Vekt og barn. Husk hvor sårbare de er.

[Anonym bruker]

Jeg var et hode høyere enn alle mine klassekamerater (og mer ifht noen) og jeg glemmer aldri at jeg var 54 kg, men sa jeg var 52 kg da jeg var 11-12 år. Vi veide oss i forbindelse med en matteoppgave, og jeg skammet meg fælt over å være tyngst, selv om jeg var lengst og eldst (januar). Jeg var ikke overvektig, kun kraftig, veldig sterk og muskuløs. Det var relativt lite kroppsfokus i miljøet, men likevel opplevde jeg hardt hvor sårbar man er i den alderen. Vekten til den nest tyngste var 48 og det var et langt stykke ned til nestemann igjen. Dette er brent inn i hukommelsen min, og det gjorde noe med meg.

 

Jeg var ellers av de beste i mange idretter og rett så skoleflink. For å ikke stikke meg ut på så mange områder (høyden og størrelsen holdt i massevis), så gjorde jeg meg "dummere" enn jeg var. Dvs at jeg ble en som hadde som mål å få karakteren M, 4 eller 5 istedet for S og 6. Først etter passerte 30 har jeg funnet ut at jeg ikke har noe å tape på å ta ut potensialet mitt og å være så flink jeg kan. Men det er altfor sent.

 

Dette var en lang avstikker fra temaet "hvor gamle er barna ved ca 25 kg", men det jeg vil frem til er at det skal så utrolig lite til for å skape dårlige følelser knyttet til vekt og kropp. Vi har et stort ansvar som foreldre til å gi barna våre sunne følelser og holdninger knyttet til kroppen sin, og den ballasten må vi gi de tidlig.

 

Jeg har ikke deltatt i eller fulgt fotballfruedebatten noe særlig, men selv om jeg ikke er tilhenger av janteloven så synes jeg at hun burde være sitt ansvar bevisst overfor alle de som har et problematisk forhold til mat og kropp. Selv om jeg vet bedre så velter de gamle, sterke følelsene fra f.eks. veiingen i femte klasse opp igjen når hun postet det bildet. Kropp er jo en sentral del av konseptet hennes, og det kan ha en svært negativ effekt på mange.

 

Anonymous poster hash: f7c7b...982

[Bustetroll]

Sant sant.. Og INGEN skoler skal veie barn!!! Det er så grusomt som det kan bli. Inne hos helsesøster, greit, men ikke felles. 
Jeg ble tatt med og veid av mamma, fordi jeg var overvektig som barn.. Det er verste jeg har vært med på i mitt liv tror jeg.. Det var som å få høre "Du er ikke normal, du er FEIL". 

[Anonym bruker]

Men lærdommen her må jo være å prate om det!

Hvis du hadde sagt til læreren eller foreldrene hvor ille det føltes for deg, kunne du og hele klassen lært om at muskler veier mer enn fett, om aksept for mange slags kroppstyper, om at verdien av et menneske overhodet ikke er knyttet til kroppen i det hele tatt osv osv.

 

Anonymous poster hash: d9297...32b

[Anonym bruker]

De fleste barn vil nok ikke være så refekterte eller tørre å snakke om det. Jeg visste vel innerst inne at det var sånn, men jeg fikk en stemme som fortalte meg at jeg var veldig annerledes den dagen. Det siste jeg ville ha var mer oppmerksomhet rundt dette. Vet ikke hvordan de andre i klassen husker dette, men jeg husket i alle fall vekten på sikkert de fleste av alle tjue i klassen i mange år. Husker at vi regnet ut gjennomsnittsvekten og såg på medianen og slikt. Det hadde sikkert vært ille å se på høyden også, selv om jeg stort sett var både komfortabel og dels stolt av å være den lengste. Sikkert ikke kult å være den korteste (gutten) for eksempel. Barn er veldig flinke til å føle seg feil.

 

Anonymous poster hash: f7c7b...982

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Hadde et slikt prosjekt vi også, men vi målte høyde og vekt. Jeg var, sammen med en annen jente, den laveste i klassen. Og det skilte 11 kg på oss selv om vi var like høye. Hun var tynn som en strek mens jeg var på den lubne siden. Det endte med at hun ble mobbet for det, og i spissen stod den jenta som var tyngst (og høyest) i klassen. Sikkert en måte å få fokus bort fra seg selv.

 

Jeg fikk ofte kommentarer på kroppen min, spesielt mormor og tante. Jeg var så bred over hoftene, hadde så stor rumpe osv. Og jeg husker en gang det var ei som spurte hva jeg veide. 42 kg sa jeg, noe som var helt sant, og hun sa at det nekter hun å tro på. Jeg måtte veie mye mer enn det (var 1.36 høy). Sånne små kommentarer brenner seg fast i hukommelsen. Skjønner ikke hvorfor man skal diskutere barns vekt. Livsstil derimot må være greit å diskutere. Det er godt å bevege seg.

 

Jeg endte iallefall opp med bulimi og hjertesvikt. Er heldigvis blitt frisk, men tenker på alle de som får uopprettelige skader på grunn av spiseforstyrrelser.

Anonymous poster hash: 5114f...047

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte å spise etter klokken 6, og ikke spise godteri, fordi jeg hadde begynt å legge på meg så mye. Det jeg hørte var: "Du er ikke bra nok." Gjett hva det gjorde med selvfølelsen min. Som igjen førte til trøstespising, så det hjalp jo mye.

 

Det hadde vært så enkelt som å si at jeg ikke fikk godteri fordi det ikke er bra for tennene. Jeg hadde trodd på det.

Anonymous poster hash: 1ac38...cf3

[Anonym bruker]

Den motsatte effekten skal man ikke undervurdere. Og om man spiser for mye - er det noen som lurer på hvorfor? Ingen vet hvorfor Jeppe drikker.

 

Anonymous poster hash: f7c7b...982

[Anonym bruker]

Vil bare skyte inn, ettersom jeg er Hi i tråden " hvor gamle er barn ca ved 25kg". Jeg spurte for å vite hvor lenge jeg kan ha en barnestol i bil, så vet du det også

 

Anonymous poster hash: 10a2c...64e

[Anonym bruker]

Godt å vite! HI her.

 

Anonymous poster hash: f7c7b...982