Mobbing. Hvordan har din egen erfaringer/barndom preget deg som foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg livredd for at sønnen min skal bli mobbeoffer siden jeg var det selv som barn.

 

Men jeg kjenner at hvis han blir mobber vil jeg faktisk enda mindre vite hvordan jeg skal takle det. Mobbende unger er egentlig de eneste ungerne jeg virkelig misliker.

 

Jeg antar han blir på treet, ikke bare snill, og får igjen innimellom. Det er ikke mobbing da, litt erting er slik verden er. Vet ikke hvordan han vil bli fordi han er så ung enda. I minstegruppa i barnehagen. Så blir spennende å se.

 

Men jeg tror at mobbingen begynner i minstegruppa. Derfor er forbyggelse allerede da veldig viktig. Men tror det at jeg legger merke til uteholdelse/mobbing blant barn så små er på grunn av min egen bakgrunn. At jeg er ekstra var for det.

 

Jeg definerer mobbing som systematisk mobbing/uteholdelse av et/flere barn. Så enkeltstående krangling/konflikter kaller jeg ikke mobbing. Fordet om det også er tung når det skjer.

 

Hvordan har deres personlige erfaringer preget dere som foreldre?

Var dere mobbeoffer/midt på treet/mobber?

 

Anonymous poster hash: e3f7c...b7c

[Anonym bruker]

Merkelig struktur på innlegget.....

 

Mobbet ikke og ble ikke mobbet

Anonymous poster hash: db9f0...a9f

[Anonym bruker]

Kanskje en som har vert mobber selv som skrev tråden................

Anonymous poster hash: 4e9a8...083

[Anonym bruker]

Jeg var midt i mellom. Var aldri utenfor helt alene, og hadde alltid venner, men ikke alltid de jeg helst ville være venner med. Jeg var i perioder blant de populære, men aldri lenge.

 

Som mor er jeg opptatt av at når jentene mine leker, så skal alle ha det bra. De skal lære at det ikke er greit at så lenge flertallet er fornøyd, så er det ikke greit.

 

Det er uakseptabelt å snakke stygt om andre, og si at noen ikke får være med. Vi trenger ikke å like alle like godt, men vi skal oppføre oss bra mot alle.

 

Jeg er også redd for at mobbing skal ramme mine jenter. Jeg prøver å oppdra dem til  å bli selvstendige, trygge unger som trives i sitt eget selskap. Legger vekt på at ingen er slemme, men noen gjør slemme ting iblant.

 

Foreløpig går det bra på begge deler av skalaen. Det er vanskelig synes jeg!

Anonymous poster hash: 71cb7...e55

[Anonym bruker]

Jeg begynte å bli mobbet på skolen, men det gav seg. Guttene jeg var med tok igjen sammen med meg, så da ble det slutt på det heldigvis. Jeg var skikkelig guttejente og igrunn litt tykk så det perfekte mobbeoffer. Ikke tøff i klær eller noe.

Når jeg var ferdig med ungdomskolen fikk jeg vit grunnen til alle de tøffe guttene hadde vært så greie med meg, jeg hadde nemlig en skummel storesøster alle var redd for. Og alle viste vist at gjorde noen noe med meg, så kom min storesøster. Hun som er så jente og grei, men en kruttønne og trente det som alle guttene syns var så kult.

 

Jeg har ett barn som har blitt mobbet og fysisk plaget på skolen. Jeg har stått på for at barnet mitt skal få det bra på skolen. Jeg har tatt det opp med skolen mange gangerr, og når det ikke gav noen bedring skrev jeg brev til skolen der jeg fortalte om hvordan hun og jeg opplevde skoledagen. Hun kom hjem med store blåmerker etter å ha blitt slått, så her var det synlig.

Så på slutten av brevet skrev jeg at jeg gav mitt barn lov å slå tilbake om noen slo henne, og at jeg ikke skulle høre at mitt barn fikk klager på dette. Var det noe skulle skolen ta det opp med meg. Mitt barn skulle få lov å forsvare seg om skolen ikke klarte å få kontroll over dette.

Da ble det liv på skolen, og skolehverdagen til mitt barn ble fort bedre. Alle kluter ble satt i sving på skolen, og det var en skikkelig oppvask både her og både der. Nå er det noen år siden og barnet mitt har det veldig bra.

 

Anonymous poster hash: 73f18...86b

[kaksy]

 

Kanskje en som har vert mobber selv som skrev tråden................

 

Anonymous poster hash: 4e9a8...083

 

Hi her: Jeg var mobbeoffer selv da jeg var barn. Ikke mobber. Skrev det i innlegget :-)

[kaksy]

 

 

Kanskje en som har vert mobber selv som skrev tråden................

 

Anonymous poster hash: 4e9a8...083

 

Hi her: Jeg var mobbeoffer selv da jeg var barn. Ikke mobber. Skrev det i innlegget :-)

 

Og der var jeg ikke annonym lenger, jaja. Sånn kan det gå.

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet mye på barneskolen. 

 

Jeg kjøper nok mye "kule" klær til sønnen min og mye kule leker. Gjør nok dette både litt bevist og ubevisst fordi det var klær og leker jeg selv ble mobbet for. Han er veldig populær da Og heller ingen mobber. 

Anonymous poster hash: 90bca...642

[kaksy]

Hi her igjen.

 

Hovedinnlegget er litt rotete ja. Det jeg lurer på er hvor mye har ens egne erfaringer som barn preget deg som voksen og oppdrager for ditt/dine barn?

[kaksy]

Jeg begynte å bli mobbet på skolen, men det gav seg. Guttene jeg var med tok igjen sammen med meg, så da ble det slutt på det heldigvis. Jeg var skikkelig guttejente og igrunn litt tykk så det perfekte mobbeoffer. Ikke tøff i klær eller noe.

Når jeg var ferdig med ungdomskolen fikk jeg vit grunnen til alle de tøffe guttene hadde vært så greie med meg, jeg hadde nemlig en skummel storesøster alle var redd for. Og alle viste vist at gjorde noen noe med meg, så kom min storesøster. Hun som er så jente og grei, men en kruttønne og trente det som alle guttene syns var så kult.

 

Jeg har ett barn som har blitt mobbet og fysisk plaget på skolen. Jeg har stått på for at barnet mitt skal få det bra på skolen. Jeg har tatt det opp med skolen mange gangerr, og når det ikke gav noen bedring skrev jeg brev til skolen der jeg fortalte om hvordan hun og jeg opplevde skoledagen. Hun kom hjem med store blåmerker etter å ha blitt slått, så her var det synlig.

Så på slutten av brevet skrev jeg at jeg gav mitt barn lov å slå tilbake om noen slo henne, og at jeg ikke skulle høre at mitt barn fikk klager på dette. Var det noe skulle skolen ta det opp med meg. Mitt barn skulle få lov å forsvare seg om skolen ikke klarte å få kontroll over dette.

Da ble det liv på skolen, og skolehverdagen til mitt barn ble fort bedre. Alle kluter ble satt i sving på skolen, og det var en skikkelig oppvask både her og både der. Nå er det noen år siden og barnet mitt har det veldig bra.

 

Anonymous poster hash: 73f18...86b

Utrulig trist at jenta di måtte gå igjennom det, men godt at jenta di nå har det godt.

[Virginia.]

Jeg ble aldri mobbet og mobbet aldri selv på skolen.

Men kan dessverre se tilbake på enkelte episoder hvor jeg ikke har vært særlig inkluderende på barneskolen.

 

Flyttet en del, men fikk vanligvis raskt nære venner, men passet gjerne på å virke litt skummel og sette meg i respekt dersom jeg merket av jeg kom i en sosialt underlegen posisjon- sloss med et par jeg ble gode venner med (noe jeg ikke tror noen hadde trodd om meg i dag). Og det stoppet alltid noe som kunne ha utviklet seg, før det kom ordentlig i gang.

 

Har alltid vært venner med dem jeg synes er fine mennesker, både ensomme ulver og de klassisk populære. Og jeg var nok selv den litt rare i en fin større, populær vennegjeng på ungdomsskolen .

[Virginia.]

Jeg kan en god del om mobbing på skoler likevel HI, men har kunnskapen min fra studier- dvs. fagbøker og annen litteratur på området.

 

Jeg er veldig tilhenger av strategien at ting bør tas alvorlig og tas tak i før det eskalerer, og at mobbing aldri skal "forklares" med egenskaper hos offeret.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri blitt mobbet, og jeg håper at barna mine heller aldri kommer til å bli mobbet. Jeg var elevrådsleder flere år, og hadde derfor tett dialog med lærere fra alle trinnene (vi begynte vel med elevråd i fjerdeklasse?), og følte meg utpekt som en slags inkluderingsansvarlig. Kom det nye elever var det jeg som viste de rundt, og sørget for at de ble godt tatt imot (virker kanskje veldig amerikansk, men jeg bodde bare i en middels stor bygd). Jeg tok den uformelle oppgaven veldig seriøst, og brant virkelig for at alle skulle ha det godt på skolen - ble selvfølgelig favorisert av lærerne, og jeg var den typiske flinke piken. Det gjorde meg respektert av de andre elevene. Selvfølgelig ble det sagt ting bak ryggen min, men ikke mer enn at jeg taklet det helt fint. 

Heldigvis var det lite mobbing på skolen vår, og jeg er glad for at ledelsen og lærerne på skolen jeg gikk på hadde et såpass godt samarbeid med elevrådet, og at de lot elever få ta del i alle elevens velferd på skolen. Jeg tror mange skoler har mye å lære av den skolen jeg gikk på. Det funket veldig bra å ha en åpenhet, og ikke bare la mobbingen eskalere mens andre lukket øynene, mens den som blir mobbet blir sendt til helsesøster og den som mobber sitter på rektors kontor. 

Den skolen sønnen min går på nå er ikke like gode på dette med mobbing. Heldigvis har han en oppegående lærer, så klassemiljøet hans er blant de beste på skolen. Jeg kommer likevel til å gjøre alt jeg kan for at han ikke skal bli mobbet! Han får kule klær, kule leker og får gjøre ting som er spennende og nytt, sånn at han også har noe å fortelle når andre barn forteller hvor gøy de har hatt det. 

Etter at jeg var ferdig med skolen har jeg møtt mange mennesker som har blitt mobbet, og det er grusomt å høre om hva mobbingen har betydd for livet deres :/ 
Til syvende og sist er jo vi alle ganske like, og det er synd når en filleting (feile klær, annerledeshet eller en flause, f.eks) kan ha så uendelig mye å si for et menneske. 

Anonymous poster hash: 04e3a...aff

[Musemorbr /]

Jeg er nok mer bevisst på slike ting enn foreldre som aldri har blitt mobbet. Jeg er nøye med å oppdra sønnen min til å behandle andre bra, og jeg passer så godt jeg kan på at han blir bra behandlet av andre. Da han startet i barnehagen i høst var de eldste guttene småekle med ham, fordi de mente han var så liten. Jeg overhørte det under innkjøringa. Da blandet jeg meg inn og så sørget jeg for at de fikk snakket litt sammen om interresser, og ting de kunne ha felles. Nå er han bestevenn med to av de tre guttene.

[kaksy]

Jeg er nok mer bevisst på slike ting enn foreldre som aldri har blitt mobbet. Jeg er nøye med å oppdra sønnen min til å behandle andre bra, og jeg passer så godt jeg kan på at han blir bra behandlet av andre. Da han startet i barnehagen i høst var de eldste guttene småekle med ham, fordi de mente han var så liten. Jeg overhørte det under innkjøringa. Da blandet jeg meg inn og så sørget jeg for at de fikk snakket litt sammen om interresser, og ting de kunne ha felles. Nå er han bestevenn med to av de tre guttene.

Så utrulig godt Musemor. At du klarte å snu en dårlig utvikling og lage et vennskap basert på det de hadde felles. Genialt. 

[Virginia.]

Det samme gjorde jeg da mitt barn ble litt plaget av et annet Musemor, og med barn kan heldigvis dette fungere utmerket. Vi har blitt godt kjent og de er gode venner i dag.

 

I dag husker ikke barnet mitt at det mange ganger gråt om kvelden på grunn av sårende kommentarer, og sa da de nylig hadde hatt om mobbing på skolen at hun var veldig glad for at hun aldri hadde blitt mobbet . Da fortalte jeg henne at hun selv måtte passe på å være inkluderende og si fra til voksne hvis hun så noe negativt som skjedde.