

Det kan være lurt å ta en tlf til amathea for å få sortert tankene litt, og så vil jeg absolutt anbefale deg å basere valget på hva dere gjør utifra hva du føler deg komfortabel med (ikke eventuelle "krav" fra familie eller kjæreste osv). Dette er et valg som du skal leve med resten av livet. Ikke la noen presse deg til noe den ene eller andre veien er vel det jeg vil frem til. 

Tenker at dette kommer til å ordne seg hvis du finner ut at du vil beholde ! :-) 

 

[Anonym bruker]

Du skal bli barnehagelærer, men er ikke flink med babyer og med barn. Ok......

Anonymous poster hash: eeb9b...530

[Birdie Birdie Nam Nam]

Dette skjedde meg også, da vi begge studerte. Flyttet sammen med en gang, har nå verdens nydeligste toåring, og har til og med fortsatt med høyere utdannelse (gikk bachelor da jeg ble gravid). Mannen er også student, så økonomien er ikke til å skryte av. Likevel klarer vi oss helt superfint! Min erfaring er også at man blir mer strukturert av å studere med barn. 

 

Det skal sies at jeg umiddelbart tenkte at abort var eneste løsning, men etter å ha tenkt litt måtte jeg spørre meg selv: "hvorfor i alle dager er det det?" 

 

1. Jeg elsket kjæresten min og så for meg resten av livet med han. Jeg tenkte han ville bli verdens beste pappa. Han tok dessuten nyheten veldig positivt. 

2. Folk jobber samtidig som de har barn. Hvorfor skal det da være vanskelig å studere? Man er jo oftest mye mer fleksibel, spesielt dersom man ikke har obligatorisk undervisning eller praksis. 

3. Økonomisk får man støtte, både i form av ekstra utbetaling fra Lånekassen, foreldrepenger fra NAV (engangsstønad dersom du ikke har arbeid ved siden av studiene), bostøtte fra Husbanken, barnetrygd osv, osv. 

 

Jeg tenker litt sånn at man kan bestemme seg for at det skal gå bra, eller man kan bestemme seg for at det ikke vil gå bra. Vi bor i verdens beste land med tanke på støtteordninger for gravide og småbarnsforeldre, så rent praktisk VIL det gå bra! 

 

Prat med kjæresten din først og fremst. Jeg forstår fortvilelsen din veldig godt! Støtter også de over som foreslår en prat med Amathea. Lykke til!