Unge mødre er bedre mødre pga mye energi?

[Anonym bruker]

I hvert fall i følge denne bloggeren: 

 

http://ingridols1.blogg.no/1386194058_ung_voksen_eller_gamm.html?c=1386458232854

 

Selv tror jeg at eldre mødre har mer å stille opp med når det gjelder liverfaring, empati, selvinnsikt, samspill med barnet osv:) 

Anonymous poster hash: a7b20...08d

[Anonym bruker]

Jeg personlig er av den oppfatning at det fins utrolig mange forskjellige typer møder (og fedre), og det som gjør at en person er en god eller ikke fult så god mor (eller far) ikke har noe med alder å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 97d7a...6b6

[Anonym bruker]

Veldig enig. HI

Anonymous poster hash: a7b20...08d

[Anonym bruker]

Kommer an å¨personen. Har inntrykk av at de som er mest bortskjemte og "drittunger" har eldre mødre. Mens de igjen ofte har mer tålmodighet osv.

 

Mye positive egenskaper som kan slå ut negativt i lengden. Ingen foreldre er prikkfrie og perfekte.

Anonymous poster hash: 1fe87...b32

[Anonym bruker]

Tror faktisk alder har lite å si. Dessuten, ingen er perfekte foreldre.

Hvis man undersøkte nøye foreldreegenskaper til 100 000 foreldre ville man finne feil hos hver eneste.

Jeg er ung mor, 22 år, men gjør mitt beste og får mye skryt fra barnehage og helsesøster. Samtidig er jeg altfor bekymret og hønemor, prøver å roe meg ned der.

Mine foreldre var 40+ , veldig "ressurssterke", men litt for opptatt av seg selv og sine karrierer, det innrømmer de nå som de har blitt eldre og klokere :-)

Anonymous poster hash: 98d00...57e

[Anonym bruker]

Mødre som får barn etter fyllte 40 kan være verre mødre enn de som får første når dem fyller 16!
Det er så utrolig mange forskjellige mennesker der ute, at det er vanskelig å si. Mange som har hatt en tøff barndom som har mye erfaring når dem er 20, og igjen andre som har opplevd så lite at dem ikke aner att frem på et barn når dem er 40.
Dette varierer så mye, og selv har ikke jeg tatt skade av å ha en mor som fikk meg som 19-åring

Anonymous poster hash: f80ce...b37

[Voilà]

Hver gang denne debatten kommer opp er det alltid noen som sier at alder ikke har noe å si. Likevel tenker folk automatisk på alderen når en hører om unge mødre. Selvfølgelig har ikke alder noe å si (ingen regel uten unntak, det ER forskjell på en 15-åring og en 40-åring, om vi kun tenker på hva de typiske menneskene er for den alderen). Jeg tror kanskje unge mødre føler de må forsvare seg? Siden de fort kan få kritikk for alderen sin? Da er det lett å ty til hovedforskjellene rent fysisk. Vitenskapelig vet man jo at kvinners kropp er skapt for å føde barn i - etter dagens måling - i ung alder. Det er noe unge mødre melker for hva det er verdt, føler jeg. Igjen, jeg tenker at det er et forsvar. 

Vi vet jo at det er fordeler både som ung og eldre mor, og gjerne noen ulemper. Mennesker er også såpass forskjellige, både to 40-åringer og to 15-åringer kan være totalt forskjellig. Også når det kommer til evnen å være en god mor. 

Selv gjør jeg så godt jeg kan når det gjelder å være en god mor, og jeg synes det er mer enn godt nok. Så kan det heller være at enkelte mennesker synes og mener noe om alderen min - uansett om jeg skulle bli kritisert for når i livet jeg fikk barn. 

[Plutselig_gravid]

Vel, jeg har aldri skjønt hvorfor unge og "eldre" foreldre skal settes opp mot hverandre. 

De fleste foreldre jeg kjenner er gode foreldre, ung som gammel. 

 

Jeg fikk selv første barn som 19-åring. Nå er jeg straks 30. Det er klart jeg har forandret meg litt i løpet av disse årene, men verdiene er de samme. Jeg var nok veldig moden som 19-åring og taklet foreldrerollen imponerende bra når jeg ser tilbake på det. Jeg tok morsrollen veldig alvorlig og kunne vel på et tidspunkt mer om barns utvikling enn helsesøstrene og psykologene tilsammen:P

 

Eldstemann har nok likevel hatt en annerledes tidlig barndom enn de yngste. Han har opplevd at mamma har gått på skole, tatt utdannelse, vært veldig sosial (vi bodde på et eget "tun" med leiligheter for studenter med barn). Han har opplevd å flytte, at mamma har skaffet seg jobb ++

De yngste barna mine er født inn i en etablert familie. Med hus, bil, jobb, stabil økonomi og foreldre ikke lenger er avhengig av å være sosial minst 6 dager i uken Skikkelig A4! 

 

Jeg tenker at begge deler er like bra på hver sin måte

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt første barn når jeg var 26, siste når jeg var 32. Jeg merker at jeg tåler nattevåk mye dårligere. Og selv om jeg aldri kommer til å innrømme det, så er jeg mye mer sliten no(er 34).

 

Jeg tror rett og slett vi er for gamle når vi får barn... Min teori på hvorfor det er så mange "bortskjemte og grenseløse" barn. Fikk faktisk sjokk etter bursdagsfeiring ned alle guttene i første klasse...

 

Økonomisk trygghet og modenhet gjør iss ikke til bedre mødre. Det er vår personlighet som gjør

 

Anonymous poster hash: a4fcd...1b3

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn når jeg var 20 men har ikke inntrykk av at jeg hadde mer energi enn mødre som er 10-15 år eldre enn meg. Jeg synes det er nok å gjøre med ett barn jeg da. Og jeg ser eldre mødre har både to og tre barn og fikser dette helt fint.

 

Anonymous poster hash: fd506...bb1

[MammantilNurket]

Jeg kan ikke si at den bloggen fikk meg til å endre mening om tenåringsmødre *knis*. Jeg synes det er FLOTT å være 35 år og førstegangs, jeg Kjenner forøvrig at jeg blir en smule fornærmet når hun skriver at tenåringsmødre har "mer energi" enn "gamle" mødre. (Så vidt jeg vet har tenåringer en svært stort søvnbehov).

Jeg har masse energi: Nurket og jeg er stadig ute på farten ... jeg vil faktisk påstå at jeg ALDRI har følt meg så ung og fresh som nå

Som så ung mor MÅ man jo gå glipp av masse gøy, det er tøft økonomisk og dersom man er i en studiesituasjon vil resultatene neppe bli veldig gode da man faktisk MÅ sette barnets behov foran studiene.

Men man er forskjellige og det må man respektere. For meg virker det imidlertid helt bak mål å frivillig bli mor som tenåring, men dem om det. For tenåringsjenta som skriver bloggen er det tydeligvis helt dust å få barn etter å ha rundet 30. Noen velger å få en god utdannelse, bolig, solid økonomi og realisere seg selv gjennom f.eks.reising før de får barn, for andre er ikke dette mindre viktig - det er greit.

Endret 8. desember 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Kjenner flere unge mødre/fedre som ikke har særlig med energi, enkelte som sender unger i bhg for å sitte hjemme å spille tvspill, og eldre som har masse energi. Kjenner og flere unge med masse energi og eldre som stort sett bare sitter i sofaen. Har vel litt med hvordan man tar vare på seg selv også vil jeg tro.

 

En på 22 kan ha gjort og opplevd veldig mye, en på 40 kan ha sklidd gjennom livet uten engasjement og motgang... Det er engang ikke slik at alder er den ene avgjørende faktor for om man er god forelder eller ikke.

Anonymous poster hash: f1b44...b98

[Ugl@ ruger...]

Nei, overhode ikke! Var 19 år da jeg fikk mitt første barn, 26 og 28 da jeg fikk de neste to, er nå i gang med prøving på nr 4 i en alder av straks 35. Helt ærlig så føler jeg at det er NÅ jeg virkelig har alt på stell, har gjort en bra jobb med de andre, men fjerdemann vil virkelig nyte godt av all den erfaring jeg har, og ikke minst roen. Føler aldeles ikke at jeg har noe mindre overskudd, jeg er i knallform, kansje bedre form enn da jeg var yngre på mange måter.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det finnes fordeler for å være ung mor og fordeler for å være eldre mor. Disse forskjellene kan ikke sammenlignes, og dermed ikke veies mot hverandre. Konklusjon: det handler mer om hvordan man er enn hvilken alder man har.

[Rivjernet]

Jeg var mye trøttere og "tregere" når jeg ble mor for første gang en jeg er nå. Men det er kanskje bare meg? Vi er jo forskjellige alle mann.

[Anonym bruker]

Dette er vel mildt sagt individuelt. Er selv mor til et barnehagebarn og er over 40. Hun får nok sikkert mer materielt sett enn barn med yngre foreldre, men vi er svært aktive og hun har blitt "utsatt" for alle elementer og en haug med aktiviteter allerede som 5-åring.

 

Hun er faktisk mer fysisk sliten av å være sammen med oss, enn i barnehagen. Mentalt sett er det også mye å hente hos to voksne foreldre som har tid til å snakke med henne og pensjonerte besteforeldre som har det samme.

 

Eneste "problem" er at hun har blitt litt "veslevoksen". Barnehagen er en fin motvekt i så måte.

Anonymous poster hash: 201a6...b30

[Gjest]

Da jeg fikk barn som 20 åring var jeg jævla opptatt av hva andre skulle mene og synes om meg, og at jeg skulle perfekt og visse alle at jeg klarte dette. Men nå som 40 åring har jeg ingting å bevise

[Anonym bruker]

Jeg er 38 år og en gammel småbarnsmamma, og nei jeg er ikke like sprek og trenger like lite søvn som da jeg var 19, men jeg er fortsatt aktiv og kreativ. Bor i tillegg på et sted som ikke har lekeland eller andre "organiserte" aktiviteter for småbarn. Jeg må ut og ake i bakkene, gå på ski, bygge snøhuler, leke pirat i skogen osv. Og jeg liker det:)

 

Jeg er kanskje ikke like sprek, men jeg er morsom, kreativ og aktiv. Det duger

Anonymous poster hash: ec344...e01

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si at den bloggen fikk meg til å endre mening om tenåringsmødre *knis*. Jeg synes det er FLOTT å være 35 år og førstegangs, jeg Kjenner forøvrig at jeg blir en smule fornærmet når hun skriver at tenåringsmødre har "mer energi" enn "gamle" mødre. (Så vidt jeg vet har tenåringer en svært stort søvnbehov).

Jeg har masse energi: Nurket og jeg er stadig ute på farten ... jeg vil faktisk påstå at jeg ALDRI har følt meg så ung og fresh som nå

Som så ung mor MÅ man jo gå glipp av masse gøy, det er tøft økonomisk og dersom man er i en studiesituasjon vil resultatene neppe bli veldig gode da man faktisk MÅ sette barnets behov foran studiene.

Men man er forskjellige og det må man respektere. For meg virker det imidlertid helt bak mål å frivillig bli mor som tenåring, men dem om det. For tenåringsjenta som skriver bloggen er det tydeligvis helt dust å få barn etter å ha rundet 30. Noen velger å få en god utdannelse, bolig, solid økonomi og realisere seg selv gjennom f.eks.reising før de får barn, for andre er ikke dette mindre viktig - det er greit.

Karakterresultatene blir faktisk mye bedre når man blir mor. Man er nesten aldri på byen lenger og prioriterer og lese i hver eneste ledige stund. Jeg har aldri hatt så gode resultater som nå. (og jeg er tobarns mor til to stykk under 2 år)

 

Når det gjelder alder så tenker jeg at det har lite å si så lenge det ikke er ekstremt både i den ene og andre enden.

 

Anonymous poster hash: fa8d5...2ed

[Gjest]

 

Jeg er 38 år og en gammel småbarnsmamma, og nei jeg er ikke like sprek og trenger like lite søvn som da jeg var 19, men jeg er fortsatt aktiv og kreativ. Bor i tillegg på et sted som ikke har lekeland eller andre "organiserte" aktiviteter for småbarn. Jeg må ut og ake i bakkene, gå på ski, bygge snøhuler, leke pirat i skogen osv. Og jeg liker det:)

 

Jeg er kanskje ikke like sprek, men jeg er morsom, kreativ og aktiv. Det duger

 

Anonymous poster hash: ec344...e01

 

Sant så sant. Selv er jeg den mamman som står spiller tennis med de eldste når vi er ferie, herjer med jetski, sykler i fjellene, mens andre prioriterer andre tingen. Med minsten så avskyr jeg lekeland, og er heller ute i felten slik som deg

 

Det finnes late mammaer i alle aldre og denne lille dukken på bloggen blir selv 35+ og karma kommer. Kommer til å bite seg i de ordene ang eldre mødre. Men som 19 åring så veit man jo best!

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er 38 år og en gammel småbarnsmamma, og nei jeg er ikke like sprek og trenger like lite søvn som da jeg var 19, men jeg er fortsatt aktiv og kreativ. Bor i tillegg på et sted som ikke har lekeland eller andre "organiserte" aktiviteter for småbarn. Jeg må ut og ake i bakkene, gå på ski, bygge snøhuler, leke pirat i skogen osv. Og jeg liker det:)

 

Jeg er kanskje ikke like sprek, men jeg er morsom, kreativ og aktiv. Det duger

 

Anonymous poster hash: ec344...e01

 

Sant så sant. Selv er jeg den mamman som står spiller tennis med de eldste når vi er ferie, herjer med jetski, sykler i fjellene, mens andre prioriterer andre tingen. Med minsten så avskyr jeg lekeland, og er heller ute i felten slik som deg

 

Det finnes late mammaer i alle aldre og denne lille dukken på bloggen blir selv 35+ og karma kommer. Kommer til å bite seg i de ordene ang eldre mødre. Men som 19 åring så veit man jo best!

 

 

Husker selv da jeg var 19 år og alle o er 30 var ELDGAMMEL, hehe! Føler meg ikke gammel og jeg er ikke gammel. Mormor på 94 år, hun er gammel, men jaggu er ikke hun også i bakkene og aker. Vi lever veldig godt og lenge i min familie

 

Latskap kommer i alle aldre, helt enig, og jeg tror at hun, som de fleste av oss andre, vil bite i seg ting man har sagt. Slik er livet

 

Anonymous poster hash: ec344...e01

[Anonym bruker]

Jeg er 35 og har da ikke noe mindre energi nå enn for 10 år siden. Hva er dere unge tor a..at når man runder 30 så er det bare å finne frem rulatoren?

Anonymous poster hash: 1e1cf...380

[Anonym bruker]

Har aldri gidder delta i en slik diskusjon før nå da jeg har like mange argumenter for og i mot ung eller eldre.

For meg som snart er godt voksen mor så kjenner jeg en stor glede og lykke over at dette skjer meg.

Jeg ser ikke ned på GODE mødre uansett alder OG gammel eller ung, barn er til tider strevsomt. Selv en 20 åring trenger mer enn fire timer søvn hver natt. :-)

Når det kommer til sprek så er jeg sprekere nå enn hva jeg var når jeg var 25. Jeg tar bedre vare på helse og kropp nå.

Kan man ikke i stede for denne evige debatten heller hylle hverandre, ung eller "gammel" mor?

 

Anonymous poster hash: c0454...3bf

[Anonym bruker]

"Jeg tror en ung mor er en 100 ganger bedre mor enn en som er 35+
eller en som er på sitt 5. barn.."

 

Et så unyansert utsagn sier vel det meste om hvor umoden hun faktisk må være. Det blogginnlegget fungerer vel ikke som noe annet enn å bekrefte fordommer. 

Anonymous poster hash: d8bab...c90

[Anonym bruker]

Hmmm... Jeg kjenner flere eldre mødre, som ble mødre 38 +++. Et par av de er så trege og late som bare det. De orker knapt å løfte baken for å plukke opp ungen sin. De klager hele tiden over hvor fryktelig slitsomt det er å ha små barn. Jeg tror mye av dette kommer av at de har blitt veldig vant med å være ego, alle disse årene de har ventet med å få barn. Slik at når de får barn får de nesten sjokk. 

 

Så kjenner jeg et par eldre mødre som er superaktive, ute å står på ski med barna, veldig mye fart og morro. 

 

Så kjenner jeg mange yngre mødre, som helt klart kunne trengt noen år til på baken før de ble mamma. 

 

Ergo, jeg tror man fint kan vente med å bli mor til man har vokst av seg tenåringstrassen. Men man bør ikke vente så lenge at man venner seg til latskapen heller, og rett og slett ikke orker. 

Anonymous poster hash: 5fc48...220