Lav inntekt..

[Anonym bruker]

ADVARSEL!!! Dette er ikke en skrytetråd. Skrevet av en bekymret mamma som føler ansvar for barna sine og livssituasjonen sin.

 

Vi har lav inntekt da jeg er uføretrygdet og mannen lavtlønnet. Mannen har planer om studier og jeg skal alltid gi alt og bruke de kreftene jeg har..  Men de neste 4-5 årene har vi inn rundt 35 000 i måneden. Med to barn i barnehage/sfo, lån og husholdning er jo ikke dette mye. Vi har også en bil uten lån som vi har lite utgifter med bortsett fra bensin og forsikring.

 

Vi har buffer/sparekonto på litt over 200 000. Bør jeg kunne senke skuldrene og tro vi kan klare oss de neste årene, gi barna våre det de trenger?

 

Jeg føler ansvar for å ha satt to barn til verden selv om mange her inne mener jeg ikke burde det som ufør. Derfor vil jeg aldri, aldri være avhengig av NAV, bortsett fra barnetrygd.

 

Noe ord, råd eller dåd fra dere? Kan jeg senke skuldrene og glede meg over livet og tilværelsen eller er det sånn at jeg BØR ha konstant dårlig samvittighet og bekymring angående økonomi?

Anonymous poster hash: 2391c...b2d

[Anonym bruker]

35000? Jeg har god lønn og min mann og jeg har ca 40000. Eier stor enebolig med 3,5 mill i lån, 2 2013-modell biler, har 3 barn, bor i Oslo og reiser på minst 2 ferier i året. Tror ikke du skal sulte med 35000

 

Anonymous poster hash: 6476e...f31

[Anonym bruker]

Det kommer selvsagt an på forbruk og utgifter generelt, men føler ikke selv vi har dårlig råd. Vi lever enkelt.

Men blir påvirket av min dårlige samvittighet fordi jeg har satt barn til verden uten å være i jobb.

Barna mine gjør meg friskere. Jeg har en god mann som jobber hardt og tar ansvar på hjemmebane.

 

Hører gjerne fra andre uføre som sliter med dårlig samvittighet overfor barna, samfunnet og ja, generelt.

Føler jeg egentlig burde slutte å leve som uføretrygdet..

 

Hi.

Anonymous poster hash: 2391c...b2d

[Anonym bruker]

Vanskelig å si noe uten å vite nivået på utgiftene deres da. Vi har mindre inntekt og her er det ikke midlertidig heller, og vi har så vi klarer oss og vel så det. Men vi har bare ett barn og bor billig.

Anonymous poster hash: a6aa8...921

[Anonym bruker]

Ah, den dårlige samvittigheten har jeg også. (Her er vi begge uføre.) Ikke pga penger, for jeg føler vi kan gi barnet det det trenger. Selvsagt er det mye vi ikke har råd til, som ny bil til 18-årsdagen eller mange tusen til egenkapital til bolig. Men det er det også mange andre som ikke får, og jeg anser ikke det som en nødvendighet.

 

Min dårlige samvittighet kommer mest av at vi ikke vil kunne være gode eksempler for barnet vårt når det gjelder arbeid, samt at det kanskje blir flaut for ham når andre spør hva foreldrene hans gjør...

Anonymous poster hash: a6aa8...921

[Anonym bruker]

Vi setter av 20 000 hver måned til regninger og da blir det rikelig til overs. Føler vi må ha mye på buffer og sparing fordi vi ikke tåler store uforutsette utgifter. Vi eier leilighet, men den er liten og vi har mye egenkapital så betaler ikke mer enn 5400 i måneden.

 

Så 15000 er det vi har disponibelt til mat, bensin og å få det til å gå rundt i hverdagen med..

 

Hi.

Anonymous poster hash: 2391c...b2d

[Anonym bruker]

 

Ah, den dårlige samvittigheten har jeg også. (Her er vi begge uføre.) Ikke pga penger, for jeg føler vi kan gi barnet det det trenger. Selvsagt er det mye vi ikke har råd til, som ny bil til 18-årsdagen eller mange tusen til egenkapital til bolig. Men det er det også mange andre som ikke får, og jeg anser ikke det som en nødvendighet.

 

Min dårlige samvittighet kommer mest av at vi ikke vil kunne være gode eksempler for barnet vårt når det gjelder arbeid, samt at det kanskje blir flaut for ham når andre spør hva foreldrene hans gjør...

 

Anonymous poster hash: a6aa8...921

 

 

Også har jeg dårlig samvittighet for å ha barnet i bhg når jeg likevel er hjemme (mest pga haugevis av uttalelser om sånt på dette forumet) selv om jeg vet at det er en nødvendighet for at jeg skal fungere for ham resten av tiden.

 

Anonymous poster hash: a6aa8...921

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis man er dårlige forbilder for barna selv om man er ufør. (Jeg er Hi)

Selv om jeg er ufør betyr det ikke at jeg har gitt opp! Jeg jobber hardt hver dag med å holde helsa i sjakk, holder hjemmet og familien i orden og skaper glede i tilværelsen vår.

 

Det er viktig å lære barn at ingen mennesker har like forutsetninger, men likt for alle er at man kan gjøre det beste ut av de kortene man har blitt gitt. Livet er ikke perfekt, men alle er like mye verdt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2391c...b2d

[Anonym bruker]

Utfra det du beskriver, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg eller ha dårlig samvittighet når det gjelder økonomi heller.

Anonymous poster hash: a6aa8...921

[Anonym bruker]

Jeg er i den heldige situasjonen å ha jobbet endel år før jeg ble syk og mannen min tjener godt også, så økonomi er ikke noe problem her.

 

Derimot sliter jeg også med "alt det andre". Enkelte antar jeg orket få barn, men ikke jobbe. Også hele tre stykker til og med... Jeg ble syk etter jeg fikk mitt tredje barn, ønsket meg egentlig fire.

 

Er veldig sosial, men skyr nå nye bekjentskaper og "fester". Alle spør hva du jobber med og når du svarer ikke noe, snur de seg og begynner prate med noen andre. Til tross for motforestillinger fra både leger og nav har dette nå medført at jeg forsøker meg i en liten stillingsprosent for å kunne ha et arbeidssted å vise til.

 

Jeg føler jeg alltid må forsvare meg om jeg viser meg utendørs for det er liksom ingen mellomting mellom sengeliggende og full jobb for folk. Utrolig slitsom tilleggsbelastning.

 

Anonymous poster hash: 4f2ca...c7a

[Anonym bruker]

Vi har 26000 inn i mnd, og det går helt greit. Vi har ikke råd til ferier eller noe, men det er helt ok. Har mat og det vi trenger.

Anonymous poster hash: ecc81...7f0

[Miamimom]

Gled deg over livet og tilværelsen - hva godt kommer det av dårlig samvittighet? Du får ikke endret noe med samvittighet uansett.

[Anonym bruker]

 

Vi setter av 20 000 hver måned til regninger og da blir det rikelig til overs. Føler vi må ha mye på buffer og sparing fordi vi ikke tåler store uforutsette utgifter. Vi eier leilighet, men den er liten og vi har mye egenkapital så betaler ikke mer enn 5400 i måneden.

 

Så 15000 er det vi har disponibelt til mat, bensin og å få det til å gå rundt i hverdagen med..

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 2391c...b2d

Vi har 4600 kr til å leve for med tre barn. Dette er til mat og klær. Tror dere overlever..

 

Anonymous poster hash: a65b3...e3f